Kjemien ?

[FGT]

Er det da ikke slik, at en depresjon hinder deg å bli forelsket i noen, eller å vite hvem du kan passe sammen med, nettopp fordi kjemien er i ubalanse, og dermed føler en heller ikke kjemien mellom seg, og heller ikke siden klarer å bygge opp noe følelsemessig forhold, hvis depresjonen blir værende, eller kronisk. ? Snakker av egen efaring.

[Gjest Mirakelet]

Jeg har i alle fall hørt at man ikke kan elske/bli glad i noen før man lærer å elske/bli glad i seg selv... og det at man ikke har det godt med seg skal kan sperre en litt fra å åpne hjertet sitt og falle for noen... og om man finner noen så kan det være man finner dem av feil grunn - at de skal være til trøst for noe...

En bør arbeide med seg selv og få det godt med seg selv før man finner kjærligheten, ikke gå rundt og tro at bare en finner kjærligheten blir man lykkelig igjen.

[Gjest qigong]

Hvis jeg forstår deg riktig nå, så mener du kjemien som er forstyrret ved en depresjon, kontra den kjemien som oppstår mellom to som er forelsket?

Ingenting i veien for å bli forelsket om man er deprimert, men jeg har problemer de gangene jeg blir sengeliggende, med å se noe positivt i noenting, inkl. min mann.

Men, ved lett, moderat depresjon har jeg fortsatt følelser, og kjemien stemmer.

Forsto jeg deg rett nå`?

[Gjest J31!]

Et av symptomene på depresjon er jo nettopp dette med likegyldigheten - at en mister følelsene for andre...

[FGT]

Jeg har i alle fall hørt at man ikke kan elske/bli glad i noen før man lærer å elske/bli glad i seg selv... og det at man ikke har det godt med seg skal kan sperre en litt fra å åpne hjertet sitt og falle for noen... og om man finner noen så kan det være man finner dem av feil grunn - at de skal være til trøst for noe...

En bør arbeide med seg selv og få det godt med seg selv før man finner kjærligheten, ikke gå rundt og tro at bare en finner kjærligheten blir man lykkelig igjen.

Føler at dette ikke gjelder meg, det du skriver der, men så sant så sant som du sier, når du tar frem den mer psykologisk siden av dette med forhold, en det medisinske, som jeg mener dette dreier seg om. Men nå det er sagt, så er selvfølelse, eller selvbilde selvfølgelig viktig. Ekte kjærlighet ser jeg mer eller mindre atskilt fra dette, for den har ikke så mye med kjemi å gjøre, for den styres mer av et godt motiv, ønske, og innstilling. Men alt blir tyngre når en er deprimert, selvfølgelig.

[FGT]

Hvis jeg forstår deg riktig nå, så mener du kjemien som er forstyrret ved en depresjon, kontra den kjemien som oppstår mellom to som er forelsket?

Ingenting i veien for å bli forelsket om man er deprimert, men jeg har problemer de gangene jeg blir sengeliggende, med å se noe positivt i noenting, inkl. min mann.

Men, ved lett, moderat depresjon har jeg fortsatt følelser, og kjemien stemmer.

Forsto jeg deg rett nå`?

Mulig jeg svarte på på feil innlegg, men jeg tenkte først og fremst på di følelsene som har med forelskelse å gjøre, men også kjemien mellom to mennesker. Forskere har jo funnet ut at det er seretoninet i hjernen som styrer de følelsene når en blir forelsket.

Samme som en rus. Om en passer i sammen, er jo noe helt annet, for da sier en at kjemien må stemme. Denne kjemien blir det også et problem med mener jeg, hvis en skulle være sykelig depremert. Kanskje vi snakker litt forbi hverandre her, eller ?

[FGT]

Et av symptomene på depresjon er jo nettopp dette med likegyldigheten - at en mister følelsene for andre...

Ja nettopp !

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil tro at depresjon står i veien for følelser en får som forelsket.

[FGT]

Jeg vil tro at depresjon står i veien for følelser en får som forelsket.

Det tror jeg også, kan ikke se at det kan være noe annet ?