NHD og andre -Personlighets forstyrrelse

[Gjest Forstyrra 33 åring]

Hei

Jeg er en gutt som har opplevd 33 år,desverre har ikke alle av disse årene vært like lykkelige.

Allerede på barneskolen begynte det å skje ubehagelige ting som mobbing og utfrysning fra andre.Jeg skal ikke si att jeg ikke hadde noen venner,men de kan du nok telle på to fingre.

Når jeg kom i 4-5 klasse var det også mer fysisk mobbing som mindre alvorligere ting som å bli dultet borti til å bli kastet i pisserenna på guttetoalettet,noe som selvfølgelig har satt sine spor i en ung guttesjel.

I senere år fortsatte problemene når jeg kom på ungdomsskolen og da øket den fysiske mobbingen og jeg begynte å spille syk for å slippe skolen,noen ganger fungerte det og andre ganger ikke.

En gang ble jeg slått helt uprovosert i ryggen med ett slikt stativ som man legger staven på når man hopper høyde,jeg mistet pusten og besvimte...så også ungdomsskole tiden har brent seg fast i sjelen.

Så kom videregående da..glad for att jeg kom meg vekk litt,men det hjalp fint lite da noen av mobberne kom på samme skole var løpet allerede kjørt for meg,nå ble mobbingen enda værre fysisk.

Jeg kunne bli holdt fast av flere elever og skrudd fast med genseren i store tvinger vi hadde på "mekken" ..da spyttet de på meg,helte jernspon og olje nedover ryggen min å gnidde det inn.

Ingen lærere brydde seg i noen av disse årene,og jeg priset meg lykkelig for att jeg her kunne skulke skolen og heller komme meg vekk fra skolen..noe som selvfølgelig førte til dårlig skolegang og stryk i nesten alle fag på videregående.

Alt dette har ført til att jeg i dag har store problemer med min psyke og har fått diagnosen personlighetsforstyrrelse og angst.

Jeg har hatt rundt 10 forskjellige arbeidsgivere og ingen av dem har jeg klart å fungere i mere en maks ett år før jeg blir så sliten og psykisk nedbrutt av alle tanker og følelser att jeg går rett i stå.......slik har jeg hatt det nå siden 1994 da skolen var ferdig.

Nå har jeg gjennomført en periode med attføring uten noe bedring og er nå inne i en ny periode med attføring,denne går ut på skole 2 dager i uka og uttplassering 2 dager i uka jeg føler nå att tankene og følelsene igjen er på vei mott klippekanten og har kontaktet min fastlege og fikk truxal mot angsten min.

Jeg har nå tenkt å søke om 50% uførepensjon da jeg nå har kommet frem til att jeg bør stikke fingeren i jorda og innse att en 100% stilling ikke er en mulighet for meg i fremtiden,,,for det er en av mine store bekymringer..jeg vet jo av egen erfaring hvor fort jeg blir utslitt psykisk og da er veggen nær.....

Bare det å ha håpet om å kanskje bli innvilget 50%uførepensjon kjennes som en stor lettelse i hodet og følelser.

Jeg kan jo også fortelle att jeg ble erklært tjenesteudyktig i førstegangstjenesten pga psykiske problemer...

Mitt spørsmål til NHD og dere andre her inne blir da følgende:

A

Min familie er også hardt belastet når det gjelder psykiske problemer jeg kan nevne både fullbyrdet selvmord,selvmordsforsøk,drikke problemer pga psykiske problemer .

Jeg har også ett selvmordsforsøk på min samvittighet......

Tror dere att jeg kan bli kvitt mine psykiske problemer eller er de kommet for å bli ?

B

Hva gjør jeg om attføringsopplegget blir for tungt for meg..skal jeg da bare legge ned stridsøksa og vise alle att jeg har driti meg ut nok en gang?

C

Tror dere att det er riktig av meg å kalle en spade for en spade og søke om 50% uførepensjon ?

D

Hvilke medisiner er best for angst og depresjon..glad for å høre erfaringer

Håper noen kan gidde og lese dette lange innlegget og komme med meninger og gode råd...for det trenger jeg .

[Gjest VannLilja29]

Hei.

Din historie er veldig lik min. Jeg ble også mobbet på skolen, mest utfrysing, men veldig vondt.

Jeg fikk diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse for 6 år siden.

Jeg hadde diagnosen frem til ca 1 år siden da jeg ble friskmeldt etter 2 år med gruppe terapi og hard jobbing med meg selv.

Så svaret på spm A er: Jo, du kan bli frisk. Jeg ville gi deg navnet på en bok, selvhjelps bok for mennesker med pf, men finner den ikke nå, og husker ikke hva den het. Jeg kommer tilbake med dette når jeg finner den. Det at mange i familien din har slitt med psyken er nok en av grunnene til at du sliter, men det betyr ikke at du er dømt for livet.

B Du har ikke driti deg ut om ting blir for tungt for deg og du sier i fra. Det er bra at du er ærlig. Jeg håper du har noen å drøfte dette med som kjenner deg.

C Ja, om du virkelig kjenner at det er umulig, så ja.

(Med meg så var ting så ustabilt, opp og ned at jeg ikke egentlig visste hva jeg ville. Jeg hadde noe problemer med å vite hvem jeg selv var også da. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte prøve å jobbe 100% før jeg kunne få uføretrygd. Nå har jeg en 100% fast jobb og trives med det. Selvsagt er det ikke alltid lett, noen dager er det helt jævlig.. men jeg har ikke så mye med mennesker å gjøre i jobben da, det er kun mine 8 kolleger jeg trenger å relatere meg til, så det går i grunnen ok)

D Der har jeg ingen erfaring. Det er kanskje lurt å skrive en ny tråd på det spm. om erfaring med medisiner mot depresjon og angst, for når folk ser overskriften og ikke har noe erfaring med pf tror de kanskje de ikke har noe å bidra med.

(Jeg slutta tidlig med med. Jeg var innen behandlings systemet fra jeg var 17, men fikk ikke korrekt diagnose før jeg var 23. Derfor var medisinene jeg fikk ikke helt bra kan man si... Jeg fikk anbefalt truxal mot angst da jeg spurte her på forumet for noen mnd siden. Det ble aldri til at jeg prøvde for jeg har så dårlig erfaring med med. Men når det er sagt så anbefaler jeg deg å ta medisiner så lenge du har behov for det, og håper noen andre kan bidra litt mer med sin erfaring...)

[Gjest forstyrra 33 åring]

Hei.

Din historie er veldig lik min. Jeg ble også mobbet på skolen, mest utfrysing, men veldig vondt.

Jeg fikk diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse for 6 år siden.

Jeg hadde diagnosen frem til ca 1 år siden da jeg ble friskmeldt etter 2 år med gruppe terapi og hard jobbing med meg selv.

Så svaret på spm A er: Jo, du kan bli frisk. Jeg ville gi deg navnet på en bok, selvhjelps bok for mennesker med pf, men finner den ikke nå, og husker ikke hva den het. Jeg kommer tilbake med dette når jeg finner den. Det at mange i familien din har slitt med psyken er nok en av grunnene til at du sliter, men det betyr ikke at du er dømt for livet.

B Du har ikke driti deg ut om ting blir for tungt for deg og du sier i fra. Det er bra at du er ærlig. Jeg håper du har noen å drøfte dette med som kjenner deg.

C Ja, om du virkelig kjenner at det er umulig, så ja.

(Med meg så var ting så ustabilt, opp og ned at jeg ikke egentlig visste hva jeg ville. Jeg hadde noe problemer med å vite hvem jeg selv var også da. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte prøve å jobbe 100% før jeg kunne få uføretrygd. Nå har jeg en 100% fast jobb og trives med det. Selvsagt er det ikke alltid lett, noen dager er det helt jævlig.. men jeg har ikke så mye med mennesker å gjøre i jobben da, det er kun mine 8 kolleger jeg trenger å relatere meg til, så det går i grunnen ok)

D Der har jeg ingen erfaring. Det er kanskje lurt å skrive en ny tråd på det spm. om erfaring med medisiner mot depresjon og angst, for når folk ser overskriften og ikke har noe erfaring med pf tror de kanskje de ikke har noe å bidra med.

(Jeg slutta tidlig med med. Jeg var innen behandlings systemet fra jeg var 17, men fikk ikke korrekt diagnose før jeg var 23. Derfor var medisinene jeg fikk ikke helt bra kan man si... Jeg fikk anbefalt truxal mot angst da jeg spurte her på forumet for noen mnd siden. Det ble aldri til at jeg prøvde for jeg har så dårlig erfaring med med. Men når det er sagt så anbefaler jeg deg å ta medisiner så lenge du har behov for det, og håper noen andre kan bidra litt mer med sin erfaring...)

Takk for svar vannLilja29

Det er godt å høre fra andre som også har opplevd lignende ting.

Jeg har noen som jeg betror meg til om min sittuasjon,men det er begrenset hva de forstår.

Jeg er nå så opphengt i om jeg kan få innvilget 50% uførepensjon att det nesten går litt over styr.

Det er så mange kilo eller egentlig tonn som blir løftet av mine skuldre om det går i orden...

[Gjest VannLilja29]

Takk for svar vannLilja29

Det er godt å høre fra andre som også har opplevd lignende ting.

Jeg har noen som jeg betror meg til om min sittuasjon,men det er begrenset hva de forstår.

Jeg er nå så opphengt i om jeg kan få innvilget 50% uførepensjon att det nesten går litt over styr.

Det er så mange kilo eller egentlig tonn som blir løftet av mine skuldre om det går i orden...

Jeg synes du skal snakke med NAV. Kanskje er det noe legen din eller behandler/ tidligere behandler kan bidra med, i forhold til legeerklæring til søknaden om uføretrygd. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg siden det er så viktig for hverdagen din.

Boka jeg nevnte heter: Gjennvinn livet ditt av Jeffery J. Young Ph.D. og Janet S. Klasko Ph.D. Den handler om å bryte negative mønstre så du kan ha det bra med deg selv. Verdt å ta en titt.

Jeg syntes den var veldig nyttig.

De har den sikkert på et bibliotek i nærheten av deg.

Om jeg kunne dette med å legge ved link til innlegg, så skulle jeg lagt med en link ang boka

hilsen

[jarings75]

Jeg synes du skal snakke med NAV. Kanskje er det noe legen din eller behandler/ tidligere behandler kan bidra med, i forhold til legeerklæring til søknaden om uføretrygd. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg siden det er så viktig for hverdagen din.

Boka jeg nevnte heter: Gjennvinn livet ditt av Jeffery J. Young Ph.D. og Janet S. Klasko Ph.D. Den handler om å bryte negative mønstre så du kan ha det bra med deg selv. Verdt å ta en titt.

Jeg syntes den var veldig nyttig.

De har den sikkert på et bibliotek i nærheten av deg.

Om jeg kunne dette med å legge ved link til innlegg, så skulle jeg lagt med en link ang boka

hilsen

Hei VannLilja29

Takk for boktipset..skal sjekke ut den jeg :-)

Jeg har heldigvis en fastlege som forstår meg og vet også om andre familie medlemers problemer(han er deres lege også)

Det kan være en fordel,han skal hjelpe meg med å skrive en legeerklæring så får jeg bare krysse alt jeg har og håpe det går bra...ellers så vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre....da tror jeg att jeg kommer til og miste kontrollen og rett og slett gli inn i min egen verden....

Men uansett hva fastlegen sier så har jo nav sin egen lege som de selv bruker..og sier han noe annet så er det jo han de høre på..sukk