Sykdomsutvikling?

3. januar 2009

Hei! Jeg sitter her og tenker på hvordan jeg har kunnet bli så syk, så lenge (7 år), som jeg nå har blitt.

Har hatt to lengre perioder i livet tidligere hvor jeg var syk og ikke oppsøkte/fikk hjelp av lege.

Fikk diagnosen bipolar lidelse 2, for ca 3 år siden og startet da med medisiner mot dette. Før det fikk jeg forskjellige AD i 3-4 år grunnet depresjon og ptsd.

1. Hvis jeg hadde fått diagnosen bipolar tidligere, ville jeg sannsynligvis ha blitt raskere frisk i denne perioden?

2. Kan AD ha utløst/forverret sykdommen slik at jeg nå svinger raskere? Har mange svingninger pr. år, mere merkbart styrke.

3. Som beskrevet nedenfor er det meget vanskelig å finne noen medisiner for meg. Finnes det egentlig håp for sånne som meg?

4. Mine "perioder" har vart i flere år. Første gangen en depresjon fra jeg var 13-15 år. Litt opp og ned innimellom også, men greide å holde meg i arbeid selv om jeg sov hele tiden på fritiden. Neste "periode" da jeg var ca 26 år, etter barnefødsel. Oppsøkte lege som trodde det var noe fysisk galt, ingen behandling da heller for det som sannsynligvis var en depresjon som varte i 2-3 år. Hypomani innimellom. Nå har jeg vært opp og ned, som nevnt i hele 7 år. Er dette vanlig ved bipolar 2? Kan den gå over til å bli kronisk, at jeg aldri mere blir frisk ?

5. Jeg har ptsd. Kan det være denne som ligger "under" og forverrer den bipolare sykdommen? Jeg tåler jo ingenting før jeg blir syk, litt stress gjør meg verre.

6. Hvordan kan jeg leve meg å leve med dette?

4. januar 2009

Hmm - akkurat i kveld har jeg ikke nok konsentrasjon til at jeg helt husker alle spørsmålene dine, Men skal likevel prøve å gi deg noen svar.

Jeg var en del av "systemet" i 11 år med forskjellige diagnoser og terapiframstøt før jeg endelig fikk diagnosen bipolar affektiv lidelse INA (ikke nærmere angitt). Da den diagnosen kom på bordet, falt det meste på plass for meg. Fikk meds som funket bra, lærte meg å forholde meg til verden og ikke minst meg selv på en helt annen måte.

Dette er nå 6,5 år siden og det har vært stabile år - i hvert fall stabile i forhold til hvordan mitt voksne liv har vært. Det var jo noen sykdomsår før jeg kom inn i systemet også...

Du spør om dette blir en kronisk tilstand. Vel, jeg ser på BP som en kronisk sykdom. Noen blir friske, men det er de færreste. Likevel betyr ikke det at man kronisk går rundt med disse frustrerende symptomene hele tiden.

Jeg er ikke flat, men svinger såkalt normalt, og noen få ganger svinger jeg også utenfor dette. Meds tror jeg jeg har innfunnet meg med, selv om jeg i hvert fall en gang i året må prøve nye kombinasjoner.

Lurer på om jeg har skrevet meg ut på viddene nå?

4. januar 2009

Hmm - akkurat i kveld har jeg ikke nok konsentrasjon til at jeg helt husker alle spørsmålene dine, Men skal likevel prøve å gi deg noen svar.

Jeg var en del av "systemet" i 11 år med forskjellige diagnoser og terapiframstøt før jeg endelig fikk diagnosen bipolar affektiv lidelse INA (ikke nærmere angitt). Da den diagnosen kom på bordet, falt det meste på plass for meg. Fikk meds som funket bra, lærte meg å forholde meg til verden og ikke minst meg selv på en helt annen måte.

Dette er nå 6,5 år siden og det har vært stabile år - i hvert fall stabile i forhold til hvordan mitt voksne liv har vært. Det var jo noen sykdomsår før jeg kom inn i systemet også...

Du spør om dette blir en kronisk tilstand. Vel, jeg ser på BP som en kronisk sykdom. Noen blir friske, men det er de færreste. Likevel betyr ikke det at man kronisk går rundt med disse frustrerende symptomene hele tiden.

Jeg er ikke flat, men svinger såkalt normalt, og noen få ganger svinger jeg også utenfor dette. Meds tror jeg jeg har innfunnet meg med, selv om jeg i hvert fall en gang i året må prøve nye kombinasjoner.

Lurer på om jeg har skrevet meg ut på viddene nå?

Nei, du havnet ikke helt på vidda nei :-). Jeg vet selve lidelsen er kronisk, men bpolare har jo perioder med sykdom og kan være frisk i mange år, så med meg.

Lurte på om siden denne "perioden" har vart i 7 år om det er håp om å få noen friske år igjen, at sykdomsperioden vil gi seg? Sikkert vanskelig å svare på da.

Jeg kunne tenkt meg å få et sånn realistisk og ærlig svar i forhold til prognose når symptomer og sykdom er sånn som hos meg. Mulig det er meg som er helt på vidda nå :-)

Takk for at du svarte, godt å høre om noen som det går bra med etter mange år. Det gir håp, noe jeg trenger ganske mye av akkurat nå. Er sliten av å kjempe, opp og ned, smile til alle når jeg helst vil rope :-(.

Unnskyld sytingen, skal "ta meg sammen" :-)