Til folk på vei til frisk

[Gjest Bartelomeus]

Vil høre om det er noen som har blitt frisk fra psykisk lidelse uten medisiner?

Eller som jobber med å bli frisk uten medisiner?

Har ikke noe imot medisinering, jeg bare er en av de som ikke tør å ta de og vil vite om det er en annen vei ut av psykisk ubalanse.

[Gjest om ikke frisk,så mye bedre]

antidepressive hjalp ikke på meg,men er likevel over depresjonene.har riktignok fortsatt samtale-terapi,men det gjelder andre problem-områder enn depresjon.

hadde ikke særlig bivirkninger på AD,stort sett,men de ga rett og slett ikke effekt.

[Gjest frisk og glad]

Jeg hadde tidligere flere diagnoser, blant annet Bipolar og ADHD. Og jeg brukte mange typer medisiner. Har nok prøvd det meste av antidepressiva i tillegg til Ritalin m.m for adhd. Hverdagen min besto i å tenke medisin, diagnoser, utredning og jeg hadde alltid time et eller annet sted. Jeg har vært utredet for det meste av psykiske og somatiske lidelser. Jeg fikk etterhvert uføretrygd og man regnet med at jeg ble varig trygdet. Jeg var på en måte fanget av diagnoser, behandling og medisin. Dette var hverdagen og jeg gledet meg over alt nytt som dykket opp i forhold til meg selv og min helse. Jeg følte det nesten som jeg svevde på en sky når jeg fikk Bipolar, og da jeg fikk adhd hadde jeg lyst til å synge i gatene.

Så ble jeg omsider lei av alt dette, eller kanskje jeg våknet opp av medisnrusen? Ikke vet jeg, men jeg fikk lyst til å være vanlig menneske. Å glede meg over andre ting en sykdom. Jeg sluttet hos psykologen, kuttet all medisin fikk meg jobb og et LIV.

Dette er flere år siden. Jeg er fremdeles helt frisk, aldri hatt et snev av tilbakefall av noe. Koser meg på jobben og lever et helt normalt liv. Og det var for meg så enkelt at jeg bare bestemte meg.

[Gjest Geir]

Jeg hadde tidligere flere diagnoser, blant annet Bipolar og ADHD. Og jeg brukte mange typer medisiner. Har nok prøvd det meste av antidepressiva i tillegg til Ritalin m.m for adhd. Hverdagen min besto i å tenke medisin, diagnoser, utredning og jeg hadde alltid time et eller annet sted. Jeg har vært utredet for det meste av psykiske og somatiske lidelser. Jeg fikk etterhvert uføretrygd og man regnet med at jeg ble varig trygdet. Jeg var på en måte fanget av diagnoser, behandling og medisin. Dette var hverdagen og jeg gledet meg over alt nytt som dykket opp i forhold til meg selv og min helse. Jeg følte det nesten som jeg svevde på en sky når jeg fikk Bipolar, og da jeg fikk adhd hadde jeg lyst til å synge i gatene.

Så ble jeg omsider lei av alt dette, eller kanskje jeg våknet opp av medisnrusen? Ikke vet jeg, men jeg fikk lyst til å være vanlig menneske. Å glede meg over andre ting en sykdom. Jeg sluttet hos psykologen, kuttet all medisin fikk meg jobb og et LIV.

Dette er flere år siden. Jeg er fremdeles helt frisk, aldri hatt et snev av tilbakefall av noe. Koser meg på jobben og lever et helt normalt liv. Og det var for meg så enkelt at jeg bare bestemte meg.

Det var flott å høre! :-)

[bibben]

Jeg hadde tidligere flere diagnoser, blant annet Bipolar og ADHD. Og jeg brukte mange typer medisiner. Har nok prøvd det meste av antidepressiva i tillegg til Ritalin m.m for adhd. Hverdagen min besto i å tenke medisin, diagnoser, utredning og jeg hadde alltid time et eller annet sted. Jeg har vært utredet for det meste av psykiske og somatiske lidelser. Jeg fikk etterhvert uføretrygd og man regnet med at jeg ble varig trygdet. Jeg var på en måte fanget av diagnoser, behandling og medisin. Dette var hverdagen og jeg gledet meg over alt nytt som dykket opp i forhold til meg selv og min helse. Jeg følte det nesten som jeg svevde på en sky når jeg fikk Bipolar, og da jeg fikk adhd hadde jeg lyst til å synge i gatene.

Så ble jeg omsider lei av alt dette, eller kanskje jeg våknet opp av medisnrusen? Ikke vet jeg, men jeg fikk lyst til å være vanlig menneske. Å glede meg over andre ting en sykdom. Jeg sluttet hos psykologen, kuttet all medisin fikk meg jobb og et LIV.

Dette er flere år siden. Jeg er fremdeles helt frisk, aldri hatt et snev av tilbakefall av noe. Koser meg på jobben og lever et helt normalt liv. Og det var for meg så enkelt at jeg bare bestemte meg.

Jeg blir skikkelig glad over å lese om historier som denne fra deg! Det gir masse, masse håp!

Det sier meg også noe om hvor viktig det er å forsøke "å stå på egne ben" på et tidspunkt; det å stole på sin egen fornemmelse av å ha blitt frisk.

Det skal virkelig stor grad av styrke til for å overbevise omgivelsene/behandlingsapparatet om at behandlingen har hatt god effekt, og at den nå er overflødig.

Beste hilsener fra

[Gjest imzedimze]

eh, jeg er helt frisk, jeg studerer fulltid og jeg jobber, men jeg tar en tablett litium på morgen og en på kveld, er det noe galt med det da?????

[Gjest imzedimze]

Jeg hadde tidligere flere diagnoser, blant annet Bipolar og ADHD. Og jeg brukte mange typer medisiner. Har nok prøvd det meste av antidepressiva i tillegg til Ritalin m.m for adhd. Hverdagen min besto i å tenke medisin, diagnoser, utredning og jeg hadde alltid time et eller annet sted. Jeg har vært utredet for det meste av psykiske og somatiske lidelser. Jeg fikk etterhvert uføretrygd og man regnet med at jeg ble varig trygdet. Jeg var på en måte fanget av diagnoser, behandling og medisin. Dette var hverdagen og jeg gledet meg over alt nytt som dykket opp i forhold til meg selv og min helse. Jeg følte det nesten som jeg svevde på en sky når jeg fikk Bipolar, og da jeg fikk adhd hadde jeg lyst til å synge i gatene.

Så ble jeg omsider lei av alt dette, eller kanskje jeg våknet opp av medisnrusen? Ikke vet jeg, men jeg fikk lyst til å være vanlig menneske. Å glede meg over andre ting en sykdom. Jeg sluttet hos psykologen, kuttet all medisin fikk meg jobb og et LIV.

Dette er flere år siden. Jeg er fremdeles helt frisk, aldri hatt et snev av tilbakefall av noe. Koser meg på jobben og lever et helt normalt liv. Og det var for meg så enkelt at jeg bare bestemte meg.

snåleste jeg noen gang har lest. hadde du en slags type personlighetsforstyrrelse i virkeligheten da eller?

lykkelig over å få diagnoser og hverdagen bestod av timer og medisiner osv høres helt snålt ut...no offence...

[Gjest anna k]

Det spørs helt hva som er årsaken til den psykiske ubalansen. For noen er det mulig å komme seg videre uten medisiner,for andre er det mer nødvendig med medisiner.

Målet er vel et mest mulig leveverdig liv spør du meg, enten det er med eller uten.

[Gjest vingla]

jeg har gått på antidepressiver og til psykolog,uten så veldig stor effekt.men så begynte jeg på uttrykksterapi for snat et år siden.dette har reddet meg.jeg har nå sluttet med medisiner også.er selvsagt ikke frisk.men jeg har aldri kjent meg så bra før, i hele mitt liv som akkurat nå.det er så merkelig:)

[Gjest frisk og glad]

snåleste jeg noen gang har lest. hadde du en slags type personlighetsforstyrrelse i virkeligheten da eller?

lykkelig over å få diagnoser og hverdagen bestod av timer og medisiner osv høres helt snålt ut...no offence...

Dette er desverre hverdagen til mange som sliter..man finner en slags glede i diagnoser, en bekreftelse på at man er syk. Skjønner at dette hørtes snålt ut, men jeg kan bare bekrefte at slik var det.

[Gjest Bartelomeus]

eh, jeg er helt frisk, jeg studerer fulltid og jeg jobber, men jeg tar en tablett litium på morgen og en på kveld, er det noe galt med det da?????

Å det var virkelig ikke et innlegg mot medisiner. Det er helt suverent at du får hjelp til å leve så friskt med medisin. Jeg ville bare høre om noen hadde erfaringer fra å bli frisk uten, da jeg ikke har lyst til å ta medisin.

Glad for at du har det så bra:)

Masse klemmer

[Gjest Bartelomeus]

Tusen takk for svar!

Jeg skal begynne med "uttrykksterapi" i morgen faktisk. Egenterapi da.. Jeg begynner på dansing igjen, selv om jeg nesten ikke henger sammen..

Men når jeg danser er det som om kroppen min snakker et ærlig språk, jeg får uttrykt intense følelser jeg ellers ikke klarer å sette ord på.

Takk for håp blandt svarene. Jeg tror virkelig de som er eller har gått igjennom psykisk sykdom er svært vise mennesker.

Superkos ut til alle dere!

[Gjest vingla]

Tusen takk for svar!

Jeg skal begynne med "uttrykksterapi" i morgen faktisk. Egenterapi da.. Jeg begynner på dansing igjen, selv om jeg nesten ikke henger sammen..

Men når jeg danser er det som om kroppen min snakker et ærlig språk, jeg får uttrykt intense følelser jeg ellers ikke klarer å sette ord på.

Takk for håp blandt svarene. Jeg tror virkelig de som er eller har gått igjennom psykisk sykdom er svært vise mennesker.

Superkos ut til alle dere!

det er bra!

ja jeg anbefaler uttrykksterapi på det sterkest til alle:)

dans er en fantastisk ting ja:)lykke til så mye!

[Gjest Bartelomeus]

Jeg hadde tidligere flere diagnoser, blant annet Bipolar og ADHD. Og jeg brukte mange typer medisiner. Har nok prøvd det meste av antidepressiva i tillegg til Ritalin m.m for adhd. Hverdagen min besto i å tenke medisin, diagnoser, utredning og jeg hadde alltid time et eller annet sted. Jeg har vært utredet for det meste av psykiske og somatiske lidelser. Jeg fikk etterhvert uføretrygd og man regnet med at jeg ble varig trygdet. Jeg var på en måte fanget av diagnoser, behandling og medisin. Dette var hverdagen og jeg gledet meg over alt nytt som dykket opp i forhold til meg selv og min helse. Jeg følte det nesten som jeg svevde på en sky når jeg fikk Bipolar, og da jeg fikk adhd hadde jeg lyst til å synge i gatene.

Så ble jeg omsider lei av alt dette, eller kanskje jeg våknet opp av medisnrusen? Ikke vet jeg, men jeg fikk lyst til å være vanlig menneske. Å glede meg over andre ting en sykdom. Jeg sluttet hos psykologen, kuttet all medisin fikk meg jobb og et LIV.

Dette er flere år siden. Jeg er fremdeles helt frisk, aldri hatt et snev av tilbakefall av noe. Koser meg på jobben og lever et helt normalt liv. Og det var for meg så enkelt at jeg bare bestemte meg.

Så vanvittig bra å lese. Gir meg skikkelig håp inni magen. Takk for at du delte dette.

Minner meg om noe. Da jeg var 18 fikk jeg betennelser i ryggen, de forplantet seg, jeg gikk til MANGE leger, fikk sterke medisiner mm. Til slutt ble jeg sengeliggende og på sykehuset hørte jeg røntgenlegen si "hun har jo ryggen til en 80 åring"..

Det knuste meg, men så skiftet jeg innstilling og klarte på 3 år å komme meg hundre prosent. Jeg har ikke vondt og har jobbet og trent og alltingen i etterkant.

Å høre fra deg at det går ann å snu selv psykiske ting, til og med vanskelige ting som adhd, thank you altså...

Du har veldig rett i at man blir så viklet inn i en hverdag som heter lege, medisin, diagnose nav, sliten, innleggelse? -at man ikke har plass til noe annet. Jeg er der nå. Det er ikke rart en ikke ser noe håp. Så takk, for "oppvåkningen".

Ps, jeg har også hatt enorm glede når jeg har fått en ny diagnose, adhd, yes da feiret jeg nesten. Dette er vel ikke så rart, en trenger rammer og navn på det skumle en opplever.

Men nu skal jeg forsøke å snu, akkurat slik som du!

Alle mulige beste ønsker, du engel som fikk meg til å snu nå