vansklighet med sønn på 22 år.

[Gjest motte]

har vår sønn boende hjemme. han er 22 år. utdannet tømrer, men arbeidsledig.sa opp sin siste jobb pga misstrivsel. startet sitt eget enmannsforetak, men jobber svært lite med det. lei snekkring sier han. men på oss virker det som han er lei det meste som har med arbeid å gjøre.vanskelig og kranglete/aggresiv mot oss.har vært sånn i 2 år nå.dette går utover alle i familien.kjefter og smeller de timene han ikke er i senga.nå orker vi snart ikke mer men aner ikke hva vi skal gjøre. jeg mistenker at han er deprimert noe han selv ikke vil innrømme.nekter å ta imot noe slags hjelp.hjelp oss!!!!! hilsen fortvilet mor.

[Gjest bippppppp]

Jeg tror jeg ville pratet med fastlegen hans uten å ta med sønnen. Han har jo taushetsplikt, men dette hindrer ikke deg i å prate. Kan hende han har noen forslag å komme med?

Vanskelig dette, voksne barn som blir hjemme og ikke ønsker å arbeide..kan være depresjon ja. Håper dere finner ut av det.

[Gjest xbellax]

Når din sønn er 22 år kan du utmerket godt stille krav til vedkommende. Du bør sette deg ned å snakke med ham, konfrontere ham med at dette fungerer ikke. Er han syk/deprimert trenger han hjelp, og skal han bo hjemme og ligge under dyna hele dagen forlanger du at han går til sin lege for å få sjekket dette. Dette er en slitsom situasjon for alle parter, mulig din sønn er deprimert, ved første øyekast virker det slik, han har det åpenbart ikke noe bra.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok depresjon. Støtter de to andre svarene du har fått.

[rose23]

Synes det er ganske respektløs måte å behandle dere på i en alder av 22 år. Kanskje syr du puter under armene på han ved å la han ligge hjemme å dra seg.

Jeg også synes du bør stille krav, i allefall så lenge han bor hjemme.

Jeg flyttet hjemenfra da jeg var 15 år og har bodd alene siden til tross for at jeg har slitt med psykiske problemer så og si hele livet.

Om han e rlei av å snekre må han finne seg noe annet å drive med.

[Faure]

Synes det er ganske respektløs måte å behandle dere på i en alder av 22 år. Kanskje syr du puter under armene på han ved å la han ligge hjemme å dra seg.

Jeg også synes du bør stille krav, i allefall så lenge han bor hjemme.

Jeg flyttet hjemenfra da jeg var 15 år og har bodd alene siden til tross for at jeg har slitt med psykiske problemer så og si hele livet.

Om han e rlei av å snekre må han finne seg noe annet å drive med.

''Jeg flyttet hjemenfra da jeg var 15 år og har bodd alene siden til tross for at jeg har slitt med psykiske problemer så og si hele livet.''

Da kan man med sikkerhet si at dine psykiske problemer er bagateller i forhold til hva denne gutten sliter med.

[Faure]

Han er deprimert og har angst. Presser du han for hardt kan du risikere å miste han. Han trenger profesjonell hjelp. Ta kontakt med en lege og forklar. Gode råd kan du få.

[rose23]

''Jeg flyttet hjemenfra da jeg var 15 år og har bodd alene siden til tross for at jeg har slitt med psykiske problemer så og si hele livet.''

Da kan man med sikkerhet si at dine psykiske problemer er bagateller i forhold til hva denne gutten sliter med.

Det har du ikke noe grunnlag til å uttale deg om....

[Faure]

Det har du ikke noe grunnlag til å uttale deg om....

Jo siden du greide å flytte hjemmefra da du var 15 har jeg det.

[rose23]

Jo siden du greide å flytte hjemmefra da du var 15 har jeg det.

Det går ikke ann å måle hvem som har det verst eller størst problemer. Det er alt etter hvordan vedkommende opplever situasjonen selv.

Jeg flyttet fordi jeg skulket nesten hele ungdomsskolen, fikk elendige karakterer og dermed kom inn på en skole langt vekke. Siden jeg da slapp unna psykisk ustabile foreldre med rusproblemer, overgrep o.s.v så foretrakk jeg dette ja framfor å bo i elendigheten.

[Faure]

Det går ikke ann å måle hvem som har det verst eller størst problemer. Det er alt etter hvordan vedkommende opplever situasjonen selv.

Jeg flyttet fordi jeg skulket nesten hele ungdomsskolen, fikk elendige karakterer og dermed kom inn på en skole langt vekke. Siden jeg da slapp unna psykisk ustabile foreldre med rusproblemer, overgrep o.s.v så foretrakk jeg dette ja framfor å bo i elendigheten.

Da var du heldig. Er noe i at hvis man skal få hjelp så må man passe på å gjøre det veldig dårlig, gjør man det passe dårlig er man overlatt til seg selv.