depresjon ungdom

[Gjest garincha]

Vi har en sønn på 14 år som sliter med depresjon. Han har blitt mobbet i klassen. Nå føler han at han er "utenfor" og at ingen vil ta kontakt. Selv er han beskjeden og usikker i møte med andre. Han er henvist til BUP. En eventuell terapi her vil naturlig nok ta tid. Nå trenger vi råd for hvordan han kan få overskudd til å gå på skolen igjen. Vi er også usikre på hvordan informasjonen til de andre i klassa skal foregå. Til alle eller til noen som kunne "ta han inn i varmen"?

[Gjest Moffedille]

Det er så trist når barna blir syke og veldig synd at andre elever mobber. Det er ikke lett!

Har ingen råd,men har et barn som også blir mobbet så vet hvordan det er,virker håpløst til tider. Lærerene burde følge bedre med men de har jo ikke ressurser,og så er det jo galt å ta igjen også,sprøtt sprør du meg!

De må få lov å forsvare seg.

Uansett,lykke til med alt : )

[Gjest empatist]

hadde det vært min sønn hadde jeg satt meg ned med han og tatt en lang prat og bedt han rett og slett overse, ikke ta ting til seg. Finne sin indre styrke og tenke "tapere" hver gang han får noe slengt etter seg og at det er han som vinner ti slutt. Det finnes det uendelige eksempler på.

Om ikke bare er på skolen, kanskje finne en helt ny krets via en sport, hobby e.l.

Kanskje ikke mye trøst i det jeg skriver her, men jeg unner ingen å bli mobbet. Selv slapp jeg det på skolen men angrer på at jeg bare hørte på når det forekom.

En "kul" støttekontakt kunne jo kanskje vært greia om dere vurderer psykiatere e.l. Om det skorter på venner altså.

Det kan også gjøre ting med selvtillit osv..

Håper det løser seg for dere!

[Gjest Geir]

''Vi er også usikre på hvordan informasjonen til de andre i klassa skal foregå. Til alle eller til noen som kunne "ta han inn i varmen"?''

Depresjon i den alderen er (desverre) ikkje uvanlig da de også sliter med identitreten og hormonene på samme tid, med riktig hjelp og oppfølging så kan dette være en relativt kortvarig sak.

Eg ville derfor (i første omgang) orientert kontaktlærer og oppmodet vedkommende til å påse at det for det første blei slutt på mobbingen på skolen, og at de fulgte med og la forholdene best mulig til rette til innkludering.

Det kan være så enkle ting som å flytte litt på kor han sitter i timene, og å legge opp til større medvirkning ved at han kommer inn i gode grupper når de skal jobbe i gruppearbeidsammenheng.

Eg ser ikkje behovet for å innformere elevene i klassen (om ikkje han er svært redusert funksjonsmessig av depresjonen) da dette kan være med på å stigmatisere og sykeliggjøre han mer enn nødvendig, det kan være en ytterligere påkjenning for gutten deres.

Ønsker dere lykke til!

mvh

[frosken]

''Vi er også usikre på hvordan informasjonen til de andre i klassa skal foregå. Til alle eller til noen som kunne "ta han inn i varmen"?''

Depresjon i den alderen er (desverre) ikkje uvanlig da de også sliter med identitreten og hormonene på samme tid, med riktig hjelp og oppfølging så kan dette være en relativt kortvarig sak.

Eg ville derfor (i første omgang) orientert kontaktlærer og oppmodet vedkommende til å påse at det for det første blei slutt på mobbingen på skolen, og at de fulgte med og la forholdene best mulig til rette til innkludering.

Det kan være så enkle ting som å flytte litt på kor han sitter i timene, og å legge opp til større medvirkning ved at han kommer inn i gode grupper når de skal jobbe i gruppearbeidsammenheng.

Eg ser ikkje behovet for å innformere elevene i klassen (om ikkje han er svært redusert funksjonsmessig av depresjonen) da dette kan være med på å stigmatisere og sykeliggjøre han mer enn nødvendig, det kan være en ytterligere påkjenning for gutten deres.

Ønsker dere lykke til!

mvh

Synes du trekker frem viktige momenter, Geir.

[Gjest Geir]

Synes du trekker frem viktige momenter, Geir.

Takk for det.