deprimert sønn på 22 år!!!

[Gjest motte]

Takker for engasjemang fra mange.Takk for omtanken,men jeg vet fremdeles ikke hvordan vi skal hjelpe han.Er redd vi skal ødelegge forholdet til han for framtida vis vi går galt frem.Hadde bestilt lege time for han en stund før jul, men han ble rasende å nektet å gå!Jeg prøver å snakke med han men når ikke frem. Han vil ha privatliv sier han!! I perioder ligger han på senga å drikker øl,men nekter for at det er noe problem også.Rommet ser ikke ut å han tisser på tomflasker.Jeg er fryktlig glad i han å det vet han for jeg sier det ofte vis han vil høre da..Det er ikke mange som tror han kan være slik han har blitt for når han treffer andre feks. besteforeldre er han en høfflig og voksen å prate med.Dette er så trist for jeg vet hvor god han egentlig kan være.

[Gjest snakk med legen, uten sønnen]

Har han samme fastlege som deg eller mannen din?

Jeg ville snakket med legen deres om dette - uten å involvere sønnen i det i denne omgangen.

Hvis dere ikke har samme fastlege, kan du allikevel snakke med din lege om problemene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er mer alvorlig enn jeg så ut fra første innlegg.

Her kommer dere ikke utenom at dere må intervenere i løpet av kort tid - om nødvendig med tvang. Her ligger det til foreldreansvaret (selv om han er myndig) å iverksette nødvendige tiltak ved alvorlig sykdom. Ville dere latt han ligge om dere trodde han hadde kreft?

[Gjest qigong]

Ring fastlegen hans og snakk med denne uten at din sønn hører det. Ja, er å gå bak ryggen på han, men det er nødvendig i denne situasjonen. Det vil nok din sønn også forstå når han får hjelp og blir friskere.

Du er glad i din sønn, dette vil også være en måte å vise at du er gla i han og redd for han. Det kan du også fortelle han.

Sint kan han jo bli, men ingen har sålangt dødd av dette!