Bipolar, psykotiske episoder og demens. Råd?

[Gjest J31!]

Jeg har spm ang min far. Jeg velger å bruke fast nick da det er lettere, så ikke skyt meg for at jeg maser..

Moren min er sikker på at pappa er i ferd med å utvikle demens og at det begynte for noen år siden, han er nå litt over seksti.

Min farmor gjorde det samme, over tid. Hun hadde også psykotiske perioder, noe min far trolig også har hatt i de perioder hvor han var fryktelig voldsom. Men har aldri villet latt seg behandle. Min farmor gikk også ubehandlet med dette, inntil hun sines siste år ble tvangsinnlagt av hjemmesykepleien.

Jeg er ganske sikker på at han har en bipolar lidelse type I, selv har jeg type II.

Jeg har også lest at en kan utvikle demens som umedisinert bipolar - stemmer dette?

Moren min er ganske oppgitt for tiden, dette har nå pågått over lenger tid, og det blir jeg også nå. Derfor henvender jeg meg her i håp om å få noen svar på dette, hvor vi er flere som lurer.

Han har nå vært fysisk syk over lengre tid, men nekter å gå til lege. Vi kan se på han at han svekkes for hver dag som går. Men han eier ikke innsikt i hele tatt og har ikke noen tro på hverken leger eller medisiner.

Dessuten er han ekstremt nærtakende (mye mye mer enn meg faktisk, vi har alltid måttet ta på han med silkehansker for husfredens skyld). Og etter et selvmordsforsøk hvor han havnet på sykehuset, har han vært redd leger også, fordi han opplevde å bli snakket hardt til den gangen.

Er det noe vi som pårørende kan gjøre? Han går _ikke_ til lege frivillig.

Er det ikke noe vi kan gjøre, om dette er demens heller? Jeg er ingen lege og kan selfølgelig ikke diagnostisere utifra det jeg har lest, hørt og erfart ift min farmor. Men det faller for oss ganske så naturlig at dette har en sammenheng.

Dette sliter selvsagt på hele familien, da vi står maktesløse og ikke vet hvordan vi skal håndtere dette, derfor håper jeg på noen svar eller råd som jeg kan formidle videre på en eller annen måte.

[Cilien]

Jeg håper NHD eller andre som vet mer om dette kan svare deg. Selv har jeg bare lyst å gi deg en **Klem**. Synes du har vel mye å stri med.Og her kommer en til: KLEM

[Gjest qigong]

Jeg hadde snakket med fastlegen hans var jeg deg :-). Siden han ikke gjør noe selv må noen andre gjøre noe. Må jo slite voldsomt på din mor dette?

[Gjest J31!]

Jeg håper NHD eller andre som vet mer om dette kan svare deg. Selv har jeg bare lyst å gi deg en **Klem**. Synes du har vel mye å stri med.Og her kommer en til: KLEM

Ja, jeg håpet å få svar på dette..

Jeg har satt grenser ovenfor mamma, og tydelig sagt at hun ikke skal belemre meg med dette. Men det er vanskelig når det blir så tett innpå.

Samtidig ser jeg at mannen svekkes på kort tid. Pusten blir dårligere og dårligere, og et tidligere arbeidsjern har nesten ikke krefter igjen. Han hovner opp i hendene, kaster opp blod, hoster som en med kols +++.. Men å gå til lege? Nei, det er farlig det....

Idag fikk jeg imidlertid nok, jeg orker ikke å høre på alt det negative mer. Det blir for meg bare syting og atter syting, fordi det ikke handles - kun snakk. Mamma fortalte at hun hadde blitt konfrontert med dette på jobben i dag, at de hadde sett at noe var galt. Derfor ville jeg prøve å finne ut hva vi evnt kan gjøre og få en slags stopper på det hele.

Jeg blir fortvilet når det hoper seg opp slik som dette og man står der maktesløs. Aner jo ikke hva man skal gjøre..

Han har ikke vært noe snill, han har gjort oss mye vondt. Men likevel; han ble bedre med årene, og han har prøvd å gjøre godt tilbake ved å hjelpe med praktiske ting. Derfor er det med blandede følelser jeg skrev dette innlegget. For uansett hvor ille det har vært; dette er vondt å være vitne til. Hadde vært bedre om det fantes alternativ..

Dessuten trodde også min behandler at det kunne dreie seg om BPII og psykoser, hvis jeg ikke husker feil. Det styrker jo mine mistanker også.

Men nå lar jeg min fortvilelse gå utover deg.. Håper det er ok. Tusen takk for klemmen )

[Gjest Annve]

Kjære deg

Forstår at dette er ille.

Men innlegg som dette har jeg lest mange av her på dol.

Det er svært lite som kan gjøres når den det gjelder ikke vil ha hjelp.

Det eneste må jo da være med tvang ved en evt psykose.

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Kjære deg

Forstår at dette er ille.

Men innlegg som dette har jeg lest mange av her på dol.

Det er svært lite som kan gjøres når den det gjelder ikke vil ha hjelp.

Det eneste må jo da være med tvang ved en evt psykose.

Jeg har ikke orket å lese om dette særlig mye. Har hatt mer enn nok med meg og barna.. Og dette har ikke vært med i min beregning. Men det er så håpløst å være vitne til, så jeg ville iallefall gjøre et forsøk.

Men nå har jo du svart meg og gjort meg litt klokere. Takk skal du ha )