Hva ville dere gjort?

[Gjest vil bestemme sjølv]

Lurer på: Hvis man går til psykomotorisk behandling og ikke har helt kjemien med behandler, kan en bare slutte brått? Behandler sier at hn må ta kontakt med hovedbehandleren min fordi hn ikke bare kan slippe meg. Men kan noen gjøre noe mot min vilje? Psykomotorikeren er vanskelig å bli kvitt. Driver og ringer når jeg avlyser timer, går inn i diskusjoner med meg når jeg sier jeg vil ha en pause. Får snart følelsen av at jeg går der for hns del, ikke min. Jeg synes sånn form for terapi er for innvaderende. Så lurer på hva hn "kan gjøre" om jeg bare slutter å møte opp. Har hatt runder tidligere hvor jeg sa jeg ville ha en pause fra terapien, hn ville ikke godta det og gir meg stadig vekk nye timer. Ønsker ikke at hn skal prate med hovedbehandleren min. Har ikke kjemi med hn og hn går inn i diskusjoner med meg om ting, noe jeg synes er helt unødvendig. Om at jeg skal slutte. Hn prater hele tida om at hn har ansvar for meg osv..og i dag begynte hn å si at jeg kanskje ikke vet hva som er best for meg..veldig irriterende, da jeg aldri har vært psykotisk eller uberegnelig. Vil gjerne vite hva dere andre hadde gjort!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Jeg mener det er en forutsetning av psykomotoriker og psykolog/lege snakker sammen og samarbeider.

2. Du er tydeligvis ikke motivert og bør derfor slutte.

3. Ingen kan hindre deg i å slutte. Dette er 100% frivillig behandling.

[Gjest du bestemmer da selv!?]

selv har jeg sluttet brått,og ville bare droppet hele greia.hadde nok bllitt ekstra irritert over å "ikke få lov",og ønsket om å avslutte hadde blitt sterkere for min del.

psykomotorisk behandling er jo en frivillig behandling

[Gjest vil bestemme sjølv]

1. Jeg mener det er en forutsetning av psykomotoriker og psykolog/lege snakker sammen og samarbeider.

2. Du er tydeligvis ikke motivert og bør derfor slutte.

3. Ingen kan hindre deg i å slutte. Dette er 100% frivillig behandling.

2. Du er tydeligvis ikke motivert og bør derfor slutte.

Jeg ER svært motivert. Men kjemien bør vel også stemme? Eller er det likegyldig hvorvidt kjemien stemmer mellom behandler og pasient? Jeg har hatt stor fremgang og tipper jeg vil fortsette med det, selv om jeg slutter. Bare så det er sagt

[Gjest vil bestemme sjølv]

selv har jeg sluttet brått,og ville bare droppet hele greia.hadde nok bllitt ekstra irritert over å "ikke få lov",og ønsket om å avslutte hadde blitt sterkere for min del.

psykomotorisk behandling er jo en frivillig behandling

Ja det er jo det. Men får et sterkt inntrykk av at hn vil "holde på meg" og overkjøre meg. Derfor stemmer ikke kjemien. Det provoserer meg, og har vansker med å ta hele opplegget seriøst, når hn ikke en gang lar meg få lov til å ha egne ønsker/tanker ang behandlingen.

[Carwing]

2. Du er tydeligvis ikke motivert og bør derfor slutte.

Jeg ER svært motivert. Men kjemien bør vel også stemme? Eller er det likegyldig hvorvidt kjemien stemmer mellom behandler og pasient? Jeg har hatt stor fremgang og tipper jeg vil fortsette med det, selv om jeg slutter. Bare så det er sagt

Hvis du har hatt fremgang uten at kjemien har vært der tidligere vil det vel si at kjemi ikke er av betydning for din bedring? Vær oppmerksom på at noen liker når de blir forsøkt holdt igjen og dermed "truer" med å slutte ofte. Kan det gjelde for deg?

[Gjest vil bestemme sjølv]

Hvis du har hatt fremgang uten at kjemien har vært der tidligere vil det vel si at kjemi ikke er av betydning for din bedring? Vær oppmerksom på at noen liker når de blir forsøkt holdt igjen og dermed "truer" med å slutte ofte. Kan det gjelde for deg?

Nei. Jeg føler bare ubehag ved det. Har vært utsatt for overgrep og den behandlingen med massasje/prating blir for invaderende for meg. Når terapeuten i tillegg skal bestemme over hvorvidt jeg skal fortsette behandlingen, så føler jeg det som et nytt overtramp. Det blir altså veldig ubehagelig, og jeg sitter igjen med følelser som minner om det overgrepet jeg faktisk var utsatt for. Hadde jeg fått være med på å bestemme, hadde sympatien med behandler økt. Men når jeg føler meg overkjørt, så får jeg piggene ut pga dårlige erfaringer tidligere og det er jo derfor jeg går der.

Dessuten går jeg også i behandling hos en psykolog, og vil vel si at hun + meg selv må få mesteparten av æren for at jeg er bedre. Det er dermed ikke sagt at å gå til psykomotoriker var helt bortkastet. Men dette er noe som har skjedd i den senere tid, som jeg finner svært ubehagelig. Kanskje var jeg for psyk til å reagere på det før.

[Gjest qigong]

Nei. Jeg føler bare ubehag ved det. Har vært utsatt for overgrep og den behandlingen med massasje/prating blir for invaderende for meg. Når terapeuten i tillegg skal bestemme over hvorvidt jeg skal fortsette behandlingen, så føler jeg det som et nytt overtramp. Det blir altså veldig ubehagelig, og jeg sitter igjen med følelser som minner om det overgrepet jeg faktisk var utsatt for. Hadde jeg fått være med på å bestemme, hadde sympatien med behandler økt. Men når jeg føler meg overkjørt, så får jeg piggene ut pga dårlige erfaringer tidligere og det er jo derfor jeg går der.

Dessuten går jeg også i behandling hos en psykolog, og vil vel si at hun + meg selv må få mesteparten av æren for at jeg er bedre. Det er dermed ikke sagt at å gå til psykomotoriker var helt bortkastet. Men dette er noe som har skjedd i den senere tid, som jeg finner svært ubehagelig. Kanskje var jeg for psyk til å reagere på det før.

Blir kvalm bare ved tanken og skulle ha en sånn mann til å behandle meg. Du er voksen, ikke umyndiggjort, du bestemmer dette selv. Prøv å være litt mere sint, det pleier å hjelpe.

[Gjest Moffedille]

Hadde en psykolog som mente at han hadde rett i alt,derfor var det umulig for meg å gå der.

Det må gå an å ha egne meninger!

Slutt du...

[Gjest vil bestemme sjølv]

Hadde en psykolog som mente at han hadde rett i alt,derfor var det umulig for meg å gå der.

Det må gå an å ha egne meninger!

Slutt du...

Jeg vurderer det. Det er vondt å ikke bli lytta til/trodd på..og bli overkjørt..da føler man seg ikke så mye verdt.

[gerretht34]

Ja det er jo det. Men får et sterkt inntrykk av at hn vil "holde på meg" og overkjøre meg. Derfor stemmer ikke kjemien. Det provoserer meg, og har vansker med å ta hele opplegget seriøst, når hn ikke en gang lar meg få lov til å ha egne ønsker/tanker ang behandlingen.

ville bare si at jeg haropplevd det samme og da har de fått høre det klar tale at det er vel jeg som kjenner mine følelser og er den best til å tolke hva jeg trenger. Det er jo du som kjenner best på deg om hva du trenger. stå på ditt .

[Gjest du bestemmer da selv?!]

Blir kvalm bare ved tanken og skulle ha en sånn mann til å behandle meg. Du er voksen, ikke umyndiggjort, du bestemmer dette selv. Prøv å være litt mere sint, det pleier å hjelpe.

Godt tips;det er lov å bli sint!!en av de terapautene jeg har hatt mest nytte av,mener det er sunt for meg(som også har vært utsatt for overgrep) å bli sint,og å få reagere!ikke bare være "snill pike" og gjøre som jeg blir bedt om...

[Gjest vil bestemme sjølv]

ville bare si at jeg haropplevd det samme og da har de fått høre det klar tale at det er vel jeg som kjenner mine følelser og er den best til å tolke hva jeg trenger. Det er jo du som kjenner best på deg om hva du trenger. stå på ditt .

Takk for støtten. Det skal jeg prøve på ;-)

[Gjest vil bestemme sjølv]

Godt tips;det er lov å bli sint!!en av de terapautene jeg har hatt mest nytte av,mener det er sunt for meg(som også har vært utsatt for overgrep) å bli sint,og å få reagere!ikke bare være "snill pike" og gjøre som jeg blir bedt om...

Men jeg er så redd for å bli møtt med avvisning og sinne tilbake hvis jeg er sint:(

Viste litt sinne i sted, men så ble jeg redd av det. Er redd det skal bli tatt ille opp, som kritikk, og at det skal innebære "straff"...

[Gjest du bestemmer da selv?!]

Men jeg er så redd for å bli møtt med avvisning og sinne tilbake hvis jeg er sint:(

Viste litt sinne i sted, men så ble jeg redd av det. Er redd det skal bli tatt ille opp, som kritikk, og at det skal innebære "straff"...

nettopp fordi jeg etterhvert har lært meg å bli sint,blir ikke reaksjonen så skremmende.tar opp ting som irriterer meg der og da,istedenfor å "klikke".men det er forskjell på folk.har undertrykt så mye sinne gjennom livet mitt,at for meg er det godt å gi beksjed.kanskje er det en annen løsning for deg.

men det er da lov å gi tilbakemelding på terapi-metoder/opplegg uten å bli stemplet som at man angriper eller er frekk?

prøvde bare å hjelpe,mente ikke gjøre noe som føles unaturlig for deg.

Lykke til uansett:)

[hattifnatt1]

Nei. Jeg føler bare ubehag ved det. Har vært utsatt for overgrep og den behandlingen med massasje/prating blir for invaderende for meg. Når terapeuten i tillegg skal bestemme over hvorvidt jeg skal fortsette behandlingen, så føler jeg det som et nytt overtramp. Det blir altså veldig ubehagelig, og jeg sitter igjen med følelser som minner om det overgrepet jeg faktisk var utsatt for. Hadde jeg fått være med på å bestemme, hadde sympatien med behandler økt. Men når jeg føler meg overkjørt, så får jeg piggene ut pga dårlige erfaringer tidligere og det er jo derfor jeg går der.

Dessuten går jeg også i behandling hos en psykolog, og vil vel si at hun + meg selv må få mesteparten av æren for at jeg er bedre. Det er dermed ikke sagt at å gå til psykomotoriker var helt bortkastet. Men dette er noe som har skjedd i den senere tid, som jeg finner svært ubehagelig. Kanskje var jeg for psyk til å reagere på det før.

kan du ikke si akkurat det du sa nå til din behandler.forklare hvorfor det føles så vanskelig?kanskje hn kan tilrettelegge på en bedre måte da?evntuelt endre noe av opplegget,eller lignende.

når en opplever ting som minner om,ligner på traumatiske opplevelser vil en sikkert føle et stort ubehag.er det kanskje dette du reagerer på vel så mye,selve behandlingsformen som på behandleren?

[Gjest vil bestemme sjølv]

kan du ikke si akkurat det du sa nå til din behandler.forklare hvorfor det føles så vanskelig?kanskje hn kan tilrettelegge på en bedre måte da?evntuelt endre noe av opplegget,eller lignende.

når en opplever ting som minner om,ligner på traumatiske opplevelser vil en sikkert føle et stort ubehag.er det kanskje dette du reagerer på vel så mye,selve behandlingsformen som på behandleren?

Behandlingsformen er tøff synes jeg. Og det kan hende det er begge deler. Men dette her jeg forklart hn før, at jeg reagerer pga det som skjedde tidligere. Men synes fremdeles ikke hn tar særlig hensyn. Har også sagt mange ganger at jeg ikke klarer gå så dypt i materien alltid, fordi jeg blir så oppløst etterpå. Men ikke alltid det blir tatt hensyn til heller. Hadde hn lyttet mer til meg når det kommer til disse tingene, så hadde jeg vel heller ikke reagert så sterkt. Jeg vet ikke, har jo prøvd å si det. Men er som om det jeg sier ikke har troverdighet i hns øyne..

[Gjest vil bestemme sjølv]

nettopp fordi jeg etterhvert har lært meg å bli sint,blir ikke reaksjonen så skremmende.tar opp ting som irriterer meg der og da,istedenfor å "klikke".men det er forskjell på folk.har undertrykt så mye sinne gjennom livet mitt,at for meg er det godt å gi beksjed.kanskje er det en annen løsning for deg.

men det er da lov å gi tilbakemelding på terapi-metoder/opplegg uten å bli stemplet som at man angriper eller er frekk?

prøvde bare å hjelpe,mente ikke gjøre noe som føles unaturlig for deg.

Lykke til uansett:)

Mener på at jeg klarer å si fra på en ordentlig måte ja og ta ting etterhvert..men er likevel redd for å møte sinne..

Neida, du presset ikke noe på meg..går bra det, har tenkt tanken mange ganger sjølv, og hvorfor jeg er så redd for sinne og for å si fra..blir utrolig fort usikker på om jeg er "for sint", altså er livredd for å oppføre meg upassende og såre andre..er vel der det ligger..og nå ble jeg altså sint, men ble redd, som vanlig, i etterkant..

[hattifnatt1]

Behandlingsformen er tøff synes jeg. Og det kan hende det er begge deler. Men dette her jeg forklart hn før, at jeg reagerer pga det som skjedde tidligere. Men synes fremdeles ikke hn tar særlig hensyn. Har også sagt mange ganger at jeg ikke klarer gå så dypt i materien alltid, fordi jeg blir så oppløst etterpå. Men ikke alltid det blir tatt hensyn til heller. Hadde hn lyttet mer til meg når det kommer til disse tingene, så hadde jeg vel heller ikke reagert så sterkt. Jeg vet ikke, har jo prøvd å si det. Men er som om det jeg sier ikke har troverdighet i hns øyne..

ok,ja da skjønner jeg det blir vanskelig om hn ikke tar hensyn til din prosess og der du er.det er jo synd visst behandlingen har hjulpet deg og dersom det er behandleren som skal stoppe deg..

[Gjest qigong]

Godt tips;det er lov å bli sint!!en av de terapautene jeg har hatt mest nytte av,mener det er sunt for meg(som også har vært utsatt for overgrep) å bli sint,og å få reagere!ikke bare være "snill pike" og gjøre som jeg blir bedt om...

Tror det er akkurat dette det dreier seg om. Å lære seg å ta sine grenser tilbake. Jeg sliter med at jeg ikke vet hvor grensene går, kjenner meg ikke selv på en måte. Kan reagere flere timer etterpå.

Dette er jo en veldig bra anledning til å markere at "her er det faktisk jeg som bestemmer." Ikke la dette mennesket presse deg, stå på ditt !