NHD/kan du hjelpe?

[mariaflyfly]

''Det er ikke en generell ting når det er rettet mot at du til stadighet ber om å få sletta ting du har skrevet''

Hvor ofte er 'til stadighet' da?

Men jeg skal ta til meg det dere skriver ( og jeg kommer ikke til å spørre mer her inne heller etter dette:o( All den kritikk jeg har fått er mer enn berettiget, det viser denne tråden ;o(

Takk for at dere er ærlige mot meg...

Ikke ta det til deg på den måten. Ta det til etterretning og tenk heller gjennom ting før du skriver neste gang. Det er ikke meninga du skal slutte å skrive på dol! Det er meninga at du skal stole mer på dine egne vurderinger og se at du ikke trenger spørre NHD hver gang du lurer på noe.

Det var overhodet ikke noe galt i det første innlegget ditt! Du lurte på en ting, og du spurte. Det som surrer det til, er når du begynner å ville endre det, ikke kan vente på svar osv.

Du får en svært direkte tilbakemelding fra NHD og går fullstendig i grava av den grunn. Jeg og mange andre har vært minst like (og ofte langg mer) direkte med deg her tidligere. Hvorfor er det mye verre når den direkte tilbakemeldinga kommer fra NHD,

lurer

[Gjest Geir]

Kjære J31.

Eg tror det er på tide at du sjøl tar det hele og fulle ansvaret for det du skriver, eventuellt ikkje skriver.

Om nhd (eller andre) til stadighet må inn å rette, slette eller korrigere innleggene dine så lærer du ingenting om å skrive på en måte som gjør at du kan stå for dine innlegg, de ville da ha gjort deg en "bjørnetjeneste".

Eg har skrevet forferdelig mye dumt, utleverende og tildels ufine ting her inne, og er 10 ganger verre enn deg i så måte, men har _aldri; bedt om sletting, endring o.l.

Mitt råd til deg, er at du "kutter navlestrengen" mellom deg og nhd, og tør å stole på egen dømmekraft, det er med på å gi deg ansvar for egett liv og egen utvikling.

Det igjen kan være med på å styrke din integritet og selvtillit, og _det_ tror eg du er bedre tjent med, enn å gjøre deg avhengig av nhd sine meninger.

Vær sta & stolt, og vi "fingeren" til resten av verden! :-)

Lykke til!

[Orio]

''Det er ikke en generell ting når det er rettet mot at du til stadighet ber om å få sletta ting du har skrevet''

Hvor ofte er 'til stadighet' da?

Men jeg skal ta til meg det dere skriver ( og jeg kommer ikke til å spørre mer her inne heller etter dette:o( All den kritikk jeg har fått er mer enn berettiget, det viser denne tråden ;o(

Takk for at dere er ærlige mot meg...

Hvorfor må det være enten eller? Hva med å tenke deg om to ganger før du trykker send i stedet for å kutte ut helt?

[Gjest anna k]

''Det er ikke en generell ting når det er rettet mot at du til stadighet ber om å få sletta ting du har skrevet''

Hvor ofte er 'til stadighet' da?

Men jeg skal ta til meg det dere skriver ( og jeg kommer ikke til å spørre mer her inne heller etter dette:o( All den kritikk jeg har fått er mer enn berettiget, det viser denne tråden ;o(

Takk for at dere er ærlige mot meg...

Igjen, du velger selv om du vil dra deg ned i søla. Det er du selv som drar deg ned nå. Dette kan være en god anledning til å jobbe med uhensiktsmessige mønstre hos seg selv.

Kom igjen nå, og hvis at du mener det du sier om at du er motivert for forandring, så bruk den motivasjonen på en god måte til å endre tanke og handling.

Nå er du, etter min opplevelse, veldig nærtakende. Det er greit nok. Det hadde sikkert jeg vært også. Den første reaksjonen kan vi ikke alltid gjøre mye med. Men nå kan du trekke pusten, tenke deg om for deg selv litt, og bestemme deg for å ikke dra deg ned.

Jeg tror mange av oss reagerer sterkt når vi føler oss litt irettesatt på en direkte måte, og da særlig hvis noen ser på. Her er det mange som ser på, men mange som vil deg vel.

Nå venter jeg i spenning på å se om du klarer å ta tak i motivasjonen din for å bedre noen uhensiktsmessige reaksjonsmønstre, og de har vi alle vettu.

Ikke gjenta disse tingene som drar deg ned om igjen skriftelig på nettet. Da forsterker du dem bare.

Nå velger du hva du vil forsterke hos deg selv.

Jeg vet hva dette går i. Jeg er ekspert i å dra meg ned. Dette her er faktisk veldig viktig. Jeg har tro på deg.

Klem

[Gjest J31!]

Hvorfor må det være enten eller? Hva med å tenke deg om to ganger før du trykker send i stedet for å kutte ut helt?

Jeg sendte inn det samme spm til lommelegen da jeg ikke fikk svar (bare litt redigert), derfor jeg ville ha nicket endret. Så da vet dere det.

Men jeg har lenge følt at folk mistenker at jeg har andre motiv enn jeg feks hadde i denne tråden. derfor enten eller nå. Det må bli sånn, for jeg orker ikke å måtte forsvare meg mer.

[Orio]

Jeg sendte inn det samme spm til lommelegen da jeg ikke fikk svar (bare litt redigert), derfor jeg ville ha nicket endret. Så da vet dere det.

Men jeg har lenge følt at folk mistenker at jeg har andre motiv enn jeg feks hadde i denne tråden. derfor enten eller nå. Det må bli sånn, for jeg orker ikke å måtte forsvare meg mer.

Det er noen som stadig er ute etter å kritisere deg, uansett hva du skriver. Men de fleste er faktisk positive til deg, gir deg de rådene de tror du er tjent med etc.

Kritikerne kan du bare gi f i, oss andre trenger du ikke forklare deg eller unnskylde deg for til stadighet.

[skal]

Jeg reagerer fordi jeg føler det er en slags "skjult beksjed" til meg (

Det er nok en av de tingene du trenger å lære - at de aller fleste ikke driver med skjulte beskjeder selvom erfaringen din tilsier noe annet. Det ordner seg dette og!

[Gjest annemarthan]

Jeg reagerer fordi jeg føler det er en slags "skjult beksjed" til meg (

J31 da, jeg mener bestemt problemet ditt er EUPF-relatert. Kanskje om du har det problemet i bakhodet, så blir det ikke fullt så galt det vi gjør her inne? Dette er _din_ personlighets måte å reagere på.

Når du hører noe du ikke vil, tenker du det er kritikk. Når du får denne kritikken (som ofte er ment mer til gavn enn for å harme), føler du deg skikkelig avvist. Så faller verden i grus. Du tenker svart-hvitt, det står om enten-eller.

Du mener å se "skjulte beskjeder". Her er det du som er paranoid. Det er du som mistenker det ligger noe mellom linjene, men talen var jo klar!

[Gjest prust]

Kjære J31.

Eg tror det er på tide at du sjøl tar det hele og fulle ansvaret for det du skriver, eventuellt ikkje skriver.

Om nhd (eller andre) til stadighet må inn å rette, slette eller korrigere innleggene dine så lærer du ingenting om å skrive på en måte som gjør at du kan stå for dine innlegg, de ville da ha gjort deg en "bjørnetjeneste".

Eg har skrevet forferdelig mye dumt, utleverende og tildels ufine ting her inne, og er 10 ganger verre enn deg i så måte, men har _aldri; bedt om sletting, endring o.l.

Mitt råd til deg, er at du "kutter navlestrengen" mellom deg og nhd, og tør å stole på egen dømmekraft, det er med på å gi deg ansvar for egett liv og egen utvikling.

Det igjen kan være med på å styrke din integritet og selvtillit, og _det_ tror eg du er bedre tjent med, enn å gjøre deg avhengig av nhd sine meninger.

Vær sta & stolt, og vi "fingeren" til resten av verden! :-)

Lykke til!

Et veldig klokt innlegg, Geir!

De aller fleste her inne vil jo henne alt vel :-)

[Gjest J31!]

Kjære J31.

Eg tror det er på tide at du sjøl tar det hele og fulle ansvaret for det du skriver, eventuellt ikkje skriver.

Om nhd (eller andre) til stadighet må inn å rette, slette eller korrigere innleggene dine så lærer du ingenting om å skrive på en måte som gjør at du kan stå for dine innlegg, de ville da ha gjort deg en "bjørnetjeneste".

Eg har skrevet forferdelig mye dumt, utleverende og tildels ufine ting her inne, og er 10 ganger verre enn deg i så måte, men har _aldri; bedt om sletting, endring o.l.

Mitt råd til deg, er at du "kutter navlestrengen" mellom deg og nhd, og tør å stole på egen dømmekraft, det er med på å gi deg ansvar for egett liv og egen utvikling.

Det igjen kan være med på å styrke din integritet og selvtillit, og _det_ tror eg du er bedre tjent med, enn å gjøre deg avhengig av nhd sine meninger.

Vær sta & stolt, og vi "fingeren" til resten av verden! :-)

Lykke til!

Takk, har tenkt mye på svaret ditt i natt.

[frosken]

Igjen, du velger selv om du vil dra deg ned i søla. Det er du selv som drar deg ned nå. Dette kan være en god anledning til å jobbe med uhensiktsmessige mønstre hos seg selv.

Kom igjen nå, og hvis at du mener det du sier om at du er motivert for forandring, så bruk den motivasjonen på en god måte til å endre tanke og handling.

Nå er du, etter min opplevelse, veldig nærtakende. Det er greit nok. Det hadde sikkert jeg vært også. Den første reaksjonen kan vi ikke alltid gjøre mye med. Men nå kan du trekke pusten, tenke deg om for deg selv litt, og bestemme deg for å ikke dra deg ned.

Jeg tror mange av oss reagerer sterkt når vi føler oss litt irettesatt på en direkte måte, og da særlig hvis noen ser på. Her er det mange som ser på, men mange som vil deg vel.

Nå venter jeg i spenning på å se om du klarer å ta tak i motivasjonen din for å bedre noen uhensiktsmessige reaksjonsmønstre, og de har vi alle vettu.

Ikke gjenta disse tingene som drar deg ned om igjen skriftelig på nettet. Da forsterker du dem bare.

Nå velger du hva du vil forsterke hos deg selv.

Jeg vet hva dette går i. Jeg er ekspert i å dra meg ned. Dette her er faktisk veldig viktig. Jeg har tro på deg.

Klem

Du skriver usedvanlig bra om denne type temaer, synes jeg :-)

[Gjest J31!]

Hvis du skriver "nhd" i overskriften, er det sannsynlig at jeg kommer til å skrive i "din" tråd.

Jeg prøver igjen men kun ang eupf el k-ptsd (jeg tillater meg å spørre på lik linje med andre her).

Har du, som kompetent fagperson, noen formeninger utifra om dette kan dreie seg om eufp eller k-ptsd?

Jeg var ærlig og gjorde mitt aller beste under intervjuene, og han visste også om mine reaksjoner her. Jeg reagerte i tillegg på lignende måte nest siste gang overfor han. Så jeg har iallefall ikke gjort noen forsøk på å lure noen - da ville det i såfall bare vært meg selv.

Men alle reaksjoner osv osv her inne gjør meg redd, og håpløshetsfølelsen blir også større som følge av det, dette er komplisert å forklare. Og jeg begynner å lure på om jeg er akkurat så forstyrret som jeg har fått noen tilbakemeldinger på, selv om jeg ikker er sånn i rl (men bærer det inni meg og beskytter meg selv mot dette på den måten at jeg ikke slipper noen innpå meg).

Bl.a; når jeg får så vondt som dette, så fungerer jeg ikke i hele tatt, jeg greier ikke å være sammen med andre (ikke engang barna) og jeg vil bare sove, føler meg nesten dopa. Derfor er håpløshetsfølelsen stor; for jeg kan ikke kombinere tøff terapi med omsorg for barn. Det sier seg selv, og hvordan er prognosen da? Det sier seg da selv, at jeg ikke kan hjelpes. For barna må komme først. Det er det siste de trenger også, å se meg sånn.

Jeg hverken krever eller forventer svar. Jeg spør kun. Og jeg gjør det nå, mens jeg har tilgang på pc og barn på skolen.

[Gjest J31!]

Du skriver usedvanlig bra om denne type temaer, synes jeg :-)

Det er jeg enig i, hun kjenner seg mye igjen tror jeg :-)

[Gjest J31!]

Igjen, du velger selv om du vil dra deg ned i søla. Det er du selv som drar deg ned nå. Dette kan være en god anledning til å jobbe med uhensiktsmessige mønstre hos seg selv.

Kom igjen nå, og hvis at du mener det du sier om at du er motivert for forandring, så bruk den motivasjonen på en god måte til å endre tanke og handling.

Nå er du, etter min opplevelse, veldig nærtakende. Det er greit nok. Det hadde sikkert jeg vært også. Den første reaksjonen kan vi ikke alltid gjøre mye med. Men nå kan du trekke pusten, tenke deg om for deg selv litt, og bestemme deg for å ikke dra deg ned.

Jeg tror mange av oss reagerer sterkt når vi føler oss litt irettesatt på en direkte måte, og da særlig hvis noen ser på. Her er det mange som ser på, men mange som vil deg vel.

Nå venter jeg i spenning på å se om du klarer å ta tak i motivasjonen din for å bedre noen uhensiktsmessige reaksjonsmønstre, og de har vi alle vettu.

Ikke gjenta disse tingene som drar deg ned om igjen skriftelig på nettet. Da forsterker du dem bare.

Nå velger du hva du vil forsterke hos deg selv.

Jeg vet hva dette går i. Jeg er ekspert i å dra meg ned. Dette her er faktisk veldig viktig. Jeg har tro på deg.

Klem

Dette er veldig veldig vondt. Jeg har en diger klump i halsen.

Jeg ble derimot kjempeglad over å se at webmaster skrev et innlegg ang sletting. For jeg tok det veldig personlig, og det har jeg grunn til fordi det er andre gang nhd skrev tilsvarende i "min" og ikke "egen" tråd. På den måten bekreftet han for meg min største frykt; masing/være til bry/plagsom osv. Han har hatt god grunn til å være irritert på meg, akkurat som andre brukere lenge har vært.

Og i forbindelse med det igjen, kjente jeg at jeg ikke ville komme til å stole på noen mer. Som om jeg brente meg på en måte. For jeg ble veldig skremt av det.

Men nå er den saken utav verden, andre har hjulpet meg gjennom det og webm skrevet eget innlegg om det. Heldigvis kan man si (jeg vil bare legge til/understreke at jeg ikke legger skylden på noen andre, kun meg selv).

Jeg aner bare ikke hvordan jeg skal takle og komme meg gjennom slike vonde dager som de jeg har opplevd siden i går kveld. Jeg har det ikke stort bedre nå, og jeg fungerer dårlig. Jeg måtte få andre til å hente barna på skolen, og de lurer også på om det er noe galt.

Jeg sov dårlig i natt ('dupper' bare litt), jeg greier ikke spise (kvalm) og jeg greier ikke ta vare på andre.

Verst av alt er at jeg ikke er i stand til å ta vare på ungene. Jeg bare makter det ikke, omtrent det eneste jeg vil er å ligge og bite i puta. Stenge meg inne helt alene. Dette skremmer meg veldig. Om jeg ikke blir bedre til søndag, må jeg ta ut en sykedag. Jeg kan ikke gå på jobb med en så stor klump i halsen, den kan ikke plutselig bare briste, noe den gjør.

Jeg for min egen del skulle taklet en slik smerte når jeg vet det fører til noe bra på sikt. Jeg er sterk nok til det. Men jeg er ikke i stand til å ta vare på andre, hverken på jobb eller fritid når jeg har det sånn. Det er det som plager meg og gir meg dårlig forbedrings/fremtidshåp:o(

Og siden barna har en far som ikke bryr seg om de, hvem skal da ta vare på dem når jeg har det sånn?

Dermed kan man også si at det ikke er håp for meg, for hvis jeg skal orke mer av dette livet må jeg ha behandling.

Hva er alternativet?

[Gjest VKF]

Dette er veldig veldig vondt. Jeg har en diger klump i halsen.

Jeg ble derimot kjempeglad over å se at webmaster skrev et innlegg ang sletting. For jeg tok det veldig personlig, og det har jeg grunn til fordi det er andre gang nhd skrev tilsvarende i "min" og ikke "egen" tråd. På den måten bekreftet han for meg min største frykt; masing/være til bry/plagsom osv. Han har hatt god grunn til å være irritert på meg, akkurat som andre brukere lenge har vært.

Og i forbindelse med det igjen, kjente jeg at jeg ikke ville komme til å stole på noen mer. Som om jeg brente meg på en måte. For jeg ble veldig skremt av det.

Men nå er den saken utav verden, andre har hjulpet meg gjennom det og webm skrevet eget innlegg om det. Heldigvis kan man si (jeg vil bare legge til/understreke at jeg ikke legger skylden på noen andre, kun meg selv).

Jeg aner bare ikke hvordan jeg skal takle og komme meg gjennom slike vonde dager som de jeg har opplevd siden i går kveld. Jeg har det ikke stort bedre nå, og jeg fungerer dårlig. Jeg måtte få andre til å hente barna på skolen, og de lurer også på om det er noe galt.

Jeg sov dårlig i natt ('dupper' bare litt), jeg greier ikke spise (kvalm) og jeg greier ikke ta vare på andre.

Verst av alt er at jeg ikke er i stand til å ta vare på ungene. Jeg bare makter det ikke, omtrent det eneste jeg vil er å ligge og bite i puta. Stenge meg inne helt alene. Dette skremmer meg veldig. Om jeg ikke blir bedre til søndag, må jeg ta ut en sykedag. Jeg kan ikke gå på jobb med en så stor klump i halsen, den kan ikke plutselig bare briste, noe den gjør.

Jeg for min egen del skulle taklet en slik smerte når jeg vet det fører til noe bra på sikt. Jeg er sterk nok til det. Men jeg er ikke i stand til å ta vare på andre, hverken på jobb eller fritid når jeg har det sånn. Det er det som plager meg og gir meg dårlig forbedrings/fremtidshåp:o(

Og siden barna har en far som ikke bryr seg om de, hvem skal da ta vare på dem når jeg har det sånn?

Dermed kan man også si at det ikke er håp for meg, for hvis jeg skal orke mer av dette livet må jeg ha behandling.

Hva er alternativet?

Beklager å måtte si det, men jeg kjenner en stigende irritasjon etter dette innlegget.

Du tigger og ber om positiv oppmerksomhet og legger nærmest skylden på alle andre for at du ikke greier å ta vare på ungene dine og må ha sykemelding og at du er så langt nede og bla bla.

Det er trusler du kommer med her og slik er du hver eneste gang noen forsøker å si deg noen sannhetens ord.

På tide å bli voksen!

Skjerp deg og ta vare på ungene dine!

[mariaflyfly]

Dette er veldig veldig vondt. Jeg har en diger klump i halsen.

Jeg ble derimot kjempeglad over å se at webmaster skrev et innlegg ang sletting. For jeg tok det veldig personlig, og det har jeg grunn til fordi det er andre gang nhd skrev tilsvarende i "min" og ikke "egen" tråd. På den måten bekreftet han for meg min største frykt; masing/være til bry/plagsom osv. Han har hatt god grunn til å være irritert på meg, akkurat som andre brukere lenge har vært.

Og i forbindelse med det igjen, kjente jeg at jeg ikke ville komme til å stole på noen mer. Som om jeg brente meg på en måte. For jeg ble veldig skremt av det.

Men nå er den saken utav verden, andre har hjulpet meg gjennom det og webm skrevet eget innlegg om det. Heldigvis kan man si (jeg vil bare legge til/understreke at jeg ikke legger skylden på noen andre, kun meg selv).

Jeg aner bare ikke hvordan jeg skal takle og komme meg gjennom slike vonde dager som de jeg har opplevd siden i går kveld. Jeg har det ikke stort bedre nå, og jeg fungerer dårlig. Jeg måtte få andre til å hente barna på skolen, og de lurer også på om det er noe galt.

Jeg sov dårlig i natt ('dupper' bare litt), jeg greier ikke spise (kvalm) og jeg greier ikke ta vare på andre.

Verst av alt er at jeg ikke er i stand til å ta vare på ungene. Jeg bare makter det ikke, omtrent det eneste jeg vil er å ligge og bite i puta. Stenge meg inne helt alene. Dette skremmer meg veldig. Om jeg ikke blir bedre til søndag, må jeg ta ut en sykedag. Jeg kan ikke gå på jobb med en så stor klump i halsen, den kan ikke plutselig bare briste, noe den gjør.

Jeg for min egen del skulle taklet en slik smerte når jeg vet det fører til noe bra på sikt. Jeg er sterk nok til det. Men jeg er ikke i stand til å ta vare på andre, hverken på jobb eller fritid når jeg har det sånn. Det er det som plager meg og gir meg dårlig forbedrings/fremtidshåp:o(

Og siden barna har en far som ikke bryr seg om de, hvem skal da ta vare på dem når jeg har det sånn?

Dermed kan man også si at det ikke er håp for meg, for hvis jeg skal orke mer av dette livet må jeg ha behandling.

Hva er alternativet?

''Og i forbindelse med det igjen, kjente jeg at jeg ikke ville komme til å stole på noen mer. Som om jeg brente meg på en måte. For jeg ble veldig skremt av det. ''

Nå drar du på deg martyrrollen igjen. Det er ingen som kler den.

''Jeg aner bare ikke hvordan jeg skal takle og komme meg gjennom slike vonde dager som de jeg har opplevd siden i går kveld. Jeg har det ikke stort bedre nå, og jeg fungerer dårlig. Jeg måtte få andre til å hente barna på skolen, og de lurer også på om det er noe galt. ''

Spør deg hvorfor reaksjonen din er så stor når HND kommer med en svært direkte tilbakemelding. Du har fått direkte tilbakemeldinger i fleng her tidligere.

''Jeg for min egen del skulle taklet en slik smerte når jeg vet det fører til noe bra på sikt. Jeg er sterk nok til det. Men jeg er ikke i stand til å ta vare på andre, hverken på jobb eller fritid når jeg har det sånn. Det er det som plager meg og gir meg dårlig forbedrings/fremtidshåp:o(''

Smerten er ikke farlig. Den er ubehagelig og vanskelig, men den er ikke farlig. Du dør ikke. Ingen dør.

''Hva er alternativet?

''

Jeg synes du skal lese dette innlegget en gang til. Det oppsummerer i grunnen det meste.

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4060112

[Glimtipper]

Dette er veldig veldig vondt. Jeg har en diger klump i halsen.

Jeg ble derimot kjempeglad over å se at webmaster skrev et innlegg ang sletting. For jeg tok det veldig personlig, og det har jeg grunn til fordi det er andre gang nhd skrev tilsvarende i "min" og ikke "egen" tråd. På den måten bekreftet han for meg min største frykt; masing/være til bry/plagsom osv. Han har hatt god grunn til å være irritert på meg, akkurat som andre brukere lenge har vært.

Og i forbindelse med det igjen, kjente jeg at jeg ikke ville komme til å stole på noen mer. Som om jeg brente meg på en måte. For jeg ble veldig skremt av det.

Men nå er den saken utav verden, andre har hjulpet meg gjennom det og webm skrevet eget innlegg om det. Heldigvis kan man si (jeg vil bare legge til/understreke at jeg ikke legger skylden på noen andre, kun meg selv).

Jeg aner bare ikke hvordan jeg skal takle og komme meg gjennom slike vonde dager som de jeg har opplevd siden i går kveld. Jeg har det ikke stort bedre nå, og jeg fungerer dårlig. Jeg måtte få andre til å hente barna på skolen, og de lurer også på om det er noe galt.

Jeg sov dårlig i natt ('dupper' bare litt), jeg greier ikke spise (kvalm) og jeg greier ikke ta vare på andre.

Verst av alt er at jeg ikke er i stand til å ta vare på ungene. Jeg bare makter det ikke, omtrent det eneste jeg vil er å ligge og bite i puta. Stenge meg inne helt alene. Dette skremmer meg veldig. Om jeg ikke blir bedre til søndag, må jeg ta ut en sykedag. Jeg kan ikke gå på jobb med en så stor klump i halsen, den kan ikke plutselig bare briste, noe den gjør.

Jeg for min egen del skulle taklet en slik smerte når jeg vet det fører til noe bra på sikt. Jeg er sterk nok til det. Men jeg er ikke i stand til å ta vare på andre, hverken på jobb eller fritid når jeg har det sånn. Det er det som plager meg og gir meg dårlig forbedrings/fremtidshåp:o(

Og siden barna har en far som ikke bryr seg om de, hvem skal da ta vare på dem når jeg har det sånn?

Dermed kan man også si at det ikke er håp for meg, for hvis jeg skal orke mer av dette livet må jeg ha behandling.

Hva er alternativet?

Dagen er ennå ung, J31. Det er på tide å dra seg selv og ungene ut av gjørma.

Hvis du ikke har dusjet/stelt deg i dag, så gjør du det først. Gå inn på et rom for deg selv og pust i firkant til du er rolig nok til å stagge gråten.

Deretter finner du på noe med barna. Kanskje dere kan bake en kake? Gå ut en tur og lek sammen, les en bok, mal noen fine bilder, tegne litt. Eventuelt se en film.

På virkelig dårlige dager pleier jeg å ta gutten min på fanget, sette på en DVD og se den sammen med han. Da koser vi oss med noen brødskiver/middag/godteri/brus og slapper av. Han krever lite da, men samtidig koser han seg og har mammaen sin.

Du kontrollerer kroppen din, om du ikke alltid kontrollerer hodet så godt. Så reis deg opp og sett i gang. Dette får du til

[Gjest J31!]

Beklager å måtte si det, men jeg kjenner en stigende irritasjon etter dette innlegget.

Du tigger og ber om positiv oppmerksomhet og legger nærmest skylden på alle andre for at du ikke greier å ta vare på ungene dine og må ha sykemelding og at du er så langt nede og bla bla.

Det er trusler du kommer med her og slik er du hver eneste gang noen forsøker å si deg noen sannhetens ord.

På tide å bli voksen!

Skjerp deg og ta vare på ungene dine!

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal skrive... Jeg hadde iallefall ingen baktanker...

[Gjest VKF]

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal skrive... Jeg hadde iallefall ingen baktanker...

Du trenger ikke skrive noe.

Jeg synes du skal tenke på det du har skrevet en rekke ganger at sønnen din har problemer fordi han føler at han på ta vare på deg.

DET er veldig alvorlig. Slik skal det _ikke_ være. Det er du som skal ta vare på han og ikke omvendt.

Det er ikke vårt ansvar og ta tak i deg og få deg opp på beina igjen. Det er helt og holdent ditt eget ansvar og ingen andre`s.

Hvis du ikke klarer det, må barnevernet ta over omsorgen. Så enkelt er det.

[Gjest J31!]

''Og i forbindelse med det igjen, kjente jeg at jeg ikke ville komme til å stole på noen mer. Som om jeg brente meg på en måte. For jeg ble veldig skremt av det. ''

Nå drar du på deg martyrrollen igjen. Det er ingen som kler den.

''Jeg aner bare ikke hvordan jeg skal takle og komme meg gjennom slike vonde dager som de jeg har opplevd siden i går kveld. Jeg har det ikke stort bedre nå, og jeg fungerer dårlig. Jeg måtte få andre til å hente barna på skolen, og de lurer også på om det er noe galt. ''

Spør deg hvorfor reaksjonen din er så stor når HND kommer med en svært direkte tilbakemelding. Du har fått direkte tilbakemeldinger i fleng her tidligere.

''Jeg for min egen del skulle taklet en slik smerte når jeg vet det fører til noe bra på sikt. Jeg er sterk nok til det. Men jeg er ikke i stand til å ta vare på andre, hverken på jobb eller fritid når jeg har det sånn. Det er det som plager meg og gir meg dårlig forbedrings/fremtidshåp:o(''

Smerten er ikke farlig. Den er ubehagelig og vanskelig, men den er ikke farlig. Du dør ikke. Ingen dør.

''Hva er alternativet?

''

Jeg synes du skal lese dette innlegget en gang til. Det oppsummerer i grunnen det meste.

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4060112

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal skrive.. jeg hadde tenkt å gi tlbakemelding, for dere har vært til hjelp.. første avsnitt var kun ment som en tilbakemelding, men jeg ser ikke selv at jeg tar på meg offerrollen.. så jeg tror ikke dette er riktig tidspunkt..

Jeg skal heller gi en tilbakemelding når jeg har det bedre og tenker klarere..

Takk for hjelpen til deg og andre ;o)