Fremdeles jomfru

[Gjest AllOtherNicksTaken]

Hei Jeg sendte følgende innlegg 14.12.08, men ettersom det ikke har kommet noe svar tillater jeg meg å sende det på nytt. Jeg er en mann som er i midten av 40-årene, og har et problem som jeg har inntrykk av at jeg er omtrent den eneste som har for en person i min alder: Jeg har aldri hatt et forhold! Jeg har aldri hatt sex! Jeg har ikke engang kysset noen! Man hører ofte at det viktigste i livet er sex og kjærlighet. Overalt hører og leser man om det, enten det er positivt eller fordi folk har problemer relatert til sex og samliv. Men enten det omtales positivt eller negativt, så er det underforstått at sex og samliv, det er noe alle har. Alle untatt meg. Hvorfor er det slik: Jeg har aldri vært særlig sosialt begavet, og synes det er vanskelig å forstå følelser. Føler aldri stor sorg eller lykke. Som regel synes jeg sosiale situasjoner kan være anstrengende. Vanskelig å vite hva man skal si osv. Så følgelig er det ikke ofte jeg treffer nye mennesker. Om jeg så gjør prøver jeg å vise interesse ved å stille spørsmål osv., men det er sjelden jeg blir vist interesse tilbake. Resultatet er altså at jeg har vanskelig for å få venner, aldri vært i nærheten av å komme i nær kontakt med en jente, langt mindre å innlede et forhold. For ordens skyld; jeg er ikke homofil. Dette er problemer som konstant surrer rundt i hodet på meg, og har gjort det i mange år. Har et godt liv ellers med god helse, jobb, osv., men jeg synes livet ofte er tungt og ensomt. Kort sagt; uten farger. Uten gleden over livet. Nesten hele livet har jeg håpet at noe skulle skje rundt neste sving – dvs. ved flytting eller jobbskifte e.l. – men aldri har ”den store endringen” skjedd. Så fremdeles er det som om det er en glassvegg mellom meg og livet: Jeg kan se det, men ikke nå det. Nå føler jeg liksom at jeg har passert siste sving. Føler en viss bitterher over alt jeg har gått glipp av, og at alderen er i ferd med å løpe fra meg. Det aner meg at det er kun opp til meg selv å gjøre noe med dette. Men jeg aner ikke hvordan. Jeg tipper rådet deres vil være at jeg bør oppsøke psykolog. Har prøvd, men problemet med det er at jeg bor i utlandet og ikke lykkes pga. språkproblemer. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Vil derfor setter svært stor pris på å høre om dere har noen gode råd.

[Faure]

Jeg er snart 40 og har heller aldri hatt noe forhold. Jeg tror det er ment at noen ikke skal ha noet forhold. Siden du bor i utlandet kan du sikkert kjøpe sex.

[Gjest Lise 45]

La meg starte med å si at du er ikke alene, men mennesker i vår situasjon skammer oss kanskje en del og er tilbakeholdne med å søke råd.

Et råd kan være å ta mot til seg og oppsøke arrangementer for single det være seg turgrupper, danseskole eller andre generelle interesseorganisasjoner.

Det vondeste med det hele er å føle seg helt alene om å ha det slik. Så mange referanser og så mye fokus er rettet mot den lykken det er å være to.

Jeg har ikke overveldende mange råd da min erfaring er minimal, så jeg ville vel heller forsøke å formidle et snev av moralsk støtte.

[Gjest]

Jeg er snart 40 og har heller aldri hatt noe forhold. Jeg tror det er ment at noen ikke skal ha noet forhold. Siden du bor i utlandet kan du sikkert kjøpe sex.

Det har i grunnen aldri fristet meg. Blir liksom ikke det samme når den andre gjør det bare for pengenes skyld. Savner følelsen av at en annen finner meg "interessant" og være en som andre har lyst å være sammen med. Også bare som venn.

[soleil]

Det kan være at du har en depresjon, siden du har vanskelig for å glede deg over ting. (Ahedoni) Kan hende du har nytte av medisiner og samtaleterapi. Hvis du ønsker deg en endring i det sosiale livet så må du ut og møte folk. ;-)

[Gjest AllOtherNicksTaken]

Det kan være at du har en depresjon, siden du har vanskelig for å glede deg over ting. (Ahedoni) Kan hende du har nytte av medisiner og samtaleterapi. Hvis du ønsker deg en endring i det sosiale livet så må du ut og møte folk. ;-)

Men jeg er ikke spesielt deprimert heller, så det er neppe snakk om medisinering osv. Må nok ut og møte folk ja, men aner ikke hvordan. Det å ta kontakt med vilt fremmede er svært vanskelig for meg om det ikke har et "praktisk" formål. Hvor skal man gå? Hva skal man si? Hva skal man ikke si? Språkproblemer gjør ikke saken lettere.

[Faure]

Det kan være at du har en depresjon, siden du har vanskelig for å glede deg over ting. (Ahedoni) Kan hende du har nytte av medisiner og samtaleterapi. Hvis du ønsker deg en endring i det sosiale livet så må du ut og møte folk. ;-)

Blæsj, et sånt svar hjelper ikke når årsakene er dyptliggende.

[Faure]

Jeg har funnet ut at ingen i hele verden kan hjelpe meg med dette problemet. Det eneste som kan hjelpe er at jeg drikker meg full og tilfeldighvis møter ei dame som også er full. Så får man bygge videre på det.

[Gjest minnah]

Jeg har funnet ut at ingen i hele verden kan hjelpe meg med dette problemet. Det eneste som kan hjelpe er at jeg drikker meg full og tilfeldighvis møter ei dame som også er full. Så får man bygge videre på det.

"Det eneste som kan hjelpe er at jeg drikker meg full og tilfeldighvis møter ei dame som også er full."

Det ville ikke være noen fryktelig uvanlig situasjon det ;-)

[Faure]

Men det hjelper å si at det er "meningen" at noen skal leve sånn?

Noen er ment å alltid være alene. Fremfor å gruble på det må man godta det.

[Faure]

"Det eneste som kan hjelpe er at jeg drikker meg full og tilfeldighvis møter ei dame som også er full."

Det ville ikke være noen fryktelig uvanlig situasjon det ;-)

LOL det er nok ikke det.

[Faure]

Det er ingen plan eller mening bak noe som helst skal jeg si deg, din blasfemist! =)

Hehe jo det er bare å se Ludde i kojan, eller Bo-i-bilen-mannen det. Noen er ment å leve alene.

[Gjest]

Hehe jo det er bare å se Ludde i kojan, eller Bo-i-bilen-mannen det. Noen er ment å leve alene.

Hvem er det som mener dette da? Hvis det er meningen, må det være noen som har ment det. "Å mene" krever et _subjekt_. Er du religiøs?

[Faure]

Hvem er det som mener dette da? Hvis det er meningen, må det være noen som har ment det. "Å mene" krever et _subjekt_. Er du religiøs?

Du skal alltid dykke ned i den dypyeste mening. Noen ganger er "meningen" helt ukomplisert. Det er bare slik det er.

[Gjest]

Du skal alltid dykke ned i den dypyeste mening. Noen ganger er "meningen" helt ukomplisert. Det er bare slik det er.

Ok, det er bare en språklig finesse uten baktanker. Skjønner. Beklager så mye!

[Faure]

Ok, det er bare en språklig finesse uten baktanker. Skjønner. Beklager så mye!

Som oftest er livet ganske ukomplisert. Man gifter seg, får unger, jobber osv. og så dør man. Får man problemer underveis døyver man det i alkohol og dør litt før.

[FGT]

Det har i grunnen aldri fristet meg. Blir liksom ikke det samme når den andre gjør det bare for pengenes skyld. Savner følelsen av at en annen finner meg "interessant" og være en som andre har lyst å være sammen med. Også bare som venn.

Du har nok en utrygget i forhold til andre mennesker, slik jeg ser det. Det kan vare sårende å føle seg avist, men det betyr ikke at du ikke er en god venn. Jeg kan være enig med deg, at når andre vil være sammen med meg, så er mann ikke så utsatt for skuffelse ,og sårede følelser. Men vi må ikke glemme at vi kan også såre andre, når det skjer den veien. Kvinner har et naturlig ønske om at noen vil være sammen med henne, være ønsket, bli elsket, føle seg trygg på det.

[rose23]

Men jeg er ikke spesielt deprimert heller, så det er neppe snakk om medisinering osv. Må nok ut og møte folk ja, men aner ikke hvordan. Det å ta kontakt med vilt fremmede er svært vanskelig for meg om det ikke har et "praktisk" formål. Hvor skal man gå? Hva skal man si? Hva skal man ikke si? Språkproblemer gjør ikke saken lettere.

Det kryr jo av sjekkesider på nettet. Du kan starte der :-)