oppfølgningsspørsmål.

[Gjest J31!]

1. Prøver du (som andre) å formidle en slags irritasjon over at jeg har gått for langt over streken, eller var det kun velment?

Dette er for meg to forskjellige ting med to forskjellige konsekvenser for videre fremgang. Og jeg har god og reell grunn til å "frykte" for det første.

2. Tror du, som andre har påpekt, at dette kan ha en sammenheng med eupf, evt k-ptsd? Selv om jeg har full impulskontroll i RL og ikke slipper andre innpå meg som følge av tillitsproblemer?

Konsekvensene har stor betydning for meg, så jeg håper at du vil svare meg på dette.

[Gjest J31!]

Beklager. Jeg skulle skrive dette under innlegget det gjelder.

Så jeg legger heller ved en link til dette

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4059309

[Psykojenta]

Hei, jeg har fulgt historien din en stund..

Tror innlegget fra NHD var velment, men det kan være litt vanskelig å ta sånt innover seg og "lære" og bruke det i ettertid.

I tillegg føles sånt ofte som kritikk og "dømming" på en måte, men ikke ta det så tungt som du ser ut til å gjøre. Så at noen antydet EUPF- men det kan jo være vanskelig å "se" utfra innlegg her. Ofte kan det nemlig komme innlegg som man tenkte var bra og ok de første minuttene/timene, men da er det stort sett "for seint"-noen kommer og "kritiserer".

Men som sagt- tror ikke NHD mente det negativt, men som en rett/veiledning til deg(og noen andre)!

Er vanskelig å tenke og bruke det, men krysser fingrene for at du klarer det - for det tror jeg du klarer fint!

*klem*

[Gjest J31!]

Jeg vil bare føye til noe jeg anser som viktig.

Det jeg mener med ''full impulskontroll i RL'', er at jeg ikke lar følelsene styre meg, dvs jeg utagerer dem ikke, bærer dem kun inni meg.

Her på dol har jeg imidlertid sluppet meg helt løs, og min adferd skyldes det.

Min behandler utredet meg for eupf, men fant ingen slik diagnose. Det har jeg stolt på. Men når andre her inne, flere ganger sier at dette må være eupf, begynner jeg å lure.

Alt dette har mye å si for meg og min videre prosess fremover som følge av tillitsproblemer, og jeg ble skremt av ditt svar til meg. Og som sagt har jeg god og reell grunn til å være redd, for dette er noe jeg har fryktet for lenge, og jeg har lenge ventet på å få "kjeft". Men for meg har det kun handlet om å komme meg videre, noe jeg har gjort alt for.

Jeg kan gjerne komme med flere opplysninger om det trengs. For som sagt har svar på dette stor betydning for min videre prosess og tillit til andre inkl en terapeut.

Jeg har mao blitt veldig redd.. sånn er det.

[Gjest J31!]

Hei, jeg har fulgt historien din en stund..

Tror innlegget fra NHD var velment, men det kan være litt vanskelig å ta sånt innover seg og "lære" og bruke det i ettertid.

I tillegg føles sånt ofte som kritikk og "dømming" på en måte, men ikke ta det så tungt som du ser ut til å gjøre. Så at noen antydet EUPF- men det kan jo være vanskelig å "se" utfra innlegg her. Ofte kan det nemlig komme innlegg som man tenkte var bra og ok de første minuttene/timene, men da er det stort sett "for seint"-noen kommer og "kritiserer".

Men som sagt- tror ikke NHD mente det negativt, men som en rett/veiledning til deg(og noen andre)!

Er vanskelig å tenke og bruke det, men krysser fingrene for at du klarer det - for det tror jeg du klarer fint!

*klem*

Ja, jeg forstår at det var ment som en rettledning, og jeg tror at han, som flere, skjønner at jeg setter stor pris på det. Det har jeg uttrykt mange ganger.

Mao; det jeg er veldig usikker på, er hvordan jeg skal bruke dette videre på en konstruktiv måte/hva jeg kan lære utav det. Og det vil jeg veldig gjerne.

Uten å si mer om den saken, så har jeg gått over langt over streken og grenser. Derfor mitt spørsmål ang dette.

[laban]

Jeg synes du skal tenke på følgende:

NHD er profesjonell, ikke en nettvenn. Hvis han føler irritasjon over en DOL-bruker, tar han det nok ut helt andre steder enn i svaret til vedkommende. Tenk på deg selv som "en i vrimmelen" i forhold til ham. (Jeg vet at dere har hatt mer kontakt enn gjennomsnittet her, men over tid er det likevel riktig synsvinkel.)

Det ligger begrensninger i formatet her - man klarer ikke å formidle alle nyanser i et spørsmål, så det kan oppstå misforståelser i _enhver_ dialog her. Dessuten kan både spørsmål og svar være farget av dagsform, tidsnød osv., enten det er svar fra fagperson eller brukere. Vi er alle mennesker.

Derfor skal du ikke la noe som kommer herfra, få store _negative_ konsekvenser for deg selv. Får du noe du kan bruke i positiv retning, tar du det med deg. Bruk aldri responsen herfra til å gi deg selv knusende kritikk - å tenke over råd er greit, men ikke overdriv.

Ønsker deg en god helg. Ta vare på deg selv og dine aller nærmeste, og ikke tenk for langt fram. Resten av verden får gå sin gang uten at du tar alt for mye av den på dine skuldre.

[Psykojenta]

Ja, jeg forstår at det var ment som en rettledning, og jeg tror at han, som flere, skjønner at jeg setter stor pris på det. Det har jeg uttrykt mange ganger.

Mao; det jeg er veldig usikker på, er hvordan jeg skal bruke dette videre på en konstruktiv måte/hva jeg kan lære utav det. Og det vil jeg veldig gjerne.

Uten å si mer om den saken, så har jeg gått over langt over streken og grenser. Derfor mitt spørsmål ang dette.

Ja, innlegget mitt ble sikkert helt bak mål, men jeg står for det likevel...tror jeg..hehe..neida..

Bruker du å lese innleggene dine noen ganger før du trykker "send"?

Bruker du tenke gjennom spørsmålene godt - sånn før du formulerer deg "på papiret" ?

Jeg må si at jeg sliter veeldig mye med impulskontroll inne her, skriver spørsmål og svar som kanskje ikke burde vært skrevet - har f.eks ikke lest tema/overskrift godt nok(som igjen gjør at jeg blir helt på viddene) , men ser ikke at du gjør det!

Noe av det med impulsinnlegg kommer nok av at en vil at endringer og slettinger vil bli utført - "ofte"..

Men jeg har som sagt ikke gode råd på dette da jeg sliter litt selv - derfor tør ikke jeg poste så mange "nye spørsmål"..

Håper du får mange gode svar - da kan jeg stjele noen tips som du får c",)

Men jeg sier igjen - krysser fingrene for deg, selv om det kanskje ikke trengs helt da :-)

[frosken]

Et lite innspill: Om det nå er sånn at noen evt. formidler litt irritasjon i forhold til deg, betyr så det at det ikke kan være velment?

Hvis noen sier til deg at noe du gjør evt. ikke likes av den andre, betyr det at den andre ikke liker deg eller ikke ønsker deg det beste?

[Gjest J31!]

Jeg synes du skal tenke på følgende:

NHD er profesjonell, ikke en nettvenn. Hvis han føler irritasjon over en DOL-bruker, tar han det nok ut helt andre steder enn i svaret til vedkommende. Tenk på deg selv som "en i vrimmelen" i forhold til ham. (Jeg vet at dere har hatt mer kontakt enn gjennomsnittet her, men over tid er det likevel riktig synsvinkel.)

Det ligger begrensninger i formatet her - man klarer ikke å formidle alle nyanser i et spørsmål, så det kan oppstå misforståelser i _enhver_ dialog her. Dessuten kan både spørsmål og svar være farget av dagsform, tidsnød osv., enten det er svar fra fagperson eller brukere. Vi er alle mennesker.

Derfor skal du ikke la noe som kommer herfra, få store _negative_ konsekvenser for deg selv. Får du noe du kan bruke i positiv retning, tar du det med deg. Bruk aldri responsen herfra til å gi deg selv knusende kritikk - å tenke over råd er greit, men ikke overdriv.

Ønsker deg en god helg. Ta vare på deg selv og dine aller nærmeste, og ikke tenk for langt fram. Resten av verden får gå sin gang uten at du tar alt for mye av den på dine skuldre.

Jeg har lært mye her inne, og noen av de tingene jeg har lært er det du skriver. Jeg tror kansje at jeg formulerte meg litt feil, for jeg er helt rolig, og jeg styres i dag av fornuften og ikke følelsene.

Jeg ble bare skremt av dette, for er det noe jeg sliter VELDIG mye med, så er det tillit til andre. Og jeg sliter minst like mye med en håpløshetsfølelse ift fremtiden. Jeg tror ikke at noen kan hjelpe meg mer (der har jeg mange tanker) og at andre, inkl meg selv, hadde hatt det bedre uten meg i denne verdenen. Dette er tanker som ofte preger meg som følge av denne håpløshetsfølelsen.

Jeg skjønner at jeg kun har meg selv å takke, jeg har selv valgt min adferd her inne. og jeg skjønner også at om jeg vil videre så har jeg kun ett valg; og det erå ikke være redd for å åpne meg videre for andre, inkl en terapeut.

Men det å vite at jeg har gått over strek og grenser, noe jeg kun har gjort for å komme meg videre, plager meg mye, og tilbakemeldingen jeg fikk bekreftet at jeg har god grunn til det.

Jeg kunne skrevet og skrevet, for jeg har som sagt mange tanker ift dette som for meg er komplisert.

''Får du noe du kan bruke i positiv retning, tar du det med deg. Bruk aldri responsen herfra til å gi deg selv knusende ''

Jeg har fått mange slike tilbakemeldinger, og det har jeg satt stor pris på. Men i denne sammenhengen har jeg bare blitt redd. Jeg sitter her og skriver med en tanke om jeg tør sende alt dette, om jeg i hele tatt tør være her mer. Men samtidig er jeg så redd... og jeg prøver å "redde" meg selv om du forstår. Det er så komplisert at jeg har problemer med å få det frem slik jeg tenker.

Jeg ser over innlegget før jeg sender det. Men det fører kun til at jeg skal føye til her og der, og tilslutt blir det bare kaos og jeg blir sliten. Derfor sender jeg som regel før jeg ser over det, for å være direkte.

[Gjest J31!]

Et lite innspill: Om det nå er sånn at noen evt. formidler litt irritasjon i forhold til deg, betyr så det at det ikke kan være velment?

Hvis noen sier til deg at noe du gjør evt. ikke likes av den andre, betyr det at den andre ikke liker deg eller ikke ønsker deg det beste?

''Om det nå er sånn at noen evt. formidler litt irritasjon i forhold til deg, betyr så det at det ikke kan være velment?''

Velment er kansje feil ord, det ser jeg i ettertid. Det jeg mener, er å være til bry for, slite ut andre, trå over andres grenser. Jeg HATER å være til bry for andre. Vanskelig å forklare.

''Hvis noen sier til deg at noe du gjør evt. ikke likes av den andre, betyr det at den andre ikke liker deg eller ikke ønsker deg det beste?''

Nei, det er ikke sånn. Det har med som jeg skrev til deg først å gjøre; at jeg ikke vil plage andre, og at jeg ikke fortjener det og heller burde gjøre som andre lenge har utrykt; dra herfra, lei av meg.

[Psykojenta]

Jeg har lært mye her inne, og noen av de tingene jeg har lært er det du skriver. Jeg tror kansje at jeg formulerte meg litt feil, for jeg er helt rolig, og jeg styres i dag av fornuften og ikke følelsene.

Jeg ble bare skremt av dette, for er det noe jeg sliter VELDIG mye med, så er det tillit til andre. Og jeg sliter minst like mye med en håpløshetsfølelse ift fremtiden. Jeg tror ikke at noen kan hjelpe meg mer (der har jeg mange tanker) og at andre, inkl meg selv, hadde hatt det bedre uten meg i denne verdenen. Dette er tanker som ofte preger meg som følge av denne håpløshetsfølelsen.

Jeg skjønner at jeg kun har meg selv å takke, jeg har selv valgt min adferd her inne. og jeg skjønner også at om jeg vil videre så har jeg kun ett valg; og det erå ikke være redd for å åpne meg videre for andre, inkl en terapeut.

Men det å vite at jeg har gått over strek og grenser, noe jeg kun har gjort for å komme meg videre, plager meg mye, og tilbakemeldingen jeg fikk bekreftet at jeg har god grunn til det.

Jeg kunne skrevet og skrevet, for jeg har som sagt mange tanker ift dette som for meg er komplisert.

''Får du noe du kan bruke i positiv retning, tar du det med deg. Bruk aldri responsen herfra til å gi deg selv knusende ''

Jeg har fått mange slike tilbakemeldinger, og det har jeg satt stor pris på. Men i denne sammenhengen har jeg bare blitt redd. Jeg sitter her og skriver med en tanke om jeg tør sende alt dette, om jeg i hele tatt tør være her mer. Men samtidig er jeg så redd... og jeg prøver å "redde" meg selv om du forstår. Det er så komplisert at jeg har problemer med å få det frem slik jeg tenker.

Jeg ser over innlegget før jeg sender det. Men det fører kun til at jeg skal føye til her og der, og tilslutt blir det bare kaos og jeg blir sliten. Derfor sender jeg som regel før jeg ser over det, for å være direkte.

Skjønner den - så bare se bort fra innlegget mitt nedi her.

Skjønner følelsene og tankene dine rundt alt dette også - du har fått mye pepper oppgjennom-skjønner tillitsproblemene..

[laban]

Jeg har lært mye her inne, og noen av de tingene jeg har lært er det du skriver. Jeg tror kansje at jeg formulerte meg litt feil, for jeg er helt rolig, og jeg styres i dag av fornuften og ikke følelsene.

Jeg ble bare skremt av dette, for er det noe jeg sliter VELDIG mye med, så er det tillit til andre. Og jeg sliter minst like mye med en håpløshetsfølelse ift fremtiden. Jeg tror ikke at noen kan hjelpe meg mer (der har jeg mange tanker) og at andre, inkl meg selv, hadde hatt det bedre uten meg i denne verdenen. Dette er tanker som ofte preger meg som følge av denne håpløshetsfølelsen.

Jeg skjønner at jeg kun har meg selv å takke, jeg har selv valgt min adferd her inne. og jeg skjønner også at om jeg vil videre så har jeg kun ett valg; og det erå ikke være redd for å åpne meg videre for andre, inkl en terapeut.

Men det å vite at jeg har gått over strek og grenser, noe jeg kun har gjort for å komme meg videre, plager meg mye, og tilbakemeldingen jeg fikk bekreftet at jeg har god grunn til det.

Jeg kunne skrevet og skrevet, for jeg har som sagt mange tanker ift dette som for meg er komplisert.

''Får du noe du kan bruke i positiv retning, tar du det med deg. Bruk aldri responsen herfra til å gi deg selv knusende ''

Jeg har fått mange slike tilbakemeldinger, og det har jeg satt stor pris på. Men i denne sammenhengen har jeg bare blitt redd. Jeg sitter her og skriver med en tanke om jeg tør sende alt dette, om jeg i hele tatt tør være her mer. Men samtidig er jeg så redd... og jeg prøver å "redde" meg selv om du forstår. Det er så komplisert at jeg har problemer med å få det frem slik jeg tenker.

Jeg ser over innlegget før jeg sender det. Men det fører kun til at jeg skal føye til her og der, og tilslutt blir det bare kaos og jeg blir sliten. Derfor sender jeg som regel før jeg ser over det, for å være direkte.

Vi har ulike streker og grenser alle sammen, det er ikke noen absolutt sannhet hvorvidt man har gått over dem eller ikke. Slikt hører hjemme i f.eks. håndball, ikke i det kompliserte hverdagslivet.

De du møter hos behandler, på jobb eller på et forum for psykiske lidelser, har ikke samme oppfatning av når man er innenfor eller utenfor.

Husk at det er umulig å bli likt av alle. Nesten ingen blir det, folk er altfor forskjellige til at det er mulig.

"Det bryr jeg meg ikke om" er en fullt lovlig tanke.

[frosken]

''Om det nå er sånn at noen evt. formidler litt irritasjon i forhold til deg, betyr så det at det ikke kan være velment?''

Velment er kansje feil ord, det ser jeg i ettertid. Det jeg mener, er å være til bry for, slite ut andre, trå over andres grenser. Jeg HATER å være til bry for andre. Vanskelig å forklare.

''Hvis noen sier til deg at noe du gjør evt. ikke likes av den andre, betyr det at den andre ikke liker deg eller ikke ønsker deg det beste?''

Nei, det er ikke sånn. Det har med som jeg skrev til deg først å gjøre; at jeg ikke vil plage andre, og at jeg ikke fortjener det og heller burde gjøre som andre lenge har utrykt; dra herfra, lei av meg.

Jeg tror det er umulig - og heller ikke meningsfullt - å gå gjennom livet uten å vekke irritasjon eller andre negative følelser i andre fra tid til annen.

Om nå jeg sier at jeg synes du er litt vel intens i måten du skriver på treningsforumet, mens derimot flere andre sier at de setter pris på de trådene dere har om daglig trening, betyr det da at du skal slutte å skrive på dol?

Kanskje ville det være mer nyttig for deg om du var litt mer nysgjerrig i forhold til hva i din atferd som vekker både positive og negative følelser hos andre, samt funderte litt over hvor forskjellige også vi andre er. Noen av oss liker en type kommunikasjon, andre liker det ikke. Noen av oss kan fra tid til annen reagere både negativt og positivt på det du gjør, andre berøres overhodet ikke.

Hvis du aldri skal vekke negative følelser og tanker hos andre mennesker, så gir det ikke rom for din egen eksistens.

[Gjest VKF]

''1. Prøver du (som andre) å formidle en slags irritasjon over at jeg har gått for langt over streken, eller var det kun velment?''

Også de som vil deg vel kan føle irritasjon eller frustrasjon når man føler at ting ikke når inn etter gjentatte forsøk, selv om du har sagt mange ganger at du har forstått.

Der du er nå har du vært mange ganger tidligere og du har visst ikke forstått noenting dessverre.

Kjenner selv at jeg har gitt opp litt. Føler det er litt nytteløst å snakke til deg.

Nå skal jeg ikke si at jeg har hatt verdens beste impulskontroll selv i det siste, men jeg har ihvertfall forstått det selv og har tenkt å gjøre noe med det:-)

[Gjest J31!]

Ja, innlegget mitt ble sikkert helt bak mål, men jeg står for det likevel...tror jeg..hehe..neida..

Bruker du å lese innleggene dine noen ganger før du trykker "send"?

Bruker du tenke gjennom spørsmålene godt - sånn før du formulerer deg "på papiret" ?

Jeg må si at jeg sliter veeldig mye med impulskontroll inne her, skriver spørsmål og svar som kanskje ikke burde vært skrevet - har f.eks ikke lest tema/overskrift godt nok(som igjen gjør at jeg blir helt på viddene) , men ser ikke at du gjør det!

Noe av det med impulsinnlegg kommer nok av at en vil at endringer og slettinger vil bli utført - "ofte"..

Men jeg har som sagt ikke gode råd på dette da jeg sliter litt selv - derfor tør ikke jeg poste så mange "nye spørsmål"..

Håper du får mange gode svar - da kan jeg stjele noen tips som du får c",)

Men jeg sier igjen - krysser fingrene for deg, selv om det kanskje ikke trengs helt da :-)

'', innlegget mitt ble sikkert helt bak mål, men jeg står for det likevel...tror jeg..hehe..neida..''

Overhodet ikke ;o)

''Bruker du å lese innleggene dine noen ganger før du trykker "send"?''

Som regel ikke, for da blir det bare kaotisk, og jeg føler for å tilføye her og der, og til slutt blir det bare rot utav det.

''Bruker du tenke gjennom spørsmålene godt - sånn før du formulerer deg "på papiret" ?''

Ikke alltid. Men det er mye som opptar meg, derfor synes jeg det er lett å få de ned på skrift, spesielt de ganger dette ikke er "grublespm" - der har jeg begynt å lære meg forskjellen. Det er mye tyngre å få grublespm på papir om du forstår hva jeg mener.

''Jeg må si at jeg sliter veeldig mye med impulskontroll inne her, skriver spørsmål og svar som kanskje ikke burde vært skrevet - har f.eks ikke lest tema/overskrift godt nok(som igjen gjør at jeg blir helt på viddene) , men ser ikke at du gjør det!''

De svar jeg har lest fra deg, tilsier ikke det du skriver. Er ikke dette bare noe du selv føler? Jeg prøver å være fornuftsstyrt når jeg skriver, for det er på den måten jeg har vokst. Men så har jeg også mine innlegg hvor jeg viser hva jeg føler, og det har også vært nyttig på den måten at jeg har lært noe utav det også. Akkurat på det området synes jeg at jeg har fått mye god hjelpe og mange gode svar av andre brukere. Jeg har et inntrykk av at nhd er en "hard" person, som ikke liker, eller hva jeg skal si, dette med følelser osv. Jeg har alltid vært av den "harde" typen, den fornuftsstyrte, og fortrengt følelser (riktig ord?). Og når jeg slipper dem løs, blir jeg redd, fordi dette er så nytt for meg.

''Noe av det med impulsinnlegg kommer nok av at en vil at endringer og slettinger vil bli utført - "ofte"..

Ja, det skjønner jeg.. der kommer impulskontrollen inn synes jeg..

''Men jeg har som sagt ikke gode råd på dette da jeg sliter litt selv - derfor tør ikke jeg poste så mange "nye spørsmål"..''

Det har nok både sine fordeler og ulemper...

''Håper du får mange gode svar - da kan jeg stjele noen tips som du får c",)''

Selv om jeg noenganger føler meg som en "hoggestabbe" (noe jeg kun har meg selv å takke for; og det er reellt), så blir jeg glad hver gang noen sier de også har nytte av det. Dette vokser jeg på, for da har jeg vært til nytte jeg også, og heller ikke bare "tatt" men "gitt". For meg har det også alltid vært viktig å gi noe tilbake når jeg har fått noe verdifullt, være seg her på dol eller i rl.

''Men jeg sier igjen - krysser fingrene for deg, selv om det kanskje ikke trengs helt da :-)''

Takk;o) Jeg trenger nok litt støtte når det gjelder å vite at jeg har noen som tror på meg og evt videre fremgang. Og den støtten har jeg fått av flere her inne, inkl nhd. Men det har sine ulemper det også. Bl.a at jeg av og til trenger bekreftelser på at det fortsatt gjelder. Spesielt når jeg er uten kompetent behandler. For som sagt, det har mye med håpløshetsfølelsen å gjøre.

[Gjest J31!]

Jeg tror det er umulig - og heller ikke meningsfullt - å gå gjennom livet uten å vekke irritasjon eller andre negative følelser i andre fra tid til annen.

Om nå jeg sier at jeg synes du er litt vel intens i måten du skriver på treningsforumet, mens derimot flere andre sier at de setter pris på de trådene dere har om daglig trening, betyr det da at du skal slutte å skrive på dol?

Kanskje ville det være mer nyttig for deg om du var litt mer nysgjerrig i forhold til hva i din atferd som vekker både positive og negative følelser hos andre, samt funderte litt over hvor forskjellige også vi andre er. Noen av oss liker en type kommunikasjon, andre liker det ikke. Noen av oss kan fra tid til annen reagere både negativt og positivt på det du gjør, andre berøres overhodet ikke.

Hvis du aldri skal vekke negative følelser og tanker hos andre mennesker, så gir det ikke rom for din egen eksistens.

Det har vel å gjøre med at jeg ikke kan tilfredsstille alle... noe jeg prøver på... en slik adferd/tankemåte er også vanskelig å endre når en har hatt den hele livet (

[Gjest J31!]

''1. Prøver du (som andre) å formidle en slags irritasjon over at jeg har gått for langt over streken, eller var det kun velment?''

Også de som vil deg vel kan føle irritasjon eller frustrasjon når man føler at ting ikke når inn etter gjentatte forsøk, selv om du har sagt mange ganger at du har forstått.

Der du er nå har du vært mange ganger tidligere og du har visst ikke forstått noenting dessverre.

Kjenner selv at jeg har gitt opp litt. Føler det er litt nytteløst å snakke til deg.

Nå skal jeg ikke si at jeg har hatt verdens beste impulskontroll selv i det siste, men jeg har ihvertfall forstått det selv og har tenkt å gjøre noe med det:-)

Tro hva du vil...

Jeg har stor forståelse for at jeg mister "støttespillere" og folk som tror/har troen på meg (ift videre fremgang).

[Gjest J31!]

Vi har ulike streker og grenser alle sammen, det er ikke noen absolutt sannhet hvorvidt man har gått over dem eller ikke. Slikt hører hjemme i f.eks. håndball, ikke i det kompliserte hverdagslivet.

De du møter hos behandler, på jobb eller på et forum for psykiske lidelser, har ikke samme oppfatning av når man er innenfor eller utenfor.

Husk at det er umulig å bli likt av alle. Nesten ingen blir det, folk er altfor forskjellige til at det er mulig.

"Det bryr jeg meg ikke om" er en fullt lovlig tanke.

Dette har sikkert noe med det å bli likt å gjøre.. men når det gjelder terapisammenhenger, så synes jeg det har med respekt å gjøre.. for jeg skal ikke være "venner" med de her inne resten av livet, en gang er det meningen å avslutte - akkkurat slik min behandler og jeg gjorde, noe som var tøft - men jeg forstår og ser forskjellen på et terapeutisk forhold om jeg kan kalle det det, og en "vanlig" forhold til andre, om du forstår hva jeg mener. Det er jeg glad for, hvisk ikke hadde jeg ikke kunnet brukt forumet slik jeg har gjort heller. Men det handler om respekt, for den jeg er..

[Gjest VKF]

'', innlegget mitt ble sikkert helt bak mål, men jeg står for det likevel...tror jeg..hehe..neida..''

Overhodet ikke ;o)

''Bruker du å lese innleggene dine noen ganger før du trykker "send"?''

Som regel ikke, for da blir det bare kaotisk, og jeg føler for å tilføye her og der, og til slutt blir det bare rot utav det.

''Bruker du tenke gjennom spørsmålene godt - sånn før du formulerer deg "på papiret" ?''

Ikke alltid. Men det er mye som opptar meg, derfor synes jeg det er lett å få de ned på skrift, spesielt de ganger dette ikke er "grublespm" - der har jeg begynt å lære meg forskjellen. Det er mye tyngre å få grublespm på papir om du forstår hva jeg mener.

''Jeg må si at jeg sliter veeldig mye med impulskontroll inne her, skriver spørsmål og svar som kanskje ikke burde vært skrevet - har f.eks ikke lest tema/overskrift godt nok(som igjen gjør at jeg blir helt på viddene) , men ser ikke at du gjør det!''

De svar jeg har lest fra deg, tilsier ikke det du skriver. Er ikke dette bare noe du selv føler? Jeg prøver å være fornuftsstyrt når jeg skriver, for det er på den måten jeg har vokst. Men så har jeg også mine innlegg hvor jeg viser hva jeg føler, og det har også vært nyttig på den måten at jeg har lært noe utav det også. Akkurat på det området synes jeg at jeg har fått mye god hjelpe og mange gode svar av andre brukere. Jeg har et inntrykk av at nhd er en "hard" person, som ikke liker, eller hva jeg skal si, dette med følelser osv. Jeg har alltid vært av den "harde" typen, den fornuftsstyrte, og fortrengt følelser (riktig ord?). Og når jeg slipper dem løs, blir jeg redd, fordi dette er så nytt for meg.

''Noe av det med impulsinnlegg kommer nok av at en vil at endringer og slettinger vil bli utført - "ofte"..

Ja, det skjønner jeg.. der kommer impulskontrollen inn synes jeg..

''Men jeg har som sagt ikke gode råd på dette da jeg sliter litt selv - derfor tør ikke jeg poste så mange "nye spørsmål"..''

Det har nok både sine fordeler og ulemper...

''Håper du får mange gode svar - da kan jeg stjele noen tips som du får c",)''

Selv om jeg noenganger føler meg som en "hoggestabbe" (noe jeg kun har meg selv å takke for; og det er reellt), så blir jeg glad hver gang noen sier de også har nytte av det. Dette vokser jeg på, for da har jeg vært til nytte jeg også, og heller ikke bare "tatt" men "gitt". For meg har det også alltid vært viktig å gi noe tilbake når jeg har fått noe verdifullt, være seg her på dol eller i rl.

''Men jeg sier igjen - krysser fingrene for deg, selv om det kanskje ikke trengs helt da :-)''

Takk;o) Jeg trenger nok litt støtte når det gjelder å vite at jeg har noen som tror på meg og evt videre fremgang. Og den støtten har jeg fått av flere her inne, inkl nhd. Men det har sine ulemper det også. Bl.a at jeg av og til trenger bekreftelser på at det fortsatt gjelder. Spesielt når jeg er uten kompetent behandler. For som sagt, det har mye med håpløshetsfølelsen å gjøre.

"Jeg har et inntrykk av at nhd er en "hard" person, som ikke liker, eller hva jeg skal si, dette med følelser osv"

Han hadde fått mye og gjøre om han skulle utbrodere svarene sine slik vi andre her inne gjør. Dol er nok bare en liten del av jobben hans. Dessuten tror jeg ikke det er noe som ligger til menn så generelt og prate om følelser. Det finnes unntak da, men da er det gjerne noe annet rart med dem:-)

[laban]

Dette har sikkert noe med det å bli likt å gjøre.. men når det gjelder terapisammenhenger, så synes jeg det har med respekt å gjøre.. for jeg skal ikke være "venner" med de her inne resten av livet, en gang er det meningen å avslutte - akkkurat slik min behandler og jeg gjorde, noe som var tøft - men jeg forstår og ser forskjellen på et terapeutisk forhold om jeg kan kalle det det, og en "vanlig" forhold til andre, om du forstår hva jeg mener. Det er jeg glad for, hvisk ikke hadde jeg ikke kunnet brukt forumet slik jeg har gjort heller. Men det handler om respekt, for den jeg er..

Vi har ikke samme overskudd og "ork" bestandig, uansett hvem vi er.

Det gjelder ikke minst brukerne av et psykiatriforum. Men vi andre også, som sliter med langt færre ting enn det livet har lagt på deg.

Folk er egentlig mest opptatt av seg og sitt. Det har du også lov til å være. Igjen - det er lov å bestemme seg for å ikke bry seg like mye om alt og alle. Man MÅ det for å overleve.