oppfølgningsspørsmål.

[Gjest MayLynn]

Hva betyr det for deg om det er en irritasjon eller ikke? Hvorfor betyr det noe hva andre syns? DU er jo deg selv uavhengig av hva andre tror og mener?

[Gjest J31!]

Hva betyr det for deg om det er en irritasjon eller ikke? Hvorfor betyr det noe hva andre syns? DU er jo deg selv uavhengig av hva andre tror og mener?

''DU er jo deg selv uavhengig av hva andre tror og mener?''

Et veldig godt poeng.

[Gjest J31!]

J31, du skaper så mye aktivitet og tankevirksomhet gjennom dine innlegg og de responser du får her, at det er nesten så en skulle tro du var "konstruert" for å få opp øynene på oss andre.

Jeg er ikke så ofte innom her og har ikke fulgt så nøye med, men trådene dine gir meg følelsen av at du er et menneske som faktisk tørr være ekte her inne ...

Lykke til med livet fremover.

Takk )

Jeg er veldig glad for at andre også kan ha nytte av dette og at jeg med det kan gi noe tilbake for det verdifulle jeg har fått og får her inne.

[Gjest J31!]

Jeg er diagnosert med k-ptsd, jente31.

Hvilken behandling du får har svært lite med denne diagnosen å gjøre. Jeg har mottatt alt fra kognitiv terapi for å stoppe uheldige adferdsmønstre i nåtiden til traumebehandling i et forsøk på å begrense flashbacks og mareritt.

I forhold til medisiner, så går det på symptomer. Depressive symptomer behandles med AD, ekstremt tankekjør kan behandles med AP, søvnvansker med sovemedisin osv.

Denne diagnosen har vært til liten hjelp for meg i møte med helsevesenet og med tanke på min selvutvikling. Det eneste som har hjulpet er terapi med en ekstremt kompetent psykolog som tok i bruk lett kognitiv terapi + traumebehandling (han trengte ingen diagnose for dette) og min egen innfallsvinkel på problemene.

I ende og annen var det som hjalp mest samboeren min. Fordi han lærte meg å ta meg sammen og ta kontroll over en situasjon, ikke la følelser styre. Jeg lærte meg teknikker for å stoppe eller begrense flashbacks. Jeg lærte også at jeg faktisk må holde ut noen ganger. Både i forhold til flashbacks, tankekjør, lite søvn og vonde følelser.

Jeg tror det som gjorde mest inntrykk på meg og har hatt størst effekt er den brutale ærligheten til samboeren min. Jeg lå på sofaen en dag og gråt, jeg klarte ikke slutte. Jeg klarte heller ikke formulere hvorfor jeg gråt, så hans forsøk på å snakke med meg var fånyttes. Til slutt sa han: "Sett deg opp." Jeg stirret på han som om han var gal. Man ber da ikke noen som har det vondt om å sette seg opp? "Sett deg opp", gjenntok han. Jeg gjorde det, men gråt fremdeles. Og da sa han: "Du er ikke et barn. Faktisk har du en sønn. Så nå må du ta deg sammen."

Jeg ble eitrende forbannet, men i ettertid er det disse ordene jeg tenker på når jeg trenger å hente styrke. Og sinne er bra for sånne som oss, jente31. Kanskje du trenger litt mer sinne?

Nå ble dette en liten avhandling. Men poenget er: Behandling vil skje ut i fra symptomer i like stor grad som diagnoser. k-PTSD har ingen fast medisinsk eller terapautisk behandling, det varierer fra en psykolog/psykiater til en annen.

Takk for at du delte denne viktige erfaringen med meg, som for meg forteller meg ganske mye.

Jeg synes ikke lenger det er noen grunn til å lete etter flere "svar" enn de jeg allerede har fått. Dessuten tror jeg mye av det som jeg sliter med ift andre handler om avvisnings og avhengighetsproblematikk, og mitt beste hjelpemiddel tror jeg er å ikke gruble - det er omfattende fordi det inkluderer lav selvtillit.

Du har lært meg noe veldig viktig Glimptipper. Det skal du ha. Du har lært meg hvordan jeg skal takle slike tøffe ting. Jeg ante ikke hvordan jeg skal takle sånt (behandleren min sa jeg ikke skulle gruble når sånt skjer, men jeg forsto det ikke så tydelig som jeg gjør nå - fordi dette er så omfattende).

Forøvrig vil jeg si at jeg syns du takler dette bra selv, og det er fint at du har en samboer som forstår - du er heldig )

[Gjest J31!]

Jeg vil bare si at jeg har erfart mye denne helgen. Dere har greid å overbevise meg ift mye, men det er komplisert - det meste handler om avvisningsproblematikk, og det florerer fortsatt mange tanker ift de tilbakemeldinger jeg har fått i helgen.

Jeg setter stor pris på direkte tilbakemeldinger, selv om det svir. Men det er på den måten ting synker best inn.

Nå håper jeg forøvrig at jeg står bedre rustet til å takle mine problemer neste gang, da jeg har lært at det er viktig å ha ytre fokus og ikke rasere alt jeg faktisk har bygd opp.

For det er det som skjer, alt faller i grus, og jeg driter oppi råd jeg har fått, lært osv. Jeg lar negative tanker få ta overhånd, og tenker som så at det kan jo ikke bli verre likevel.

Uansett; jeg er veldig glad for det engasjement og tålmod dere har vist denne gangen. Jeg tror dette har ført meg et stykke fremover.

[Gjest Signaturløs]

Jeg vil bare si at jeg har erfart mye denne helgen. Dere har greid å overbevise meg ift mye, men det er komplisert - det meste handler om avvisningsproblematikk, og det florerer fortsatt mange tanker ift de tilbakemeldinger jeg har fått i helgen.

Jeg setter stor pris på direkte tilbakemeldinger, selv om det svir. Men det er på den måten ting synker best inn.

Nå håper jeg forøvrig at jeg står bedre rustet til å takle mine problemer neste gang, da jeg har lært at det er viktig å ha ytre fokus og ikke rasere alt jeg faktisk har bygd opp.

For det er det som skjer, alt faller i grus, og jeg driter oppi råd jeg har fått, lært osv. Jeg lar negative tanker få ta overhånd, og tenker som så at det kan jo ikke bli verre likevel.

Uansett; jeg er veldig glad for det engasjement og tålmod dere har vist denne gangen. Jeg tror dette har ført meg et stykke fremover.

Kanskje det er følelsene og tankene dine som ikke alltid samarbeider? Kanskje hadde det vært fint å forsøke å få dem mer integrert via terapi? Slik at du ikke enten er rasjonell eller følelsesstyrt, men begge deler, og har kontroll?

Jeg kan anbefale avtalepsykologer, da får du sannsynligvis en mer stabil og langvarig terapirelasjon.

Håper du får noen rolige dager fremover.