Mulig å komme over depresjon selv?

[Gjest Vil jo hjelpe]

Er det mulig å komme seg gjennom en depresjon uten noen form for medisin eller samtale terapi?

Hva kan man i såfall gjøre selv og hva kan de som står utfor gjøre for å hjelpe i prosessen?

[Bookworm]

Ja...

[Gjest Vil jo hjelpe]

Ja...

Jeg lurte mest på hvordan man da best grep situasjonen an....

[Gjest saffas]

hvordan?

[Gjest Noen ting.]

Oftest vil det gå over etter en tid.

Trening.

Endre det som gjør en deprimert.

Gjøre noe meningsfyllt hver dag. Noe som gir en noe.

Johannesurt.

Sørge for nok sol og nok bevegelse.

Være med mennesker som gir energi.

[FGT]

Det har vel mye med hva slags depresjon som rammer en. For noen er det viktig å søke faghjelp, fortere jo bedre, ellers kan den ble kronisk, eller langvarig. Noen blir aldri friske, selv med medisiner, og terapi så blir den der. Men den behøver ikke å overvinne deg for det. Selv om “jeg” her prøvd medisiner, og fortsatt tar en liten dose, så er jeg ikke blitt som før det depressive sammenbruddet som jeg hadde for snart 30 år siden. Det eneste jeg ikke har prøvd er ECT behandling, men jag har tro på det. Men du bør tenke litt på situasjonen rundt depresjonen du fikk, og kom den plutselig, eller snikende ? osv.

[Gjest Vil jo hjelpe]

Oftest vil det gå over etter en tid.

Trening.

Endre det som gjør en deprimert.

Gjøre noe meningsfyllt hver dag. Noe som gir en noe.

Johannesurt.

Sørge for nok sol og nok bevegelse.

Være med mennesker som gir energi.

Takk for fint svar! Dette handler om en bekjent av meg og ikke meg selv, men kjenner meg likevel igjen i mye av det hun sliter med. Var selv langt nede for ett halvt års tid siden....

Hun er flink til å gjøre de tingene du skriver der, og jeg føler litt behov for å være "ett av de menneskene som gir energi". Så da kan jeg prøve å fortsette å invitere med på kjekke ting?

Du sier "Endre det som gjør en deprimert." Men vet egentlig en deprimert hva som gjør en deprimert? Jeg husker jeg selv var veldig vingelte i hva som gjorde hverdagen så slitsom, ene dagen var det jobben, så var det mannen og familielivet, så var det for mye aktivitet så var det for lite aktivitet osv.

Jeg ser i allefall nå i ettertid at jeg var inne i en fase der jeg ikke burde ta de alt for store avgjørelsene som feks å bytte jobbe eller skilles.

Men om en føler det er jobben som gjør en deprimert er kanskje løsningen å bytte jobb?

[Gjest llovise]

Jeg var en gang deprimert og langt nede, brukte medisiner som jeg ikke syntes hjalp, ikke ble det bedre med samtalebehandling heller. Som siste utvei ble det foreslått innleggelse og jeg satt hjemme og prøvde å samle mot til å pakke bagen. Jeg var lite motivert og hadde ikke greid å informere andre en min mann om det forestående.

Så slo det plutselig en tanke ned i meg, jeg ville bli frisk, og det med en gang, uten både innleggelse og det hele. Som sagt som gjort, jeg ringte og gav beskjed om at jeg ikke ville møte til innleggelse, ryddet vekk kofferten og begynte med middagen.

Jeg hadde vel knapt tatt i en kasserolle på ukesvis og du kan tro mannen min ble forbauset da han kom hjem til ferdig middag. Jeg "så" barna mine på en annen måte og alle rundt meg var glade for at jeg var blitt "frisk" sånn helt uten videre. En venninne var innom og også hun kommenterte at jeg var på et vis mye klarere i stemmen og ikke minst at jeg hadde tatt grep om min situasjon. Etter å ha vært nærmest sengeliggende i ukesvis var dette som en mirakel. Jeg hadde på et vis bestemt meg for å bli frisk, og frisk det ble jeg.

[FGT]

Jeg lurte mest på hvordan man da best grep situasjonen an....

Da må du tråkke forsiktig frem da, men det kan være vanselig hvis du er vant med mye sosial omgang fra før, familie, jobb osv. Samtidig som du må gjøre noe for å styrke, eller i vertsfall prøve å bevare din selvrespekt, ditt egenverd.

[Per Pleks]

Jeg var en gang deprimert og langt nede, brukte medisiner som jeg ikke syntes hjalp, ikke ble det bedre med samtalebehandling heller. Som siste utvei ble det foreslått innleggelse og jeg satt hjemme og prøvde å samle mot til å pakke bagen. Jeg var lite motivert og hadde ikke greid å informere andre en min mann om det forestående.

Så slo det plutselig en tanke ned i meg, jeg ville bli frisk, og det med en gang, uten både innleggelse og det hele. Som sagt som gjort, jeg ringte og gav beskjed om at jeg ikke ville møte til innleggelse, ryddet vekk kofferten og begynte med middagen.

Jeg hadde vel knapt tatt i en kasserolle på ukesvis og du kan tro mannen min ble forbauset da han kom hjem til ferdig middag. Jeg "så" barna mine på en annen måte og alle rundt meg var glade for at jeg var blitt "frisk" sånn helt uten videre. En venninne var innom og også hun kommenterte at jeg var på et vis mye klarere i stemmen og ikke minst at jeg hadde tatt grep om min situasjon. Etter å ha vært nærmest sengeliggende i ukesvis var dette som en mirakel. Jeg hadde på et vis bestemt meg for å bli frisk, og frisk det ble jeg.

Flott eksempel på mobilisering av vilje for å komme ut av en depresjon. Mange behandlere vil kanskje si at du ikke var "virkelig" deprimert, men det tror jeg at du var.

[Gjest meg2009]

Jeg var en gang deprimert og langt nede, brukte medisiner som jeg ikke syntes hjalp, ikke ble det bedre med samtalebehandling heller. Som siste utvei ble det foreslått innleggelse og jeg satt hjemme og prøvde å samle mot til å pakke bagen. Jeg var lite motivert og hadde ikke greid å informere andre en min mann om det forestående.

Så slo det plutselig en tanke ned i meg, jeg ville bli frisk, og det med en gang, uten både innleggelse og det hele. Som sagt som gjort, jeg ringte og gav beskjed om at jeg ikke ville møte til innleggelse, ryddet vekk kofferten og begynte med middagen.

Jeg hadde vel knapt tatt i en kasserolle på ukesvis og du kan tro mannen min ble forbauset da han kom hjem til ferdig middag. Jeg "så" barna mine på en annen måte og alle rundt meg var glade for at jeg var blitt "frisk" sånn helt uten videre. En venninne var innom og også hun kommenterte at jeg var på et vis mye klarere i stemmen og ikke minst at jeg hadde tatt grep om min situasjon. Etter å ha vært nærmest sengeliggende i ukesvis var dette som en mirakel. Jeg hadde på et vis bestemt meg for å bli frisk, og frisk det ble jeg.

Har samme erfaring, det handlet om vilje. (Men gud så mørkt det så ut før jeg greide å mobilisere den)