Desperate tider :(

[Gjest Absolutt ikke i dag]

Så gjør jeg det altså. Jeg skrev inn her i romjula her, "Fordøm meg", og ventet kritikk fordi jeg vurderte å forlate barna mine. Men dere støttet meg, forstod meg.

Livet har svingt for mange brå svinger, jeg klarer ikke å henge med, og mine psykiske problem blir for store til at jeg klarer å være en god mor. Nå står jeg på Point of No Return, noe radikalt må gjøres skal jeg klare å snu det.

Så nå får faren hovedomsorgen for et halvtårs tid, jeg tar med meg den sugende depresjonen og flytter til nærmeste by, bort fra sorgen over tapt ekteskap og alle minnene som er her. Prøver å gi meg selv en sjanse til å komme meg.

Jeg håper det er rett. Håper inderlig inderlig at det er rett, for det er vanskelig.

[Gjest bikku]

:trøsteklem:

Du har det jammen ikke enkelt, men det står respekt av å ta en så tung avgjørelse av hensyn til barnas beste. Håper det er til ditt beste også, og at du får bygget opp den styrken du trenger.

Lykke til!

[cizz]

Jeg håper det løser seg for deg. Men ikke forvent noe "instant miracle", du selv er med på flyttelasset hvor enn du drar vettu..... Riktig lykke til!

[Spirello]

Hei. Du vet best hva som er best for dine barn og deg, så ingen kan dømme deg for det. Du har ikke gitt opp, men trenger tid til å reise deg og finne deg selv. Og det kommer du til å gjøre! Bare sørg for å forklar barna situasjonen, og si at det ikke har noe med at du ikke er glede i dem å gjøre. Barn må ha forklaringer, så de ikke misforstår, men det vet du sikkert..

Ønsker deg masse lykke til.. Håper du får det bedre snart, og at du kan føle deg som en god mor igjen snart (noe du sikkert er). Ta vare på deg selv så lenge, og ikke tenk negative tanker om deg selv pga. avgjørelsen din. Du vet best selv hva som må til for å ordne opp i ting. sender deg en god klem Du er sterk!

[Gjest sjøstjerna]

Det står stor respekt av det du gjør.

*klem*

[org]

Jeg ønsker deg alt godt. Det ordner seg nok, skal du se!

[fillolin]

Fint å se deg her igjen, innlegg som dine etterlater inntrykk og tanker, vet du. Selv om jeg forstår at ting ikke har blitt noe lettere, har du iallefall kommet fram til en vei å gå. Å ta en beslutning kan være en god ting i seg selv, det er tungt å stå i vanskelige valg over tid. Håper du også får mulighet til å gi barna dine en forklaring de kan forstå, nå eller senere. Ønsker deg all mulig lykke til framover og håper du har alliert deg med gode behandlere eller andre støttepersoner som kan hjelpe. Depresjon kan behandles og tunge minner kan bearbeides og bli en mindre tung del av bagasjen. Igjen, lykke, lykke til!

Klem