Styre leken hjemme

[Gjest styre besøket?]

Er dere flinke (?) til å nekte ungene å spille på DS og Wii og sånt når de har besøk, eller er det fritt fram? Her blir det fort at en av dem kjeder seg mens de andre spiller, og så er det plutselig omvendt, at en av de andre begynner å kjede seg. Men hvis jeg setter ned foten og nekter alle å spille går de rundt seg selv og begynner å ville hjem til en av de andre istedet.

Spillmaskinene er morsomme, men de tar litt overhånd syns jeg. Jeg får lyst til å stoppe spillingen, men samtidig syns jeg de skal få finne ut av samspillet litt selv også, og at ikke jeg hele tiden skal gå etter dem og styre leken. Og et problem er han ene som er her nå, han kjeder seg fryktelig, høylydt og tydelig, hvis han ikke får spille, og da vet jeg det bare blir mas om å gå hjem til ham og ikke noen hyggelig stemning.

Hvordan gjør dere det når barnet har besøk, feks som i dag da guttungen har to kompiser på besøk? De har lekt litt med lego, spilt litt wii sammen, han ene maser om at de skal gå hjem til ham istedet (han har ennå flere spill hjemme....), og akkurat nå sitter to av dem i sofaen med hver sin DS mens min gutt gikk ned på rommet sitt og hører på en lydbok, for det ble så kjedelig når de andre bare vil spille...

[Gjest i samme båt]

Jeg er helt enig med deg. Jeg syns at dataspill ofte ødelegger leken, og et barn blir lett satt utenfor.

Jeg er spent på hva slags råd du vil få, selv vet jeg ikke.

Jeg liker dårlig at barn tar med seg nintendo når de kommer på besøk til oss (for vi har ikke det), eller når vi er i familieselskap, for da også blir ett barn gjerne utenfor.

Men barnet mitt er bare 5 år foreløpig. Med store barn vet jeg ikke hvordan man skal sette grenser for dette.

[Gjest Elextra]

Våre har så langt ikke, eller i hvertfall bare helt unntaksvis, fått spille på Wii'en når de har besøk (de er 5 og 7).

Så langt har vi stått i mot presset vedr. DS, selv om syvåringen har ønsket seg en et par år. Årsaken er at jeg vet han vil bli helt "avhengig" av spillingen og at det vil bli krangel om det. Det holder at han spiller på PC og Wii, mener i hvertfall vi foreldre.

[grot]

Vi har ikke wii eller DS, bare noen få spill på dataen . Her i huset spilles det aldri dataspill når de har venner på besøk (de er bare 4 og 7 år gamle). Ikke fordi vi har noen streng politikk på at det ikke skal skje, det har faktisk aldri vært spurt om. Jeg er veldig glad for at jeg har barn som leker seg og som liker å leke. Så her går det stort sett i lego og slike ting når de har besøk. Men merker jo stor forskjell på de ungene vi har på besøk. Noen leker veldig fint mens andre ikke helt vet hvordan man leker, fordi de heller stort sett underholder seg med slike spill hjemme. Skjønner godt at det er spennende med spill men synest det er nitrist om små barn ikke kan ha det morsomt sammen uten...

[Gjest styre besøket?]

Det er forresten stor forskjell på barna. Neon leker kjempefint, mens andre bare henger rundt spillene og ikke klarer å finne på noe å leke hvis de ikke får lov. Min spiller såpass mye når han er alene (er enebarn), at han syns det er morsommere å leke når han endelig har noen å leke med, mens andre tydeligvis ikke får spilt nok...

Har vurdert å ha spillefri ved besøk, i hvertfall prøve. så får vi se hva som skjer, i beste fall lærer de å leke mer, i verste fall er det ingen som vil komme på besøk... ;-)

[trollemor;o)]

Har akkurat fått wii og det er veldig populært og spennende. Både mine barn og de som er på besøk vil gjerne spille hele tiden.

De får også spille ganske mye, men de må ta pauser og finne på andre ting innimellom. Ellers må de slutte hvis det blir mye krangling.

Regner med at det dabber av etterhvert og bryr meg derfor ikke med at det kan bli littmye noen dager.

( i dag har de ikke spillt i det heletatt)

[Gjest mora2]

Ungene mine spiller ikke tv- spill til vanlig, så det er ingen problem her.

Ellers syns jeg det er vanlig høflighet å slå av tvèn når man får besøk. :0)

[AAA]

Det pleier ikke å være nødvendig å nekte ungene å spille når de har besøk, for da leker de jo, og er ikke videre interessert i å spille. Vi har ikke PS eller Wii da, "bare" DS-er.

Vi pleier å la dem styre seg selv, innen rimelighetens grenser. Det er veldig forskjell på unger ser jeg, noen er sjølgående mens andre trenger et spark bak for å komme igang. Noen samarbeider greitt, mens andre klarer å lage konflikter av det utroligste.