Husarrest?

[Mrs. Wallace]

Grensesetting var ordet jeg lette etter da jeg skrev innlegget - og som jeg ikke fant og dermed måtte omformulere.

Men du skjønte hva jeg mente! :-)

Jada! )

[Gjest Gammeldags mamma]

Med fare for å erte på meg noen andre mammaer her, og bli kalt en dårlig mor, så har jeg gitt husarrest. Ikke ofte, men de gangene jeg har gjort det har det funket. Eks: Poden 10 år, skulle besøke en kompis, og være hjemme til avtalt tidspunkt. Vi har også en avtale om at hvis de går ett annet sted enn avtalt skal de gi beskjed. Klokka gikk langt over avtalt tid, og en ringerunde ga null resultat. Da poden endelig kom hjem var mor omtrent i oppløsning og far temmelig morsk i maska. Han hadde "glemt" når han skulle være hjemme og "glemt" å si fra hvor han gikk. Det ble husarrest i to dager. Siden har han ikke "glemt" det igjen. Han skjønte at husarresten var en konsekvens av at han hadde brutt ingåtte avtaler, og gjort oss redde. Men mener ikke at husarrest skal gis i tide og utide. Straffen må stå i forhold til det gale de har gjort.

[kaffepiken]

Jeg syns husarrest kan være en helt OK konsekvens, på linje med inndragning av goder eller liknende. Syns det passer best hvis barnet ikke har overholdt avtale om å komme hjem, eller gått steder som ikke var tillatt.

Poenget er vel å gi en logisk konsekvens som står i forhold til det barnet har gjort.

Etter mitt syn er husarrest verken verre eller bedre enn mye annet, så lenge det ikke blir urimelig i forhold til det som har skjedd. F.eks har det hendt det at jeg legger ned forbud mot dataspill noen dager, dersom gutta ikke overholder reglene vi har. Kan ikke se at dette i prinsippet er verre enn å pålegge dem innetid en enkelt ettermiddag.

Selv pleier jeg ikke bruke husarrest som konsekvens fordi det passer dårlig i forhold til faste fritidsaktiviteter som barna går på. Det er en lite praktisk konsekvens, og det skaper endel trøbbel for hele familien å gjennomføre sånt.

[Faure]

Med fare for å erte på meg noen andre mammaer her, og bli kalt en dårlig mor, så har jeg gitt husarrest. Ikke ofte, men de gangene jeg har gjort det har det funket. Eks: Poden 10 år, skulle besøke en kompis, og være hjemme til avtalt tidspunkt. Vi har også en avtale om at hvis de går ett annet sted enn avtalt skal de gi beskjed. Klokka gikk langt over avtalt tid, og en ringerunde ga null resultat. Da poden endelig kom hjem var mor omtrent i oppløsning og far temmelig morsk i maska. Han hadde "glemt" når han skulle være hjemme og "glemt" å si fra hvor han gikk. Det ble husarrest i to dager. Siden har han ikke "glemt" det igjen. Han skjønte at husarresten var en konsekvens av at han hadde brutt ingåtte avtaler, og gjort oss redde. Men mener ikke at husarrest skal gis i tide og utide. Straffen må stå i forhold til det gale de har gjort.

Veldig bra. God gammeldags oppdragelse. Hadde alle vært som dere hadde kriminelle handlinger sunket dramatisk og ADHD hadde vært ukjent.

[Mrs. Wallace]

Med fare for å erte på meg noen andre mammaer her, og bli kalt en dårlig mor, så har jeg gitt husarrest. Ikke ofte, men de gangene jeg har gjort det har det funket. Eks: Poden 10 år, skulle besøke en kompis, og være hjemme til avtalt tidspunkt. Vi har også en avtale om at hvis de går ett annet sted enn avtalt skal de gi beskjed. Klokka gikk langt over avtalt tid, og en ringerunde ga null resultat. Da poden endelig kom hjem var mor omtrent i oppløsning og far temmelig morsk i maska. Han hadde "glemt" når han skulle være hjemme og "glemt" å si fra hvor han gikk. Det ble husarrest i to dager. Siden har han ikke "glemt" det igjen. Han skjønte at husarresten var en konsekvens av at han hadde brutt ingåtte avtaler, og gjort oss redde. Men mener ikke at husarrest skal gis i tide og utide. Straffen må stå i forhold til det gale de har gjort.

''Med fare for å erte på meg noen andre mammaer her, og bli kalt en dårlig mor''

Jeg tror ikke det er mange her i tråden som ville finne på å mene at man er en dårlig mor hvis man gir husarrest, selv om folk ikke nødvendigvis bruker det selv.