Gjest martheL Skrevet 13. januar 2009 Skrevet 13. januar 2009 Min fastlege (har hatt han i 15 år) og min psykolog(har hatt henne i 5 mnd) er uenige ang medisin behandling. Fastlegen mener jeg kan ta 5-10 mg sobril eller 2,5-5 mg vival nå når jeg skal prøve å bryte ut av isolasjon. Ved behov, evt opptil 3 g dgl. Grunnen til liten dose er pga jeg tåler veldig lite. Har prøvd antidep., men sleit med veldig store bivirkninger. Psykologen mener jeg ikke skal ta noe, men heller lese et par bøker om tanker og panikkangst. Hva mener du? Jeg skal prøve å bryte ut av isolasjon etter ganske lang tid med isolering, og det er pga panikkangst. 0 Siter
Gjest Villniss Skrevet 13. januar 2009 Skrevet 13. januar 2009 En psykolog har da ikke kompetanse på å gi råd om medisiner! 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 13. januar 2009 Skrevet 13. januar 2009 Et typisk spørsmål som det ikke finnes et riktig svar på. Spørsmålet er vel om du vil "hoppe i det eller krype i det". 0 Siter
Gjest Moffedille Skrevet 13. januar 2009 Skrevet 13. januar 2009 Ta vival du for å "komme over kneika",en psykolog er ikke kompetent til å ta seg av medisineringen. Hadde en selv,han trodde han var psykiater men var psykolog og hadde ikke peiling! 0 Siter
Gjest Signaturløs Skrevet 13. januar 2009 Skrevet 13. januar 2009 For å komme seg over angsten, er det eksponering som skal til. Det beste er å være i situasjonen frem til angsten daler, for den varer ikke evig. Hvis du er i stand til det, så vil du få erfare at det gikk bra, og at du gjorde dette arbeidet helt på egenhånd. Ved sobril ol. vil du ha mindre av denne angsten, pga tabletter. Det kan også være en løsning. Jeg tenker også at det spørs hvor mye beroligende du bruker, og om du alltid bruker det for å være sosial. Kanskje er en middelvei også en løsning. Dvs at du tar vival/sobril når eksponeringen, dvs det du skal på, er så angstvekkende, at du vet at du bare "må" ha det. Hvis det derimot -kan- gi deg, eller vil gi deg litt angst, ja da er det kanskje best å ikke ta. Slik at du får erfaringer som motsvarer angst erfaringene dine, og etterhvert klarer det meste uten medisiner. 0 Siter
Gjest mogs Skrevet 13. januar 2009 Skrevet 13. januar 2009 Kanskje kan du ta imot de beste råd fra begge. Lese litt i de bøkene, samtidig som du bruker sobril. Det er ikke så store dosen med sobril, men jeg anbefaler deg å ikke bruke de for lenge. Sobrilen har en tendens til å gi svakere virkning etter en stund, så større doser må til for å få samme virkning. 0 Siter
Gjest firepile Skrevet 13. januar 2009 Skrevet 13. januar 2009 Psykologer liker vel generelt ikke medisiner? 0 Siter
Gjest Signaturløs Skrevet 13. januar 2009 Skrevet 13. januar 2009 Psykologer liker vel generelt ikke medisiner? Det der tror jeg ikke er helt riktig. Noen ganger er medisiner helt nødvendige. Ved angstbehandling finnes det gode metoder, som innebærer at man ikke skal bruke medisiner under terapien, fordi terapien da ikke vil ha den samme virkningen. Når det gjelder eksponering for angst, og panikkrelatert angst har feks prolonged exposure therapy gode resultater, men rasjonalet bak denne fungerer ikke med benzo. Det kommer an på hvilken metode man velger å benytte. En metode er jo medisiner. Når det gjelder forskning så vet jeg ikke helt, men jeg vil tro at kognitiv atferdsterapi har gode resultater, og at det vil bli raskere resultater uten benzo, fordi man mestrer det "selv" uten å attribuere det at man takler noe til ytre stimuli som benzo. Å bli bra fra angst er mulig, men det krever en del ubehag i prosessen. 0 Siter
Gjest martheL Skrevet 14. januar 2009 Skrevet 14. januar 2009 Et typisk spørsmål som det ikke finnes et riktig svar på. Spørsmålet er vel om du vil "hoppe i det eller krype i det". Jeg skjønner.. Men jeg tenkte på i startfasen. Til jeg blir vant til mennesker igjen.. Tror du da en av disse medisinene kan hjelpe meg å slappe av litt, eller tror du lesestoffet fra psykologen kan hjelpe meg? Kanskje begge deler?.. Eller burde jeg bare stupe uti det, og møte angsten, og heller pese som en flodhest og kjenne pulsen er på vei ut av kroppen og bite tennene sammen og tenke, forsvinn ditt ekle monster?... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 14. januar 2009 Skrevet 14. januar 2009 Jeg skjønner.. Men jeg tenkte på i startfasen. Til jeg blir vant til mennesker igjen.. Tror du da en av disse medisinene kan hjelpe meg å slappe av litt, eller tror du lesestoffet fra psykologen kan hjelpe meg? Kanskje begge deler?.. Eller burde jeg bare stupe uti det, og møte angsten, og heller pese som en flodhest og kjenne pulsen er på vei ut av kroppen og bite tennene sammen og tenke, forsvinn ditt ekle monster?... Eller burde jeg bare stupe uti det, og møte angsten, og heller pese som en flodhest og kjenne pulsen er på vei ut av kroppen og bite tennene sammen og tenke, forsvinn ditt ekle monster?... Ja, det er min anbefaling. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.