er jeg blitt hypokonder?

[Gjest bekymretjente123]

hei jeg er en jente på 22 år, vil først begynne med å fortelle at for ca 2 mnd siden begynte jeg å få litt ubeskrivelige smerter i venstre ben, noen ganger føltes det som om noen klemte hardt rundt anklen min, andre ganger verket det i leggen så i låret, så fikk jeg følelser av det det skulle til å bli numment (litt sånn prikking som når benet sover) alt i alt føltes ikke benet mitt ut som det vanligvis gjør. Min reaksjon var at jeg ble veldig redd for at det skulle være blodpropp ( opplevde noen mnd i forveien at en bekjent døde veldig plutselig av blodpropp uten noe forvasel) Denne redslen gjorde at jeg hele tiden måtte sjekke om benet mitt var hovent og til slutt ble det så ille at jeg ikke fikk sove om natten og mistet matlysten jeg ble helt ute av meg selv og når jeg kastet opp en morgen fordi jeg var så urolig bestemte jeg meg for å gå til legevakten. der tok han en blodprøve og kunne ved dette si at det ikke var blodpropp følte med dette meg mye roligere med en gang, men har fulgt det opp med besøk hos lege som heller ikke finner noe. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg lurer på om dette kan være psykologisk ( sist jeg var hos legen var rett før jul,han mente jeg bare måtte prøve å legge fra meg tanken om at det var noe galt) nå har jeg gode dager hvor benet ikke planger meg og vonde dager hvor jeg føler et veldig ubehag i benet, dette skjer ofte når jeg er alene og har gjort at jeg er redd for å være alene for jeg er redd for at noe skal skje med meg og at jeg ikke skal få hjelp i tide, jeg går rundt og er redd for å dø veldig ofte. Jeg tror kanskje grunnen til at denne redslen har kommet nå er fordi jeg mistet et menneske som var veldig nær meg for 4mnd siden og satt med denne personen gjennom den siste tiden, han var alt for ung til å dø og det preget meg veldig masse. kan det være til hjelp for meg å snakke med noen om min redsel for døden og kan dette kanskje hjelpe meg med å bli kvitt det som jeg føler er blitt hypokonder tanker. før mine møter med døden var jeg aldri plaget av sånne tanker. håper du kan hjelpe meg med et svar på om hvordan jeg kan få hjelp til å takle slike tanker hvis det er de som gjør meg syk. føler heller at jeg ikke klarer å sette ord på hva jeg tenker etter dødsfallet av denne personen i nær famile. takk for hjelp.

[serenity777]

Angst kan gi en rekke kroppslige symptomer. Selv var jeg veldig redd for hjerteinnfarkt og slik da jeg var yngre, og da opplevde jeg prikking i armen og ømhet smerte i brystet o.l.

Dette er ganske vanlig med sykdomsangst. Det føles ille men er ikke farlig.

[Gjest Moffedille]

Angst kan gi en rekke kroppslige symptomer. Selv var jeg veldig redd for hjerteinnfarkt og slik da jeg var yngre, og da opplevde jeg prikking i armen og ømhet smerte i brystet o.l.

Dette er ganske vanlig med sykdomsangst. Det føles ille men er ikke farlig.

Har sykdomsangst noe med OCD å gjøre,eller er det to ulike ting?

Kan man ha begge deler?

[Gjest bambinee]

Jeg tror ikke det er uvanlig at de fleste av oss får et litt annet perspektiv på livet når vi mister noen som står oss nær. Det vekker nettopp til live tanken om at vi ikke er udødelige.

Så handler det om hvordan vi takler følelser/tanker rundt det at dette kommer nærmere. Jeg tror at du har utviklet sykdomsangst pga av dette. Jeg fikk det selv etter å ha mistet 4 nære og kjære på likt antall år.

Jeg fikk hjelp av Ingvard Wilhelmsen som har mye innsikt i dette med hypokondri og redselen for å dø (han har skrevet flere bøker du kan lese å ha nytte av også). Jeg fikk også enormt god hjelp av en del konsultasjoner med en prest i tiden etter at min lillebror gikk bort.

Jeg vil nok aldri bli helt fortrolig med tanken om at jeg skal dø og jeg er nok i overkant mer bekymret enn de fleste for å bli alvorlig syk, men det er ikke lengre altoppslukende. Jeg håper du finner god og matnyttig hjelp for dette, for det er forferdelig å ha det slik.

[Gjest]

Angst kan gi en rekke kroppslige symptomer. Selv var jeg veldig redd for hjerteinnfarkt og slik da jeg var yngre, og da opplevde jeg prikking i armen og ømhet smerte i brystet o.l.

Dette er ganske vanlig med sykdomsangst. Det føles ille men er ikke farlig.

ble du kvitt dine smerter etterhvert? prøver så godt jeg kan å legge fra meg tanken om at det er noe galt med meg, men det er ikke lett... føler meg helt ute av meg selv...