Gjorde jeg det riktig?

[Luska]

5-åringen har for første gang stjålet en ting, i barnehagen. Hun løy og sa at hun hadde fått den av NN, en av de voksne i barnehagen. Til å begynne med trodde jeg på henne, fordi denne voksne personen skulle slutte i jobben sin, og jeg antok at hun hadde gitt en liten oppmerksomhet til alle de små i den forbindelse (det var en liten, billig plastleke, sikkert kjøpt på Nille for 5 kroner).

Jeg skjønte imidlertid fort at noe skurret, og til slutt innrømte jenta mi at hun hadde tatt den fordi hun syns den var så fin. Den tilhørte barnehagen. Jeg tok da en alvorsprat om hvor feil det er å stjele, om mitt og ditt etc. Virket som hun tok det til seg.

Jeg tenkte at hun får lære seg dette the hard way, så dagen etter tok jeg med leken i barnehagen, og sammen med jenta mi snakket vi med den voksne der og jeg forklarte, mens jenta mi sto og hørte, hva som hadde skjedd, at hun hadde stjålet og løyet og at vi nå skulle gi den tilbake. Det var ikke moro for meg, og definitivt ikke moro for jenta mi, hun begynte å gråte. Den voksne i barnehagen sa det var fint jeg gjorde det på denne måten.

Nå i ettertid lurer jeg på om dette var for hardt? Hun er jo bare 5 år. Hadde det holdt med alvorspraten, eller var det riktig av meg å gjøre det som jeg gjorde?

[Gjest VKF]

Du gjorde det helt riktige, selv om jenta bare er 5 år:-)

[Lillemus]

Du gjorde det helt rette! )

[tonie]

Jeg gjorde akkurat det samme da sønnen min stjal en liten plastleke fra barnehagen. Da var han 3,5. Han snakker fortsatt om det av og til, men jeg tror det egentlig var en lettelse for ham å få ordnet opp i det selv om han der og da var veldig flau og lei seg. Det viste seg at han hadde grublet mye på det og hadde seriøst dårlig samvittighet. Det tok litt tid før jeg ble klar over det, ser du.

Like greit at de lærer sånt fra de er små, synes jeg. Det har ikke vært noe mer tull fra den lille banditten siden da;)

[Speak]

Jeg synes du handlet flott her. Og jenta de husker garantert dette. At unger gråter litt fordi de syntes det var flaut/tøfft så tar ho nok ingen skade av dette.

Og en 5-åring forstår nok alvoret.

[alwaysme]

Ja du gjorde det rette her, og det SKAL svi litt for den som har stjelt.

[BMS!]

Jeg syns i alle fall du gjorde det rette.

Flink var du

[Luska]

Takk for svar! Godt å få bekreftet at jeg gjorde det rette. )

[cecily]

Det kommer helt an på hvordan du snakket om jenta. En skal ikke kimse av å ydmyke barn, det kan sitte i i mange lange år etterpå. En skal gjøre opp for seg, men voksne har ingen iboende rett i å ydmyke barn for læringens skyld. At det er flaut å innrømme egne feil er noe annet enn å ydmyke barnet.

Så altså, dersom du snakket om hva som var hendt på en fin måte og alt var opp- og avgjort etterpå var det nok greit.

[Else]

Jeg syns faktisk du overdramatiserte dette en smule... Foruten å tvinge barnet til å tilstå, har du gjort henne forlegen og skamfull overfor barnehagepersonalet.

Barn i førskolealder tar gjerne ting fordi de ikke har fulle begreper om eierskap, eller at lysten på noe overskygger eierskapet.

Jeg tror det hadde holdt å sagt noe som: "Vi kan ikke ta ting som tilhører barnehagen. I morgen tar vi med leken og leverer den tilbake" Og ferdig med det. Hadde barnet vært eldre, fra skolealder og oppover, hadde det stilt seg anderledes. Syns jeg da.

[Gjest Geir]

Jeg syns faktisk du overdramatiserte dette en smule... Foruten å tvinge barnet til å tilstå, har du gjort henne forlegen og skamfull overfor barnehagepersonalet.

Barn i førskolealder tar gjerne ting fordi de ikke har fulle begreper om eierskap, eller at lysten på noe overskygger eierskapet.

Jeg tror det hadde holdt å sagt noe som: "Vi kan ikke ta ting som tilhører barnehagen. I morgen tar vi med leken og leverer den tilbake" Og ferdig med det. Hadde barnet vært eldre, fra skolealder og oppover, hadde det stilt seg anderledes. Syns jeg da.

Det synes eg også ville vært en veldig fin måte å takle det på.

[Onsdag1365380628]

Ja du gjorde dette helt riktig. Jeg synes det er flott at foreldre tar slike ting alvorlig, og ikke minst at barna lærer at slike ting får konsekvenser. Å må levere tilbake det som er stjålet er ikke moro, men jeg er sikker på at din datter har forstått at slikt ikke er akseptabelt.

[org]

Dette hørtes jo helt flott ut!

Og bra at den voksne i barnehagen ikke bagatelliserte det!

[Spirello]

Jeg syns faktisk du overdramatiserte dette en smule... Foruten å tvinge barnet til å tilstå, har du gjort henne forlegen og skamfull overfor barnehagepersonalet.

Barn i førskolealder tar gjerne ting fordi de ikke har fulle begreper om eierskap, eller at lysten på noe overskygger eierskapet.

Jeg tror det hadde holdt å sagt noe som: "Vi kan ikke ta ting som tilhører barnehagen. I morgen tar vi med leken og leverer den tilbake" Og ferdig med det. Hadde barnet vært eldre, fra skolealder og oppover, hadde det stilt seg anderledes. Syns jeg da.

Veldig enig.. synes det var litt vel hardt. hadde gått for Elses måte, og en forklaring på ditt, mitt og at det ikke er lov å ta med andres ting. Hun sajl den sikker tikke med overlegg.. Hvis du skjønner hva jeg mener?

[BMS!]

Jeg syns faktisk du overdramatiserte dette en smule... Foruten å tvinge barnet til å tilstå, har du gjort henne forlegen og skamfull overfor barnehagepersonalet.

Barn i førskolealder tar gjerne ting fordi de ikke har fulle begreper om eierskap, eller at lysten på noe overskygger eierskapet.

Jeg tror det hadde holdt å sagt noe som: "Vi kan ikke ta ting som tilhører barnehagen. I morgen tar vi med leken og leverer den tilbake" Og ferdig med det. Hadde barnet vært eldre, fra skolealder og oppover, hadde det stilt seg anderledes. Syns jeg da.

Nå fikk ikke jeg inntrykket av at hun satt og ydmyket datteren når de leverte tilbake.

Om så hadde/er tilfelle, er jeg selvsagt enig med deg.

Vennlig hilsen

[Luska]

Nå fikk ikke jeg inntrykket av at hun satt og ydmyket datteren når de leverte tilbake.

Om så hadde/er tilfelle, er jeg selvsagt enig med deg.

Vennlig hilsen

Nei, selvsagt ydmyket jeg ikke jenta mi! Jeg forklarte i barnehagen helt saklig hva som hadde skjedd, sa også at hun var lei seg for det og at vi hadde tatt en prat om det. Etterpå forklarte jeg videre til jenta mi hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde. Sa at jeg skjønte at det ikke var moro for henne, men at jeg gjorde det for at hun skulle skjønne alvoret. Det skjønte hun, sa hun.

Men interessant at andre mener noe annet enn alle de første som svarte i tråden. Det er nok ikke noe fasitsvar på hvordan jeg burde taklet dette. Skjer det igjen, så får jeg gå ei runde og se hvordan jeg takler det da. )

[Luska]

Veldig enig.. synes det var litt vel hardt. hadde gått for Elses måte, og en forklaring på ditt, mitt og at det ikke er lov å ta med andres ting. Hun sajl den sikker tikke med overlegg.. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Takk for svar. Respekterer at du mener det du mener. Vil bare si at jeg på ingen måte ydmyket henne, da jeg hele tiden snakket saklig og sa i barnehagen at hun var lei seg for det som hadde skjedd.

Og du sier at hun sikkert ikke stjal med overlegg. Nja.. litt usikker. Hun er en oppegående 5-åring, og tok med seg noe som hun visste ikke var sitt. Deretter løy hun og sa hun hadde fått tingen. Jeg vil si at det var med overlegg, men at hun selvsagt ikke fullt ut forsto konsekvensene av handlingen sin der og da, er jeg enig i - ellers hadde hun vel ikke gjort det.

[trollemor;o)]

Helt greit å gjøre det slik. Nå har jenta di lært, forhåpentligvis;o)

[trollemor;o)]

Jeg syns faktisk du overdramatiserte dette en smule... Foruten å tvinge barnet til å tilstå, har du gjort henne forlegen og skamfull overfor barnehagepersonalet.

Barn i førskolealder tar gjerne ting fordi de ikke har fulle begreper om eierskap, eller at lysten på noe overskygger eierskapet.

Jeg tror det hadde holdt å sagt noe som: "Vi kan ikke ta ting som tilhører barnehagen. I morgen tar vi med leken og leverer den tilbake" Og ferdig med det. Hadde barnet vært eldre, fra skolealder og oppover, hadde det stilt seg anderledes. Syns jeg da.

Uenig.

[BMS!]

Nei, selvsagt ydmyket jeg ikke jenta mi! Jeg forklarte i barnehagen helt saklig hva som hadde skjedd, sa også at hun var lei seg for det og at vi hadde tatt en prat om det. Etterpå forklarte jeg videre til jenta mi hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde. Sa at jeg skjønte at det ikke var moro for henne, men at jeg gjorde det for at hun skulle skjønne alvoret. Det skjønte hun, sa hun.

Men interessant at andre mener noe annet enn alle de første som svarte i tråden. Det er nok ikke noe fasitsvar på hvordan jeg burde taklet dette. Skjer det igjen, så får jeg gå ei runde og se hvordan jeg takler det da. )

Nei, jeg fikk nemlig ikke inntrykk av at du hadde ydmyket henne heller, det er jo noe helt annet.

Uansett, ja det finnes mange riktige fasitsvar her helt sikkert, men det du gjorde var i alle fall ikke feil.

Ha en flott dag videre