Gjorde jeg det riktig?

[Gjest prust]

Synes du gjorde det rette.

Husker da gutten min var omtrent på samme alder, og han hadde tatt to godterier i en kiosk (sånn løst smågodt). Jeg oppdaget det da vi var kommet ut på gata. Jeg spurte hva han hadde i munnen, og han ble kjempeflau og fortalte at han hadde tatt det.

Jeg sa alvorlig at det var å stjele, og at det ikke var lov å stjele. Og vi gikk inn igjen, og fortalte dama bak disken at han hadde tatt godteri uten lov og uten å betale. Hun var heldigvis med på det, og sa til gutten min at det måtte han IKKE gjøre.

Så betalte jeg 2 kr for disse to godteriene, og gutten min sa unnskyld til denne dama.

Det er eneste gangen jeg vet at han har stjålet. En annen gang kom han hjem fra butikken (vi hadde vært der sammen) med en trepakning med tyggis (3x10) - men da påstod han hardnakket at han hadde funnet dem utenfor butikken. Jeg trodde vel ikke helt på ham, men kunne ikke være så bastant da.

Etter disse to episodene (som nå er 3-5 år siden), har det ikke vært noen ting angående stjeling, verken med ham eller de andre to.

[Else]

Nei, selvsagt ydmyket jeg ikke jenta mi! Jeg forklarte i barnehagen helt saklig hva som hadde skjedd, sa også at hun var lei seg for det og at vi hadde tatt en prat om det. Etterpå forklarte jeg videre til jenta mi hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde. Sa at jeg skjønte at det ikke var moro for henne, men at jeg gjorde det for at hun skulle skjønne alvoret. Det skjønte hun, sa hun.

Men interessant at andre mener noe annet enn alle de første som svarte i tråden. Det er nok ikke noe fasitsvar på hvordan jeg burde taklet dette. Skjer det igjen, så får jeg gå ei runde og se hvordan jeg takler det da. )

''Jeg tenkte at hun får lære seg dette the hard way, så dagen etter tok jeg med leken i barnehagen, og sammen med jenta mi snakket vi med den voksne der og jeg forklarte, mens jenta mi sto og hørte, hva som hadde skjedd, at hun hadde stjålet og løyet og at vi nå skulle gi den tilbake. Det var ikke moro for meg, og definitivt ikke moro for jenta mi, hun begynte å gråte.''

Men hvorfor tror du jenta de gråt da? Fordi hun angret så veldig på det hun hadde gjort eller fordi hun følte seg flau og uthengt overfor barnehage personalet? Du skrev jo at hun allerede hjemme viste inntrykk av å ha forstått alvoret i det hun hadde gjort siden "hun tok det til seg".

Jeg tenker hun like godt kan sitte igjen med føleslsen av at jeg må ikke ta ting fra barnehagen, for da gjør mor meg forlegen. Men for all del, det kan og godt være hun på den "harde måten", som du sier, har lært hun aldri skal STJELE noe som ikke er hennes.