Gjest samson3 Skrevet 16. januar 2009 Skrevet 16. januar 2009 Hei. Jeg er 38 år gml kvinne-samboer så gift med samme mann i 17 år-4 barn. Jeg har i de siste 15 åra syntest alt er et slit i ekteskapet-gått av og til til rådgiver. Vi driver et firma sammen- jeg har vanskelig for å kutte ham ut. Jeg har lest nå litt om psykopat -men tror ikke han er det. Likevel har han stor `makt`over meg. Fakta er ihvertfall Han er oppfarende- sint over små ting- vi vet aldri hva. Hen er sosial og omgjengelig synes andre. Han har all kontroll over kontoene og papirer vedr, firma- men jeg har oppdaget at han har brukt summer opp mot 200000 til data+ hobby som jeg mener ikke vi trengte i firma. Samtidig er han da overbevist om at feilen ligger hos meg- at jeg kjøper inn for mye varer - at jeg må jobbe mer- men i praksis jobber han i butikken 4 t. søndag når det er sesong - mens jeg jobber hver dag + tidlig morgen og kveld med bestillinger- div. + barna - så det lar seg ikke gjøre. Han gjør at jeg har ofte dårlig samvittighet- kritiserer. Ofte blir ting helt forferdelige uten at jeg skjønner hva jeg har gjort. F.eks. under en ferietur vi reiste sammen med en kamerat(fordi ferie turene oftere ble lettere når kameraten ble med synes jeg og.) Så ble han veldig sur under tur i dyreparken pga han syntest jeg sjefa for mye. Han ville ikke si hva han ville-bare sitte på et spisested- og først da kameraten spurte om han hadde fått solstikk- ble han blidere. Da vi kom tilbake til hotellet ble han rasende og sa art han hadde jo bestillt mat for oss alle i dyreparken restaurant- og nå rakk vi ikke det fordi jeg absolutt ville hjem til hotellet først. Det ble slik bråk - jeg prøvde å unnskylde meg så mye som mulig- iettertid fortalte også kameraten til meg at han ikke hadde hørt mannen min nevne noe om at han hadde bestillt mat. Også mange andre ganger forteller mannen min at jeg har ødelagt dagen- kvelden fordi jeg ikke har hørt etter- bare gjør som jeg vil- og så kan ikke jeg huske at han har sagt noe om dette på forhånd. I praksis er det jeg som har alt ansvar med barn og også firma- bortsett fra regnskap. Han benekter ting som er skjedd. Han har ofte store planer, forteller andre om om det, men i praksis gjør han ingenting uten at noen jobber sammen med ham-eller for ham. Jeg kan ikke ta noen avgjørelse alene f.eks om å male et rom eller reise på en dagstur noe sted. Da må han evt være med på turen. Jeg er i vinter blitt mer sikker på at jeg vil frigjøre meg- men det går smått. Jeg er usikker på hva som egentlig han tenker. Han sier at han er glad i meg og sier at vi ikke bryr oss om ham. At han vil skyte seg når jeg snakket om skilsmisse. Jeg tror egentlig at fasaden er viktigst- f.eks har jeg oppdaget at foreldrene hans ikke må få vite noe- Tror du han er en form for psykopat- med noen få trekk- finnes det.? Jeg har ofte lurt på hvorfor han er slik- men jeg vet også at en veninne av ham i ungdomstiden - fortalte at han ble lett sur. De gangene jeg snakker om skilsmisse sier han at alt vil bli verre .vi vil gå konkurs mente han (Det har jeg funnet ut at ikke stemmer)- han ville ikke få seg en annen jobb- -jeg ville kanskje bli kassa dame på Rema - (det hadde vært fint det ) vi har jo 4 barn- jeg ønsker ikke bråke masse. Jeg forventer ikke noe spes. men et godt råd ønsker jeg. Jeg tror at hvis jeg skjønner mer blir avgjørelser lettere å ta.Hilsen meg. 0 Siter
Gjest personlighet Skrevet 16. januar 2009 Skrevet 16. januar 2009 Enten kvalifiserer du til diagnosen ved å oppfylle tilstrekkelige kriterier som er satt, men en kan ha trekk av den i mer eller mindre grad, slik en kan med de andre personlighetsforstyrrelsene. 0 Siter
FGT Skrevet 16. januar 2009 Skrevet 16. januar 2009 Enten kvalifiserer du til diagnosen ved å oppfylle tilstrekkelige kriterier som er satt, men en kan ha trekk av den i mer eller mindre grad, slik en kan med de andre personlighetsforstyrrelsene. Hvis han aldri sier noe om at han har problem med seg selv, uten at at han må blande deg inn i det, så kan det tyde på noe der. Men husk, uansett om en er psykisk syk, eller det er en personlighetforstyrrelse, så går det an å få innsikt i seg selv og takle det i rimelig grad, kontrollere seg selv, hvis en legger viljen til. Men du kjenner best til dette 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 18. januar 2009 Skrevet 18. januar 2009 Ja, det finne spersoner som har slke trekk uten at det kvalifiserer for diagnosen. Diagnose eller ikke, det er vel din hverdag som blir bestemmende for evt videre forhold med han. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.