Å unngå å ha med/være med enkelte barn hjem

[Gjest Rosetta]

Hvordan takler dere det hvis det er barn i barnehagen/skolen som stadig vil ha med/være med barnet ditt hjem, og dere av forskjellige grunner ikke har lyst til at barnet ditt har så mye kontakt med akkurat dette barnet?

Barnet mitt er litt sammen med ei jente i barnehagen. Går litt i bølger hvor mye de leker sammen. Det er flere grunner til at jeg ikke vil at de har altfor mye kontakt på fritiden. For det første er jenta veldig dominerende og stygg mot andre. Hun har nok ikke vært direkte stygg med jenta mi faktisk, men jenta mi forteller at hun er veldig ekkel mot ei annen jente i barnehagen ganske ofte. Det er egenskaper vi ikke setter pris på.

I tillegg lurer jeg litt på foreldrene til jenta, i den grad at jeg ikke vil være trygg om jenta mi er med henne hjem. Har hørt historier fra andre som har latt ungene sine være med hjem til denne jenta, og hvor foreldrene ikke passer skikkelig på ungene. En gang ei jeg kjenner kom for å hente dattera si, ringte hun på, ingen åpnet, så hun gikk inn og ropte. Etter hvert kom de to jentene, men ingen foreldre var å se. Hun tok til slutt bare med seg ungen sin og dro uten å få prata med foreldrene. Disse foreldrene er altså veldig spesielle på flere måter, uten at det må utdypes her.

I tillegg skal ikke jenta mi og denne jenta gå på samme skole, så jeg ser heller ingen grunn til at de har behov for å pleie forholdet så mye. De har begge nok av unger på hver sin kant å leke med og som de skal på skole sammen med.

Men når da både ungen og foreldrene stadig maser om samvær, hva skal man da si for å unngå dette? Føler at alle unnskyldninger snart er brukt opp. Jenta vår spør oss innimellom om å ha med/være med henne hjem, men virker ikke så veldig ivrig. Det er andre hun foretrekker først.

[tzatziki1365380058]

''Det er flere grunner til at jeg ikke vil at de har altfor mye kontakt på fritiden. For det første er jenta veldig dominerende og stygg mot andre. Hun har nok ikke vært direkte stygg med jenta mi faktisk, men jenta mi forteller at hun er veldig ekkel mot ei annen jente i barnehagen ganske ofte. Det er egenskaper vi ikke setter pris på.''

Naturligvis - og jenta kommer sikkert til å forandre seg til det bedre dersom andre barn slipper å være sammen med henne. Og barnet ditt kommer nok aldri til å bli utsatt for dominerende mennesker senere, så det å lære å takle dem/stå opp for seg selv er helt bortkastet.

Du får si det som det er til disse foreldrene, da - vi vil ikke at vårt barn skal være sammen med deres barn, så slutt med å legge opp til det. Som du sier skal jo ikke barna gå på samme skole, så ingen grunn til å ikke tore å si det som det er. På den annen side, kan det vel heller ikke skade barnet ditt så mye om det er sammen med dette barnet av og til så lenge de er så små at det går i barnehagen, men naturligvis - man ønsker jo å beskytte sine egne.

Jeg har sympati for at du er bekymret for at foreldrene ikke har nødvendig tilsyn med barna, men det kan jo ev løses ved å la barnet komme til dere i stedet. Dersom du velger å IKKE gå for isolering av barnet du ikke liker, mener jeg.

[Gjest Rosetta]

''Det er flere grunner til at jeg ikke vil at de har altfor mye kontakt på fritiden. For det første er jenta veldig dominerende og stygg mot andre. Hun har nok ikke vært direkte stygg med jenta mi faktisk, men jenta mi forteller at hun er veldig ekkel mot ei annen jente i barnehagen ganske ofte. Det er egenskaper vi ikke setter pris på.''

Naturligvis - og jenta kommer sikkert til å forandre seg til det bedre dersom andre barn slipper å være sammen med henne. Og barnet ditt kommer nok aldri til å bli utsatt for dominerende mennesker senere, så det å lære å takle dem/stå opp for seg selv er helt bortkastet.

Du får si det som det er til disse foreldrene, da - vi vil ikke at vårt barn skal være sammen med deres barn, så slutt med å legge opp til det. Som du sier skal jo ikke barna gå på samme skole, så ingen grunn til å ikke tore å si det som det er. På den annen side, kan det vel heller ikke skade barnet ditt så mye om det er sammen med dette barnet av og til så lenge de er så små at det går i barnehagen, men naturligvis - man ønsker jo å beskytte sine egne.

Jeg har sympati for at du er bekymret for at foreldrene ikke har nødvendig tilsyn med barna, men det kan jo ev løses ved å la barnet komme til dere i stedet. Dersom du velger å IKKE gå for isolering av barnet du ikke liker, mener jeg.

''Naturligvis - og jenta kommer sikkert til å forandre seg til det bedre dersom andre barn slipper å være sammen med henne. Og barnet ditt kommer nok aldri til å bli utsatt for dominerende mennesker senere, så det å lære å takle dem/stå opp for seg selv er helt bortkastet.''

Jeg har jo ikke noe mot at de leker sammen i barnehagen. Og selvsagt gir jeg ikke uttrykk for overfor dattera mi hva jeg mener om denne jenta. Jeg ser det imidlertid ikke som min oppgave å forsyne denne jenta med lekekamerater på fritida. Det får foreldrene hennes ordne selv.

Og ja, jenta mi kommer selvsagt til å bli utsatt for dominerende unger også senere, og det må takles når det kommer.

Jeg føler ikke for å være dønn ærlig overfor disse foreldrene, nei - det syns jeg ikke fører så mye godt med seg. Jeg er her på DOL ute etter å høre om andre har vært oppe i lignende situasjoner og evt. hvordan de valgte å løse det.

[BMS!]

Heia!

Jeg tenker som så, at det er alltid greit å ta de med hjem til seg, men om jeg syns noe skurrer veldig, vet jeg ikke om jeg ville sent sønnen min hjem til de uten at jeg var med. Men da tror jeg det måtte vært foreldrene jeg syns var spesielle. Jeg tror mitt barn har gått av å omgås mange typer mennesker, og barn lærer av hverandre, ikke bare negative ting, men også posetive...

Mitt mål, (gjøss, jeg har tenkt....) er jo at når gutten min blir stor, at det er hos oss alle barn og ungdommer har lyst til å sitte å henge på kveldene. Det er viktig for meg å ha ett åpent hjem, og om ungdommen (ja, disse søte små blir jo også det...) vil sitte hos oss, og føle at vi er tollerante mennesker, så er også kjangsen for å ha oversikten tilstede mye lenger.

Setter man strenge rettningslinjer allerede fra barnehagestadiet om hvem som får "audiens" og hvem som ikke får, tror jeg neppe det er hos dere ungdommen blir hengende når den tid kommer. Men det kan jo hende det bare er ønskelig fra deres side også da, men dette var bare litt av mine tanker rundt det.

Vennlig hilsen og ha en god helg

[Gjest ville jeg gjort]

Jeg ville latt henne være med hjem til dere en dag, en dag dere hadde litt overskudd og kunne finne på hyggelige ting sammen med dem. Kanskje ta med enda et barn, så er de tre som kan leke sammen? Og så er det mer en "happening" som ikke nødvendigvis må følges opp av at ditt barn blir med hjem dit..

Så kan du jo se med egne øyne hvordan ting er. Barn som ikke har det så lett hjemme, har stor glede av å være med andre hjem og få en positiv opplevelse hjemme hos dere.

At du ikke vil la henne være med hjem dit, hvis ting ikke virker som det fungerer greit der hjemme, har jeg full forståelse for.

At denne forelderen du snakket med, hadde tatt med seg sitt barn og latt et lite barn være igjen i et hus de ikke visste om det var noen voksne i, hadde jeg aldri gjort! Det er jo helt vilt!

Og har noen sett noe som tyder på omsorgssvikt hjemme hos barnet, må jo vedl\kommende ta dette opp med barnehagen umiddelbart.

[Gjest min mening her]

Jeg blir også utrolig lei maset i barnehagen om å få bli med hjem til noen eller å ha noen med til oss.

Det som skjer når vårt barn hentes er at hun er kjempetrøtt og sliten og sovner innimellom i bilen på vei hjem. Og trenger mat og ro når hun ankommer huset en god stund.

Dermed vil jeg ikke stresse med besøk i tillegg, selvom barnet mitt ser opplagt ut i barnehagen.Og jeg vil også være til stede for barnet mitt og kose meg med henne alene den lille stunden man opplever før det er leggetid.

Men hvordan si ifra til foreldre? De tror jo man er sær når man ikke ønsker omgang etter barnehagedagen. Har enda ikke klekket ut en riktig god unnskyldning, så jeg er ikke den rette til å svare deg egentlig, annet enn at du ikke gir etter hvis det ikke kjennes rett for deg eller barnet.

[Gjest min mening her.]

Heia!

Jeg tenker som så, at det er alltid greit å ta de med hjem til seg, men om jeg syns noe skurrer veldig, vet jeg ikke om jeg ville sent sønnen min hjem til de uten at jeg var med. Men da tror jeg det måtte vært foreldrene jeg syns var spesielle. Jeg tror mitt barn har gått av å omgås mange typer mennesker, og barn lærer av hverandre, ikke bare negative ting, men også posetive...

Mitt mål, (gjøss, jeg har tenkt....) er jo at når gutten min blir stor, at det er hos oss alle barn og ungdommer har lyst til å sitte å henge på kveldene. Det er viktig for meg å ha ett åpent hjem, og om ungdommen (ja, disse søte små blir jo også det...) vil sitte hos oss, og føle at vi er tollerante mennesker, så er også kjangsen for å ha oversikten tilstede mye lenger.

Setter man strenge rettningslinjer allerede fra barnehagestadiet om hvem som får "audiens" og hvem som ikke får, tror jeg neppe det er hos dere ungdommen blir hengende når den tid kommer. Men det kan jo hende det bare er ønskelig fra deres side også da, men dette var bare litt av mine tanker rundt det.

Vennlig hilsen og ha en god helg

På barnehagestadiet bygger man ikke ungdomstiden! Den begynner på skolen når barna har mer begrep om besøk og ikke besøk.

Da kan man heller bygge opp begrepet "åpent hus".

Med våre 5 klassinger er dette enda ikke noe tema på vår skole. Så jeg tror du har god tid.

[laban]

Jeg blir også utrolig lei maset i barnehagen om å få bli med hjem til noen eller å ha noen med til oss.

Det som skjer når vårt barn hentes er at hun er kjempetrøtt og sliten og sovner innimellom i bilen på vei hjem. Og trenger mat og ro når hun ankommer huset en god stund.

Dermed vil jeg ikke stresse med besøk i tillegg, selvom barnet mitt ser opplagt ut i barnehagen.Og jeg vil også være til stede for barnet mitt og kose meg med henne alene den lille stunden man opplever før det er leggetid.

Men hvordan si ifra til foreldre? De tror jo man er sær når man ikke ønsker omgang etter barnehagedagen. Har enda ikke klekket ut en riktig god unnskyldning, så jeg er ikke den rette til å svare deg egentlig, annet enn at du ikke gir etter hvis det ikke kjennes rett for deg eller barnet.

Det er vel bare å si det som det er, hvis barnet ditt er såpass slitent etter barnehagedagen at det foreløpig ikke er så lurt å ha noe ekstra de dagene. Hun blir jo større, og da kan dere komme tilbake til saken. Jeg tror ingen vil synes du er sær av den grunn, de fleste foreldre vet at barn er forskjellige.

I Rosettas tilfelle er det jo ett bestemt barn hun ikke vil omgås. Da er saken en helt annen

synes

[Gjest min mening her.]

Det er vel bare å si det som det er, hvis barnet ditt er såpass slitent etter barnehagedagen at det foreløpig ikke er så lurt å ha noe ekstra de dagene. Hun blir jo større, og da kan dere komme tilbake til saken. Jeg tror ingen vil synes du er sær av den grunn, de fleste foreldre vet at barn er forskjellige.

I Rosettas tilfelle er det jo ett bestemt barn hun ikke vil omgås. Da er saken en helt annen

synes

Mitt barn er 5 år og veldig aktiv i barnehagen. Så liten er hun ikke.

[BMS!]

På barnehagestadiet bygger man ikke ungdomstiden! Den begynner på skolen når barna har mer begrep om besøk og ikke besøk.

Da kan man heller bygge opp begrepet "åpent hus".

Med våre 5 klassinger er dette enda ikke noe tema på vår skole. Så jeg tror du har god tid.

Da tenker vi anderledes, og det er jo ikke slik at alle kan tenke likt heller :-)

Det jeg mener er at jeg lærer sønnen min at hos oss er folk velkommene, og her er det trygt å være. Dette er holdninger jeg tror er forsent å komme med når barna er ungdom for å si det slik. Husker godt jeg at jeg viste i hvilke hjem vi var velkommene til å være og hvor vi følte vi ikke var det. Dette selvsagt ikke helt fra barnehagen, men husker det godt fra barneskolen for å skrive det slik.

Våre holdninger smitter over på barna og barna må føle at hos oss de velkommene, det hjelper ikke bare å si det, når man plutselig har ungdom i huset. Jeg mener at slik trygghet må komme inn med morsmelka.

Sier ikke at det passer for alle, men jeg vil ha ett åpent hjem her hos oss. Det skader i alle fall ikke å ha tankene i bakhodet.

Vennlig hilsen og god helg fra

[BMS!]

Det er vel bare å si det som det er, hvis barnet ditt er såpass slitent etter barnehagedagen at det foreløpig ikke er så lurt å ha noe ekstra de dagene. Hun blir jo større, og da kan dere komme tilbake til saken. Jeg tror ingen vil synes du er sær av den grunn, de fleste foreldre vet at barn er forskjellige.

I Rosettas tilfelle er det jo ett bestemt barn hun ikke vil omgås. Da er saken en helt annen

synes

Kunne ikke vært mer enig.

God helg

[BMS!]

På barnehagestadiet bygger man ikke ungdomstiden! Den begynner på skolen når barna har mer begrep om besøk og ikke besøk.

Da kan man heller bygge opp begrepet "åpent hus".

Med våre 5 klassinger er dette enda ikke noe tema på vår skole. Så jeg tror du har god tid.

''Med våre 5 klassinger er dette enda ikke noe tema på vår skole. Så jeg tror du har god tid.''

Glemte å si at jeg er helt sikker på at 5klassinger vet utmerket godt hvilke foreldre som ønsker dem hjertelig velkommen inn, og hvem som ikke gjør det.

Dette av min egen hukomelse fra barneskolen.

God helg

[laban]

Mitt barn er 5 år og veldig aktiv i barnehagen. Så liten er hun ikke.

Men det er uansett lettere å begrunne det når dere _generelt_ ikke sier jatakk til invitasjoner.

[Mrs. Wallace]

''Med våre 5 klassinger er dette enda ikke noe tema på vår skole. Så jeg tror du har god tid.''

Glemte å si at jeg er helt sikker på at 5klassinger vet utmerket godt hvilke foreldre som ønsker dem hjertelig velkommen inn, og hvem som ikke gjør det.

Dette av min egen hukomelse fra barneskolen.

God helg

Helt enig. Jeg hadde en ganske tydelig oppfatning av dette en god stund før 5.klasse.

[BMS!]

På barnehagestadiet bygger man ikke ungdomstiden! Den begynner på skolen når barna har mer begrep om besøk og ikke besøk.

Da kan man heller bygge opp begrepet "åpent hus".

Med våre 5 klassinger er dette enda ikke noe tema på vår skole. Så jeg tror du har god tid.

Nå blir jeg nesten litt irritert, men jeg tror du missforstår meg, så jeg skal prøve å la vær.

Det er like viktig at 5klassinger føler seg velkommen i ett hjem som en på 17år.....

Det er det jeg mener, jeg blåser vel i om det er ett tema på deres skole eller ikke.

[BMS!]

På barnehagestadiet bygger man ikke ungdomstiden! Den begynner på skolen når barna har mer begrep om besøk og ikke besøk.

Da kan man heller bygge opp begrepet "åpent hus".

Med våre 5 klassinger er dette enda ikke noe tema på vår skole. Så jeg tror du har god tid.

Unnskyld, gikk inn på en annen maskin, og trodde du hadde presisert det en gang til...

Ingen grunn til irritasjon fra min side.

*legger meg paddeflat*

[Bookworm]

Jeg blir også utrolig lei maset i barnehagen om å få bli med hjem til noen eller å ha noen med til oss.

Det som skjer når vårt barn hentes er at hun er kjempetrøtt og sliten og sovner innimellom i bilen på vei hjem. Og trenger mat og ro når hun ankommer huset en god stund.

Dermed vil jeg ikke stresse med besøk i tillegg, selvom barnet mitt ser opplagt ut i barnehagen.Og jeg vil også være til stede for barnet mitt og kose meg med henne alene den lille stunden man opplever før det er leggetid.

Men hvordan si ifra til foreldre? De tror jo man er sær når man ikke ønsker omgang etter barnehagedagen. Har enda ikke klekket ut en riktig god unnskyldning, så jeg er ikke den rette til å svare deg egentlig, annet enn at du ikke gir etter hvis det ikke kjennes rett for deg eller barnet.

Klekke ut en god unnskyldning? Er det ikke forklaring god nok det du skriver her om at barnet ditt er helt utslitt etter barnehagen da, og ikke orker besøk?

[Bookworm]

Det er vel bare å si det som det er, hvis barnet ditt er såpass slitent etter barnehagedagen at det foreløpig ikke er så lurt å ha noe ekstra de dagene. Hun blir jo større, og da kan dere komme tilbake til saken. Jeg tror ingen vil synes du er sær av den grunn, de fleste foreldre vet at barn er forskjellige.

I Rosettas tilfelle er det jo ett bestemt barn hun ikke vil omgås. Da er saken en helt annen

synes

Helt enig, det er to forskjellige scenarier - som ikke kan sammenlignes, fordi trådstarter vil utelukke ett bestemt barn.

[tonie]

Det er vel bare å si nei. At det ikke passer. Trenger vel ikke å utdype det så veldig?

[grot]

Jeg blir også utrolig lei maset i barnehagen om å få bli med hjem til noen eller å ha noen med til oss.

Det som skjer når vårt barn hentes er at hun er kjempetrøtt og sliten og sovner innimellom i bilen på vei hjem. Og trenger mat og ro når hun ankommer huset en god stund.

Dermed vil jeg ikke stresse med besøk i tillegg, selvom barnet mitt ser opplagt ut i barnehagen.Og jeg vil også være til stede for barnet mitt og kose meg med henne alene den lille stunden man opplever før det er leggetid.

Men hvordan si ifra til foreldre? De tror jo man er sær når man ikke ønsker omgang etter barnehagedagen. Har enda ikke klekket ut en riktig god unnskyldning, så jeg er ikke den rette til å svare deg egentlig, annet enn at du ikke gir etter hvis det ikke kjennes rett for deg eller barnet.

Slik har det alltid vært hos oss også. Vi har aldri hatt noen med hjem fra barnehagen. Mine har vært så trøtte at det kunne ikke ramla meg inn å ta med hjem besøk når jeg vet jeg kan forvente at barnet sovner i bilen. Det har heldigvis aldri vært noen trend i vår barnehage å ha med hjem besøk. Det er svært få ganger jeg har sett noen har gjort dette. Jeg tror jeg har fått spørsmålet ved henting et par ganger (og da gjerne av barn som vil bli med hjem). Jeg synest ikke det er noe ubehagelig å si at vi gjerne vil ha besøk i helgene når det passer men ikke på ettermiddagene. Og at slike ting dessuten skal avklares i forveien, aldri på en ettermiddag hvor man står i barnehagen og får spørsmålet. På den måten kan man "oppdra" de voksne litt også.

Vi har den samme holdningen på skolen vi jobber. Elevene får aldri låne telefonen om de vil ringe hjem for å høre om de kan bli med hjem til den og den, eller at de vil ha med en klassekamerat hjem. Foreldrene er overlykkelige over at vi er så strenge på dette. Vi sier alltid til elevene at dette er noe de skal ha klarert før de går til skolen om morgenen. Foreldre skal slippe å bli oppring på jobb og måtte ta stilling til noe slikt i en travel hverdag.