Gå til innhold

Er alle gutter interessert i fotball?


Gjest fotballinteresse

Anbefalte innlegg

Gjest fotballinteresse

Har intrykk av at alle gutter er mer eller mindre interessert i fotball.

Er dette bare mefødt,eller har det sammenheng med at foreldre påvirker dem til å like det, ved å kjøpe fotball så tidlig som mulig, og motivere dem til å begynne med det?

Lurer litt på dette fordi jeg kjenner til et eksempel der en gutt er den eneste i klassen som ikke liker fotball, og på den måten ikke glir inn i klassen/miljøet på samme måte som de andre guttene.

Jeg vet også at foreldrene av en eller annen grunn ikke liker at han spiller fotball, og har aldri kjøpt en fotball til gutten.

Er det foreldre som ligger bak hva barna interesserer seg for , eller finner barna ut av dette på egenhånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har tre gutter og ingen av dem har vært interessert i fotball til tross for mange fotballinteresserte i deres klasser

Har alltid tenkt at dette har sammenheng med at vi hjemme har 0 interesse for denne sporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fotballinteresse

Jeg har tre gutter og ingen av dem har vært interessert i fotball til tross for mange fotballinteresserte i deres klasser

Har alltid tenkt at dette har sammenheng med at vi hjemme har 0 interesse for denne sporten.

Men er ikke dette nærmest obligatorisk for gutter å være med på, for å være med i gjengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke dette nærmest obligatorisk for gutter å være med på, for å være med i gjengen?

Mine har klart seg utmerket uten fotball.

De har jo holdt på med andre ting - og jeg kan faktisk ikke huske at noen av dem noen gang har snakket om at de vil begynne med fotball.

Egentlig så er det ganske viktig, synes jeg, at barna lærer å ta egne valg og ikke følge flokken pga. at "alle andre" gjør sånn og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var fotballjente, og ville gjerne at våre skulle spille fotball. Lagidrett gjør noe med hodet, synes jeg: det å lære å dra lasset sammen, gleden av å oppnå resultater sammen, etc.

Men den gang ei - vi prøvde, og lot han ikke gi opp ved første korsvei, for å si det sånn. Men interessen hans, er rett og slett ikke til stede.

Men han er en aktiv unge, som har god motorikk og er flink på mange måter, så han faller ikke utenfor gjengen. Alle i gjengen har forøvrig forskjellige treningsgrener de intresserer seg for. Han trener Taekwon-Do og allidrett, liker å gå på ski, skøyter etc. Og sykler BMX.

Manglende fotballinteresse er ingen krise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Mine har klart seg utmerket uten fotball.

De har jo holdt på med andre ting - og jeg kan faktisk ikke huske at noen av dem noen gang har snakket om at de vil begynne med fotball.

Egentlig så er det ganske viktig, synes jeg, at barna lærer å ta egne valg og ikke følge flokken pga. at "alle andre" gjør sånn og sånn.

''Egentlig så er det ganske viktig, synes jeg, at barna lærer å ta egne valg og ikke følge flokken ''

Men lengre opp i tråden sa du jo at du trodde den manglende fotballinteressen kom av at mor og far ikke interesserte seg for fotball? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Elextra

Det lekne og lysten til å løpe etter en ball tror jeg er ganske medfødt hos begge kjønn.

At mange gutter fortsetter med fotball tror jeg først og fremst har med det sosiale å gjøre - fotballen er mange steder den viktigste sosiale arenaen for gutter.

Nettopp derfor forsøker jeg å påvirke min litt usikre gutt til å være med. Han er veldig glad i lek og fotball, men ikke så begeistret for organiserte aktiviteter. Der kommer jeg inn, og forsøker å påvirke ham til å være med :). Typisk er han ofte skeptisk før trening, men sier etterpå at det var kjempegøy. Tror det er ganske vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Egentlig så er det ganske viktig, synes jeg, at barna lærer å ta egne valg og ikke følge flokken ''

Men lengre opp i tråden sa du jo at du trodde den manglende fotballinteressen kom av at mor og far ikke interesserte seg for fotball? ;)

Selvfølgelig påvirker vi våre barn. Selvstendige valg er jo også påvirket av _noe_.

Det jeg mente å si var at jeg hadde syntes at det var leit hvis noen av mine gutter hadde valgt fotball pga at "alle andre" drev med det, ikke pga en interesse for denne sportsgrenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Selvfølgelig påvirker vi våre barn. Selvstendige valg er jo også påvirket av _noe_.

Det jeg mente å si var at jeg hadde syntes at det var leit hvis noen av mine gutter hadde valgt fotball pga at "alle andre" drev med det, ikke pga en interesse for denne sportsgrenen.

Litt uenig med deg, jeg synes det er hyggelig barna mine driver med det samme som de andre. Jeg vil gjerne at de driver med noe - hva det er betyr ikke så mye. Og får de det sosiale på kjøpet er det bare et pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt uenig med deg, jeg synes det er hyggelig barna mine driver med det samme som de andre. Jeg vil gjerne at de driver med noe - hva det er betyr ikke så mye. Og får de det sosiale på kjøpet er det bare et pluss.

Selvfølgelig synes jeg at det er bra at mine 4 barn driver med noe.

De har vært/er aktive med speideren, Røde Kors, taekwondo, kor, piano, cello, sjakk, hip hop, kunstskole, barneidrett....

Men altså ikke fotball :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår førsteklassing har vært med en sesong men finnes ikke interessert i fotball. han er interessert i aktivitet og lek og at aktiviteten hadde med fotball å gjøre har ikke spilt noen rolle hittil. Han kommer nok ikke til å fortsett lenge med fotball tenker jeg, kanskje han prøver en sesong til. Ikke påvirker jeg han noe særlig i den retning heller, vi voksne er null interessert.

I hans klasse var de 14 gutter som startet på trening og jeg kan tenke med at 7-8 av dem kommer til å fortsette med fotball over lengre tid. Her er heldigvis ikke guttemiljøet så enspora at man blir utenfor om man ikke spiller fotball. Men merker at guttegruppa i klassa på mange måter er delt i to nå og det er utifra fotballen. Det synest jeg er helt greitt så lenge det også er mange gutter uten fotballinteresse.

Jeg håper også at gutten vår vil begynne med en idrett av noe slag men fotball er på ingen måte mitt førstevalg om jeg fikk velge. Jeg synest dette er en sport der utsortering av flinke/dårlige starter vel tidlig. Og med en del fotballidioter av noen foreldre på sidelinja så forsterkes dette. Jeg synest faktisk dette er spesielt ille for fotballen.

Men jeg tror du har rett i at fotballinteressen hos gutter ikke på noen måte er medfødt men er dyrket frem av ivrige foreldre. Ikke noe galt i det altså:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene, skolen og ikkje minst kameratene bidrar til stort fokus rundt fotball, og noen vil nok bli mer eller mindre ufrivillig dratt inn i fotball.

Eg er ikkje gutt (47 år) men har aldri vært interessert i fotball, det samme gjelder vår sønn (17 år) sjøl om han har fått sikkert 10 fotballer, vårt med to år på fotball trening (6-8 år) og bodd 20 meter fra ei fotballbane.

Samt at to av hans bestekamerater er helfrelst på fotball.

Han har sjøl stått fritt til å velge, og ville ha fått full oppbacking uansett hva han valgte, han har valgt sykling og musikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har én sønn (snart 10 år) og ingen brødre, så jeg har ikke all verdens statistiske grunnlag.

Junior hadde vi nok ikke klart å holde unna fotballen om vi hadde forsøkt aldri så mye. Han er avlet under VM-sluttspillet i 1998 og hoppet henrykt rundt foran TVen og ropte "Ball! Dæh ball, pappa!" under EM i 2000, nesten halvannet år gammel. Vi bor på et felt med mange unger, og han har hengt med de større siden han fikk lov å gå ut alene, og lært seg mye på den måten. De spilte også en del i barnehagen hans, som hadde mange mannlige ansatte.

Det lokale idrettslaget melder på ett femmer-lag pr. klasse i serien. 7 av guttene i klassen hans spiller på det laget. Det er en stor klasse, så flertallet er altså ikke med. Mitt inntrykk er at gutta i den alderen kan deles inn i tre grupper: De som helst vil spille hele tiden (som min sønn), både på trening, i hvert eneste friminutt og hvor som helst. Så er det de som spiller bare når det er organisert, f.eks. på trening og når det er turnering på SFO / skolen. Noen i denne gruppa kan nok ha det litt vanskelig, for de er naturlig nok ikke på nivå med de som ikke gjør annet, samtidig som de nok gjerne kunne tenkt seg det. Den siste gruppa er fotballhatere. Men her vi bor, er det massevis av alternativer for dem.

Vi foreldrene er svært moderat interessert i sport i det hele tatt. Vi synes det er positivt at junior liker å trene, men oppmuntrer til allsidighet, f.eks. håndball og snøsport om vinteren i stedet for bare vinterfotball.

Jeg lærer litt jeg også - f.eks. ante jeg ikke hva sportstape var, før for etpar år siden. Nå slenger det taperuller og "klyser" med brukt tape rundt overalt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg er gift med finnes ikke fotballinteresert. Ikke gjør jeg det selv heller, følger selvsagt med landskamper etc om det passer sånn, men det er overhode ikken oe must.

Vår sønn, heier på Stabekk og ManU, i en aldre av 5 år. Han har det ikke fra oss, så miljø har nok masse å si. Jeg tviler på at vi kommer til å foreslå at han skal begnne på fotball, men om han plutselig vil det selv, så klart han skal få lov til det.

Jeg tenker at det er mange flott idretter å velge mellom, og må virkelig håpe han kommer til å fortsette i årenes løp på alpint, da har hele familien noe å kose oss sammen med. Foreløpig går han på slalomkurs og allidrett, og det syns jeg er veldig greit. Allidrett er supert, for da får barna prøve fler idretter, og alle ikke bare blir lasset inn på ett og samme spor.

Jeg håper og tror min sønn har evnene til å velge det han syns er gøy, uansett om bestekompisen spiller fotball eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutten vår på 11 år er totalt uinteressert i fotball. Han er derimot kjempeinteressert i kickboksing, og sikter mot svart belte. Ambisjoner er bare bra å ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er ihvertfall ikke fotball interessert, men han begynte å spille da han begynte på skolen, av den enkle grunn at alle andre gjorde det.

Men interessen dalte da han oppdaget at pausene ble kortere, da ble det mindre tid til å herje i turninstrumentene i gymnastikksalen, og mindre tid til å grave etter mark når det var utespilling, akkurat det å grave mark gjorde han mitt under kamp også da, stas!

Nå er han 8 år og har sluttet for lengst, tror ikke han kommer til å begynne på igjen heller.

Vi er en familie kjemisk fri for fotball på tven, og han har aldri vært på en eneste kamp, mulig det har noe med saken å gjøre.

Jeg var egentlig glad da han sluttet da, for det tok veldig med tid, og jeg syntes de begynte alt for tidlig med turneringer og lignende, men det fortalte jeg ikke han da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutten min er 7, og ikke interessert. Jeg eller faren er heller ike interessert.

Han begynte på fotball i første klasse fordi bestekompisen (og "alle" andre) gjorde det. Han synes det var stat å få fotballsko, leggbeskyttere og kul shorts/t-skjorte.

Etter to ganger begynte de andre gutta (spesielt en av dem) å plukke på han når han ikke fikk til ting. Så begynte de å småerte/plage/dytte i køen og slenge med leppa. Og le.

Da var det i hvert fall ikke gøy lenger. Så han fikk lov til å slutte etter mange tårer. Og jeg hadde en lettere utblåsning overfor den mest plagsomme gutten og moren hans. Det var pinlig, men ikke til å stoppe. Jeg fikk flashback fra min egen mislykkede ball-erfaring.

Det er umulig å vite hva som er høna eller egget her; om det er foreldre som backer opp/ evnt ikke backer opp, eller om det er medfødt. Kanskje en arvelig ball-følelse også....?

Min sønn har ikke talent til dette, og da er det bedre for oss foreldre å prøve å pense han inn på noe han har talent for. Og der de andre deltagerne har noe mer empati.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Selvfølgelig synes jeg at det er bra at mine 4 barn driver med noe.

De har vært/er aktive med speideren, Røde Kors, taekwondo, kor, piano, cello, sjakk, hip hop, kunstskole, barneidrett....

Men altså ikke fotball :)

Ja, hva man driver med spiller jo ikke så stor rolle, så lenge det er noe der de har glede av, og gjerne noe de får brukt kroppen eller hodet til.

Men jeg setter som sagt pris på at det er sosialt i nærmiljøet i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 5 nevøer og deres fedre liker å spille fotball, samt å se på fotballkamper live og på TV. Min datter har funnet en mann som ikke er interessert i fotball, så det finnes da noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...