Merkelig oppførsel

[Gjest Venninneproblemer]

Jeg har en venninne jeg har kjent et par år. Jeg kjenner henne som omsorgsfull og snill, stort sett.

Men ofte, litt for ofte har hun noen reaksjoner som skremmer meg litt. Det nytter ikke å ha en annen mening enn den hun selv har, da fyker hun opp og regelrett kjefter meg opp.

Hadde dette vært noe som kom under en diskusjon feks, så kunne jeg jo til en viss grad unngått å havne i denne situasjonen med henne. Men det er nok at jeg sier en feil ting. Som her om dagen da vi hadde vært på kino sammen. Hun likte filmen, jeg gjorde det ikke. Og på veien hjem sa jeg at det var en merkelig film. Uten forvarsel hisset hun seg opp og begynte å kryssforhøre meg om hvordan jeg kunne mene noe sånt.

Av erfaring nytter det ikke for meg å komme med forklaring eller prøve å glatte over for å unngå bråk.

Hun hisser seg bare mer og mer opp, og til slutt høvler hun uhemmet over meg.

Dette gjør meg nervøs, og jeg føler jeg må veie ordene mine. Men det hjelper jo ikke, før eller siden sier jeg noe galt og da er hun i gang igjen.

Jeg har prøvd å snakke med henne om dette, da sier hun at hun føler jeg prøver å være bedreviter eller heve meg over hennes meninger. Jeg kan virkelig ikke forstå at en oppfatning av en film som ikke samsvarer med hennes er å heve meg over.

Det er synd at det skal være slik, for hun har mange fine sider ved seg, men jeg merker at jeg får lyst til å trekke meg ut av vennskapet med henne p.g.a dette.

Skulle ønske jeg forsto oppførselen hennes til tider.

Andre som har erfaring med dette enten i famile eller vennekrets? Og hva gjør dere for å unngå at det oppstår slike situasjoner.

[Gjest qigong]

Si til henne at du må få lov til å ha dine meninger, det samme som hun også får lov til å ha? Hadde ikke orket så veldig mye kontakt jeg da med en sånn venninne. Det vennskapet tror jeg hadde blitt slukket av seg selv ja.

[Gjest minnah]

Venneforhold som suger mer energi ut av meg enn det gir, er ikke verdt å bruke tid på. Jeg er litt kynisk sånn..

[Gjest Geir]

Venneforhold som suger mer energi ut av meg enn det gir, er ikke verdt å bruke tid på. Jeg er litt kynisk sånn..

''''Venneforhold som suger mer energi ut av meg enn det gir, er ikke verdt å bruke tid på. Jeg er litt kynisk sånn..''''

Eg vil ikkje kalle det kynisk, det er en god måte å ta vare på seg sjøl på.

[songbirdy]

Merkelig oppførsel ja! Noen mennesker er herskesyke. Hun her er nok et eksemplar av sorten. Når hun kan finne på å høvle over deg pga slike bagateller så burde du kanskje begynne å "ta igjen" og sette henne på plass. Si at du ikke finner deg i å bli snakket til på denne måten og at det må være lov å mene ulike ting uten at det skal sette igang en tirade uten sidestykke. At hvis dere skal være venninner, så får det være på et likeverdig nivå, ikke at hun skal herske over deg på denne måten.

Hva skjer når hun skjeller deg ut da? Blir du taus og sier ingenting, eller sier du tilbake? Blir det en diskusjon, eller bare pinlig taushet? For om du ikke sier noe, blir det som "den som tier samtykker". Da viser du at du finner deg i det og hun får en "legitim" grunn til å fortsette sitt mønster som før.

Men jeg forstår ikke at du gidder å være sammen med en som trykker deg ned på denne måten. Det må være energikrevende og slitsomt i lengden!

[Gjest Venninneproblemer]

Merkelig oppførsel ja! Noen mennesker er herskesyke. Hun her er nok et eksemplar av sorten. Når hun kan finne på å høvle over deg pga slike bagateller så burde du kanskje begynne å "ta igjen" og sette henne på plass. Si at du ikke finner deg i å bli snakket til på denne måten og at det må være lov å mene ulike ting uten at det skal sette igang en tirade uten sidestykke. At hvis dere skal være venninner, så får det være på et likeverdig nivå, ikke at hun skal herske over deg på denne måten.

Hva skjer når hun skjeller deg ut da? Blir du taus og sier ingenting, eller sier du tilbake? Blir det en diskusjon, eller bare pinlig taushet? For om du ikke sier noe, blir det som "den som tier samtykker". Da viser du at du finner deg i det og hun får en "legitim" grunn til å fortsette sitt mønster som før.

Men jeg forstår ikke at du gidder å være sammen med en som trykker deg ned på denne måten. Det må være energikrevende og slitsomt i lengden!

Du har et poeng, jeg er nok konfliktsky. Liker ikke bråk.

Når det er sagt

Det virker på meg som om det er som å helle bensin på bålet å ta igjen med henne.

Tror egentlig ikke hun er i stand til å ta til seg innholdet i hva som blir sagt, det ser ut til å gå helt i vranglås for henne.

Tidligere tok jeg igjen, men oppdaget at det var nytteløst. Hun greier ikke å se at hun selv er urimelig. Det er alle andre som er det i hennes øyne.

Jeg har vel en stund håpet og trodd at hvis jeg unngikk å havne i disse situasjonene med henne ville det gå bra. Men må nok innse at det ikke nytter. Jeg klarer ikke å gå på akkord med den jeg er og mine meninger på den måten. Og selv om jeg skulle prøve å unngå bråk, så er jeg ikke tankeleser, jeg kan jo ikke vite på forhånd hva hun mener om fille ting som filmer og smak på nye matprodukter.

Og hva gjør man når hun spør om min mening når hun står i prøverommet med en ny kjole?

Feil svar og hundre og ett er ute. Jeg orker ikke lenger å ha det slik. Men det er synd, hun er så mye mer enn dette, og er i bestillelse av mange fine egenskaper.

[Gjest venninneproblemer]

Si til henne at du må få lov til å ha dine meninger, det samme som hun også får lov til å ha? Hadde ikke orket så veldig mye kontakt jeg da med en sånn venninne. Det vennskapet tror jeg hadde blitt slukket av seg selv ja.

Jeg har prøvd å si det til henne ja, men det har nok ikke sunket inn.

Jeg ønsker egentlig å bevare vennskapet, men føler meg litt tappet for krefter angående dette.

Men tror jeg skal gjøre et siste forsøk på å snakke med henne, får heller sette hardt mot hardt og si at hun får tåle at vi av og til er uenige hvis vennskapet skal kunne reddes. Vennskapet er jo uansett på randen av sammenbrudd.

[Gjest venninneproblemer]

Venneforhold som suger mer energi ut av meg enn det gir, er ikke verdt å bruke tid på. Jeg er litt kynisk sånn..

Tror egentlig at du har en sunn innstilling.

[AneM1365380603]

Venneforhold som suger mer energi ut av meg enn det gir, er ikke verdt å bruke tid på. Jeg er litt kynisk sånn..

''Venneforhold som suger mer energi ut av meg enn det gir, er ikke verdt å bruke tid på. Jeg er litt kynisk sånn..''

Sånn er jeg også blitt med tiden, med det resultat at jeg har det mye bedre

[Gjest Jaxad]

Dette kan jeg kjenne igjen fra ei veninne jeg har. Vi var mye sammen en periode, og jeg opplevde det vel som en måte å ha kontroll på. Altså, at hun var den som hadde "makten" i forholdet. Så var det en episode hvor hun regelrett skjelte meg ut, fordi jeg hadde et annet syn enn henne på noe. Deretter trakk jeg meg vekk. Men dette ga seg ikke.

Et halvt år etter sprakk jeg så det holdt, etter det har forholdet vært litt kjølig. Men det som skjedde i kjølvannet her, var at hun gikk tilbake til å være den hyggelige personen jeg ble kjennt med, og har sluttet å skulle "herse" med meg på denne måten. Hun har, om enn med litt problemer, respektert mine holdninger og meninger. Så nå er relasjonen god igjen, men den vil nok aldri bli så nær som den var en gang.

Men jeg måtte virkelig sette meg i respekt.

[Gjest venninneproblemer]

Dette kan jeg kjenne igjen fra ei veninne jeg har. Vi var mye sammen en periode, og jeg opplevde det vel som en måte å ha kontroll på. Altså, at hun var den som hadde "makten" i forholdet. Så var det en episode hvor hun regelrett skjelte meg ut, fordi jeg hadde et annet syn enn henne på noe. Deretter trakk jeg meg vekk. Men dette ga seg ikke.

Et halvt år etter sprakk jeg så det holdt, etter det har forholdet vært litt kjølig. Men det som skjedde i kjølvannet her, var at hun gikk tilbake til å være den hyggelige personen jeg ble kjennt med, og har sluttet å skulle "herse" med meg på denne måten. Hun har, om enn med litt problemer, respektert mine holdninger og meninger. Så nå er relasjonen god igjen, men den vil nok aldri bli så nær som den var en gang.

Men jeg måtte virkelig sette meg i respekt.

Det er veldig ødeleggende ja.

Men det høres jo tross alt ut til at venninnen din greide å ta til seg noe av det du sa.

Jeg får vel kvinne meg opp og blåse ut jeg også, for slik som det er nå kan det ikke fortsette.

[Gjest Jaxad]

Det er veldig ødeleggende ja.

Men det høres jo tross alt ut til at venninnen din greide å ta til seg noe av det du sa.

Jeg får vel kvinne meg opp og blåse ut jeg også, for slik som det er nå kan det ikke fortsette.

Det gikk over et halvt år da, før vi hadde fått klarnet luften nok til at det ordnet seg.

Og jeg sprakk, uten å kvinne meg opp først....men å ta det før den tid, er nok -mye- lurere! :-)

Lykke til.

[songbirdy]

Du har et poeng, jeg er nok konfliktsky. Liker ikke bråk.

Når det er sagt

Det virker på meg som om det er som å helle bensin på bålet å ta igjen med henne.

Tror egentlig ikke hun er i stand til å ta til seg innholdet i hva som blir sagt, det ser ut til å gå helt i vranglås for henne.

Tidligere tok jeg igjen, men oppdaget at det var nytteløst. Hun greier ikke å se at hun selv er urimelig. Det er alle andre som er det i hennes øyne.

Jeg har vel en stund håpet og trodd at hvis jeg unngikk å havne i disse situasjonene med henne ville det gå bra. Men må nok innse at det ikke nytter. Jeg klarer ikke å gå på akkord med den jeg er og mine meninger på den måten. Og selv om jeg skulle prøve å unngå bråk, så er jeg ikke tankeleser, jeg kan jo ikke vite på forhånd hva hun mener om fille ting som filmer og smak på nye matprodukter.

Og hva gjør man når hun spør om min mening når hun står i prøverommet med en ny kjole?

Feil svar og hundre og ett er ute. Jeg orker ikke lenger å ha det slik. Men det er synd, hun er så mye mer enn dette, og er i bestillelse av mange fine egenskaper.

Uff så kjedelig. Det værste som finst er å føle seg "kneblet", for ellers er hundre og ett ute.... Da går du som du sier på akkord med deg selv. Utrolig utilfredsstillende! Det beste er jo å si fra og la det stå til en gang for alle, men jeg skjønner jo at det ikke er bare enkelt....

Jeg skal ikke snakke så høyt - jeg har en venninne jeg finner meg i mye rart fra!! Gud vet hvorfor! Heldigvis går det ikke på slike ting som dette du beskriver, men det går på at hun ringer og ringer, og gnåler om de samme tingene om og om igjen. Hun snakker på inn- og utpust og registrerer knapt om jeg er i andre enden. Hvorfor jeg finner meg i dette ANER jeg ikke, for det sliter meg ut! I perioder tar jeg ikke telefonen når hun ringer, og det fungerer veldig greit. Jeg tar den når jeg har overskudd til en "samtale" (monolog) på 1 time. Jeg ringer nesten aldri tilbake. Når jeg en sjelden gang sier imot (hun søker nesten uten unntak bekreftelse på det hun snakker om), så blir hun kjempeprovosert og penser temaet inn på noe annet eller avslutter smidig samtalen (ikke i raseri).

Men andre har jeg faktisk klart å si fra til, eller bare unngå å ta kontakt med, slik at det hele bare dabber av og avslutter seg selv. Litt feigt kanskje, men det er ikke verdens undergang.