Ang jobb og unger og sånn...

[Gjest Syns det er strevsomt i lengden...]

Postet dette på samliv - men det er vel her det hører hjemme:

Jeg har jobbet fullt så og si siden barna ble født (og tidligere også selvfølgelig). Jeg har alltid tatt jobben veldig seriøst og vært flink, og fått nye og bedre jobber. Jobber nå som leder for en liten avdeling og tjener bra (ca 560 000).

Mannen min har ikke tjent så bra - slik at vi var "nødt" til å ha to jobber - jeg tjente jo heller ikke så bra tidligere - men alltid mer enn han. Men vi hadde det ganske stramt en periode - ihvertfall når barnehagen kostet over 7 000 og vi hadde bygget nytt hus. Nå har han imidlertid fått ny jobb for noen år siden og tjener omtrent like bra som meg. Så vi har det jo utrolig godt om dagen. Vi er veldig fornuftige og betaler masse ned på lånet. Ca 30 000 i mnd med renter og avdrag. Hvis vi ikke kjøper ny bil eller gjør noen store sprell så er vi gjeldfrie om ca 4 år, men antar at vi kjøper ny bil om 1-2 år.

Har ei jente med cøliaki og siden hun ikke tåler hvetestivelse så blir det veldig mye baking og tilrettelegging. (Vi kan ikke kjøpe brød i butikken). Det å ha to unger i småskolen kjenner jeg er ganske travelt, med lekser og fritidsaktiviteter, i tillegg til at jeg er mye alene med dem pga at faren jobber ofte kvelder.

Jeg har alltid vært økonomisk og redd for stort lån. Vi har et stort fint hus og har det godt på alle måter. Det er veldig greit å slippe å være bekymret for økonomien.

Men jeg kjenner jeg er litt demotivert for tiden... Av og til ønsker jeg meg en deltidsjobb med mindre ansvar - som jeg bare kan legge fra meg når jeg går fra jobb. Har også ganske lang reisevei - men har mulighet for hjemmekontor (som i dag). Kanskje er det alderen jeg kjenner? (er 38...) Klarer ikke så mye jobbing som før uten å bli totalt utslitt. Vi har hatt en veldig travel periode nå - men det verste er over. Så det er kanskje feil tidspunkt å "klage" på...

Prøver å få tid til å trene innimellom og spiser sunt etc, prøver å sove 8 timer - jeg klarer ikke å venne meg til å sove mindre selv om det heter at det skal kunne gå. Har prøvd!

Man "skal" jo klare full jobb "skal" man ikke? Nå blir det veldig lite overskudd til andre ting enn jobb og unger - ikke mye tid til å pleie vennskap etc... Selv om jeg har venninner altså, og mange kjekke naboer.

Det er et veldig "drastisk" valg å si opp jobben og få en deltidsjobb med mindre ansvar. Jeg vet ikke om jeg hadde vært tilfreds i lengden å ikke ha utfordringer. Samtidig så krever det mye i den jobben jeg har. Økonomisk vil det jo også være ganske drastisk...

Tenker som så at HVIS jeg virkelig vurderte dette så hadde jeg tatt meg en tur til legen først for å sjekke om jeg virkelig er 100% frisk. Slik at jeg ikke tar noen avgjørelse hvis det er noe galt. Men bare fordi jeg syns det er for travelt. Men så er det dette igjen da - at man "bør" jo klare 100% jobb? Ikke lett dette her...

[Gjest piet hein]

Husk at glemme bagateller. Husk at nemme hvad det gælder. Husk at elske, mens du tør det. Husk at leve, mens du gør det

Definer hva som er for deg et godt liv, og jobb mot det!

[Katt-ja]

Husk at glemme bagateller. Husk at nemme hvad det gælder. Husk at elske, mens du tør det. Husk at leve, mens du gør det

Definer hva som er for deg et godt liv, og jobb mot det!

Apropos Piet Hein og hans gruk - og om å bruke livet slik man bør:

OM AT LEVE I NUET

Livsfilosofisk gruk

At leve i nuet er livets teknik -

og alle folk gør deres bedste,

men halvdelen vælger det nu, som gik,

og halvdelen vælger det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu

blir aldri i livet presente,

og alle folks levetid går sågu

med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er altid forbi,

og det næste blir aldrig det rette.

Næ, sørg for, at nuet, du lever i,

engang for altid er dette.

[Gjest Syns det er strevsomt i lengden...]

En annen ting som jeg glemte å nevne er at hvis jeg skal ned i en jobb med mindre ansvar så vil det nok innebære mye "punching". Det har jeg hatt i tidligere jobber. Jeg er veldig rask til både å skrive tall og bokstaver - og nøyaktig. MEN jeg fikk problemer med arm og fingre. Trodde nesten jeg hadde leddgikt en periode fordi fingrene ble vonde, røde og varme. Og jeg hadde vond skulder/arm. Dette har nesten gått over nå som jeg har en mer ansvarsfull jobb hvor jeg ikke trenger å jobbe såpass ensidig. Så det er også et moment jeg må tenke på...

[Gjest heldiggrise]

Hvis du vil bli lykkelig så kvitt deg med alt "bør". Jobbe gjør man får å ha nok mat og klær. Hadde vi hatt råd så ville jeg ikke jobbet i det hele tatt men bare konsentrert meg om å være en god mor, venn og kone og tatt vare på meg selv. De fleste kan ikke klare seg på en inntekt uten å måtte leve i fattigdom. Så har du mulighet så skjær ned på jobbingen, nyt livste og ikke bry deg om alle som bare misunner deg og vil gi deg dårlig samvittighet. Hold deg langt unaa dem!

[Gjest Bare for å ikke utleukke noen alternativer]

Det er kjempeviktig å tenke gjennom disse tingene innimellom, at man ikke fortsetter i samme sporet hvis man egentlig øsnker endringer.

Hvis du ike føler deg helt i form, bør du absolutt gå til legen før du tar avgjørelser på feil grunnlag (hvis du er sliten fordi du mangler noe eller hae en infeksjon, så bør dette rettes opp først).

Så reagerer jeg på noe du skriver, du skriver at du (tidligere) måtte jobbe fult fordi mannen din ikke tjente så mye før. betyr det at hvis det hadde vært omvendt, at han tjente like mye som deg og du like mye som ha, så kunne du jobbet redusert, men at det ikke var aktuelt at han jobbet redusert når han tjente minst? :-o Det viser vel at det er andre ting enn økonomi som styrer valgene..

Dere bør vurdere alle alternativer, og flere jeg kjenner har begynt å jobbe 80% begge to, i stedet for at bare den ene (ofte hun) reduserer sin stilling.

eller ta et år hver med 80% stilling.

Tenk så deilig når du kommer hjem fra jobb, til nyvasket hus og masse nybakt brød!

men det er jo avhengig av at han også synes det kunne vært en ok løsning en periode.

[tonie]

Hvis du vil bli lykkelig så kvitt deg med alt "bør". Jobbe gjør man får å ha nok mat og klær. Hadde vi hatt råd så ville jeg ikke jobbet i det hele tatt men bare konsentrert meg om å være en god mor, venn og kone og tatt vare på meg selv. De fleste kan ikke klare seg på en inntekt uten å måtte leve i fattigdom. Så har du mulighet så skjær ned på jobbingen, nyt livste og ikke bry deg om alle som bare misunner deg og vil gi deg dårlig samvittighet. Hold deg langt unaa dem!

''Jobbe gjør man får å ha nok mat og klær''

Snakk for deg selv. Noen av oss finner glede i å jobbe, tro det eller ei:) Jeg synes det høres helt utrolig gørr ut å bare være hjemme.

[Gjest Syns det er strevsomt i lengden...]

Det er kjempeviktig å tenke gjennom disse tingene innimellom, at man ikke fortsetter i samme sporet hvis man egentlig øsnker endringer.

Hvis du ike føler deg helt i form, bør du absolutt gå til legen før du tar avgjørelser på feil grunnlag (hvis du er sliten fordi du mangler noe eller hae en infeksjon, så bør dette rettes opp først).

Så reagerer jeg på noe du skriver, du skriver at du (tidligere) måtte jobbe fult fordi mannen din ikke tjente så mye før. betyr det at hvis det hadde vært omvendt, at han tjente like mye som deg og du like mye som ha, så kunne du jobbet redusert, men at det ikke var aktuelt at han jobbet redusert når han tjente minst? :-o Det viser vel at det er andre ting enn økonomi som styrer valgene..

Dere bør vurdere alle alternativer, og flere jeg kjenner har begynt å jobbe 80% begge to, i stedet for at bare den ene (ofte hun) reduserer sin stilling.

eller ta et år hver med 80% stilling.

Tenk så deilig når du kommer hjem fra jobb, til nyvasket hus og masse nybakt brød!

men det er jo avhengig av at han også synes det kunne vært en ok løsning en periode.

He he, det var faktisk snakk om at mannen min skulle jobbe deltid - og han jobbet faktisk 90% en periode. Men det var ikke særlig populært hos arbeidsgiver. Det er ikke alle jobber man kan velge å jobbe 80% eller mindre i. I min nåværende jobb kan jeg det IKKE. Da ville det endt opp med at jeg jobbet fullt uansett (har overtid inkl. i lønnen)

[Gjest Syns det er strevsomt i lengden]

Det er kjempeviktig å tenke gjennom disse tingene innimellom, at man ikke fortsetter i samme sporet hvis man egentlig øsnker endringer.

Hvis du ike føler deg helt i form, bør du absolutt gå til legen før du tar avgjørelser på feil grunnlag (hvis du er sliten fordi du mangler noe eller hae en infeksjon, så bør dette rettes opp først).

Så reagerer jeg på noe du skriver, du skriver at du (tidligere) måtte jobbe fult fordi mannen din ikke tjente så mye før. betyr det at hvis det hadde vært omvendt, at han tjente like mye som deg og du like mye som ha, så kunne du jobbet redusert, men at det ikke var aktuelt at han jobbet redusert når han tjente minst? :-o Det viser vel at det er andre ting enn økonomi som styrer valgene..

Dere bør vurdere alle alternativer, og flere jeg kjenner har begynt å jobbe 80% begge to, i stedet for at bare den ene (ofte hun) reduserer sin stilling.

eller ta et år hver med 80% stilling.

Tenk så deilig når du kommer hjem fra jobb, til nyvasket hus og masse nybakt brød!

men det er jo avhengig av at han også synes det kunne vært en ok løsning en periode.

Glemte en ting. Når jeg skrev at jeg "måtte" jobbe fullt fordi mannen min ikke tjente så bra så sammenlignet jeg meg nok med mange andre vennepar/bekjente hvor mannen kanskje tjente veldig bra og kona gikk hjemme... eller hadde en deltidsjobb som sykepleier/barnehage/lærer. Mao så er det veldig få av mine bekjente som jobber fullt og er kvinner.

[Gjest stå på og lytt til deg selv!]

Jeg er lei av alle mennesker som synes at det er en selvfølge å skulle klare full jobb og barn og hus og hjem osv. uten at man blir sliten og tildels utslitt. At det skal være et nederlag å si at nå vil jeg stoppe opp og begynne å leve litt lettere i hverdagen og virkelig kose meg!

Du er heldig økonomisk og føler på det med slitenhet og lysten til å slappe mer av og tenk på følgende det får for ungene dine! Fordi om dem blir større så er det like stas å ha en opplagt mamma hjemme som virkelig er tilstede i hverdagen og som ikke bare er uthvilt i helgene. De vil sikkert blir henrykte. Og sant og si så tror jeg mannen din også vil sette pris på å ha en partner som er tilstede og får ting til å gå rundt uten at det går på bekostning av deres fritid sammen!

Jeg har tro på at flere ekteskap ville holde hvis flere hadde hatt deltidsjobb, for mange vokser fra hverandre som dem sier, men det er jo fordi at de ikke har tid til hverandre i hverdagen i mange tilfeller.

-Du trenger ikke legehjelp! Du er kjempefornuftig og vil unngå å møte veggen til slutt! Du er i din beste alder og nyt den!! Kos deg hjemme mer og slapp av!

Er sikker på at du ikke vil angre!

[Gjest Elextra]

Glemte en ting. Når jeg skrev at jeg "måtte" jobbe fullt fordi mannen min ikke tjente så bra så sammenlignet jeg meg nok med mange andre vennepar/bekjente hvor mannen kanskje tjente veldig bra og kona gikk hjemme... eller hadde en deltidsjobb som sykepleier/barnehage/lærer. Mao så er det veldig få av mine bekjente som jobber fullt og er kvinner.

''Mao så er det veldig få av mine bekjente som jobber fullt og er kvinner.''

De aller fleste kvinner jeg kjenner, hvorav flesteparten har ganske ansvarsfulle jobber i det private næringsliv, jobber fullt. Så det er slett ikke uvanlig .

Selv kunne jeg godt tenkt meg at både mannen min og jeg jobber 80%, men det er nok ikke mulig i de jobbene vi har.

[juju1365380634]

For meg høres det ut som om du setter for store krav til seg selv. Får du tid til å leve midt oppi alt? Med det mener jeg å kunne dyrke fritidsinteresser, være sammen med venner eller slekt, gjøre en god del av det som er lystbetont. Og ikke minst å kunne leve i nuet.

[Gjest Syns det er strevsomt i lengden]

For meg høres det ut som om du setter for store krav til seg selv. Får du tid til å leve midt oppi alt? Med det mener jeg å kunne dyrke fritidsinteresser, være sammen med venner eller slekt, gjøre en god del av det som er lystbetont. Og ikke minst å kunne leve i nuet.

Jeg har vel alltid satt store krav til meg selv. Ja - jeg har det travelt og det jeg får tid til å gjøre for meg selv er at jeg forsøker å få trent. Helgeturer og samvær med venner/slekt blir fort et "ork" fordi jeg trenger helgene til å lade opp.. Håper ikke det synes da :-)

Men slik er det vel for de fleste? Og ja - NÅ har vi det greit økonomisk men det er jo nettopp fordi jeg har denne jobben

[Gjest Hilsen nyetablert som ikke har de valgmulighetene som du har]

Var jeg i dine sko ville jeg vurdert å jobbe mindre og få forlenget nedbetalingstiden på huslånet. Så ville jeg kost meg i min nye fritid med familien min og kanskje unnet meg noe positivt helt for meg selv eller for meg og mannen min en gang i blant.

Tror ikke du vil se tilbake på livet ditt når du er gammel og angre for at du ikke fikk nedbetalt lånet før eller fordi du jobbet for lite. Det som gir deg et smil om munnen når du er gammel er de gode minnene du har med dine nærmeste og minnene om da du var "ung og sprek".

"Carpe Diem"

[fillolin]

Du skriver at det har vært veldig travelt en periode, men går bedre nå. Samtidig ser du enden på de økonomiske forpliktelsene. Kanskje er det derfor du er litt demotivert? Fordi du nå faktisk har en mulighet til å gjøre andre valg? Jeg hadde ikke nølt - har du mulighet så følg hjertet. Det trenger ikke være et valg med livslange konsekvenser. Kanskje kan du søke permisjon en periode? Gjøre en avtale med jobb? Eller lignende. Hvis du har en god CV blir det uansett flere muligheter i framtida. Livet går i faser. Derfor må de valgene en gjør også endre seg over tid. Tidligere måtte du gjøre som dere gjorde, da var det riktig. Nå er det en ny tid og da er det andre løsninger som er riktig. Selvfølgelig MÅ en ikke ha full jobb. Selvfølgelig MÅ en ikke ignorere signaler fra kropp og psyke og stå på til en stuper. Hva som er vanlig kommer helt an på hvor du bor og hvem du spør. Her vi bor er det et fåtall av barna som har full plass i barnehage, fordi mor eller far og noen ganger begge jobber redusert. Neste år kjenner du kanskje at du kjeder deg... Da er det jo bare å gi bånn gass igjen Lykke til!

[Elis31]

Synes det høres ut som dere nå kan ha råd til hva som helst, også gå ned i stilling om du ønsker det. Evt må du lære deg å bruke deg selv mindre i jobben, evt finne litt overskudd. Kanskje kunne en terapaut hjulpet deg med dette, eller hva du vil? I tillegg er jeg enig med andre her i at det kan også være et valg å kjøpe seg tjenester, som renhold av huset, aupair e.l.

Tror det er helt normalt i dag å bli totalt utslitt av 100 % jobb, med 200% engasjement . Jeg kjenner flere iallefall.....

Mange sier at arbeidslivet er veldig krevende i dag. En ting som jeg synes hjelper er å passe på å ha det litt gøy på jobben også. Ta seg tid til prat med en kollega, eller spre litt glede på jobben med å være vennlig og hyggelig.

[Bookworm]

Hvis du vil bli lykkelig så kvitt deg med alt "bør". Jobbe gjør man får å ha nok mat og klær. Hadde vi hatt råd så ville jeg ikke jobbet i det hele tatt men bare konsentrert meg om å være en god mor, venn og kone og tatt vare på meg selv. De fleste kan ikke klare seg på en inntekt uten å måtte leve i fattigdom. Så har du mulighet så skjær ned på jobbingen, nyt livste og ikke bry deg om alle som bare misunner deg og vil gi deg dårlig samvittighet. Hold deg langt unaa dem!

''Jobbe gjør man får å ha nok mat og klær.''

Den troen hadde jeg også, mens jeg jobbet. Men så kom den dagen hvor jeg ble syk og ikke var i stand til å jobbe mer - NÅ ser jeg hvor viktig jobben min var for meg (jeg får fortsatt penger til mat og klær)...

[Gjest høstløv]

''Jobbe gjør man får å ha nok mat og klær.''

Den troen hadde jeg også, mens jeg jobbet. Men så kom den dagen hvor jeg ble syk og ikke var i stand til å jobbe mer - NÅ ser jeg hvor viktig jobben min var for meg (jeg får fortsatt penger til mat og klær)...

Den skriver jeg under på.

Jeg savner virkelig å kunne jobbe.

[Gjest Elextra]

Hvis du vil bli lykkelig så kvitt deg med alt "bør". Jobbe gjør man får å ha nok mat og klær. Hadde vi hatt råd så ville jeg ikke jobbet i det hele tatt men bare konsentrert meg om å være en god mor, venn og kone og tatt vare på meg selv. De fleste kan ikke klare seg på en inntekt uten å måtte leve i fattigdom. Så har du mulighet så skjær ned på jobbingen, nyt livste og ikke bry deg om alle som bare misunner deg og vil gi deg dårlig samvittighet. Hold deg langt unaa dem!

''Jobbe gjør man får å ha nok mat og klær''

Det er da så forskjellig, for mange av oss er jobben en viktig del av livet. Sier selvfølgelig ikke at den er viktigere enn familien, men livet ville vært fattigere uten.

[Sepe]

Jeg skjønenr deg godt, jeg synes det høres slitsomt ut, og dersom dere har råd til det, ville jeg vurdert deltid, enten for deg eller mannen din!

Jeg har jobbet deltid helt frem til nå, og nå er begge barna tenåringer! Jeg skjønner IKKE hvordan jeg skulle klart dette mens de var små... Det er jo aLLTID noe ekstra som skjer, enten på jobb eller hjemme! I forrige uke var den yngste syk, ikke noe alvorlig da, men nok til å være hjemme fra skolen! Men ettersom hun er over 12, måtte jeg pent gå på jobb. Hun ringte meg annenhver time og spurte når jeg kom hjem, hun var så syk og alene... På jobb var det travelt!

Med to barn, hvorav den eldste voksen (etter loven...:-)) har endelig også jeg fått føle tidsklemma!

Angrer ikke på at jeg har gått opp i full stilling, men er UTROLIG glad vi hadde råd til at jeg kunne velge da barna var yngre!

mvh