Dette ble en god salat :-)

[Gjest nå teller jeg snart dere også]

Har litt tvangshandlinger i form av telling for tiden. Nå har jeg akkurat laget en salat.

Den består av:

10 skiver salat

10 små biter paprika

10 ananasbiter

10 biter egg

10 kyllingbiter

enda 5 ingredienser med 10 stk av hver slik at antallet forskjellige sorter består av 10.

Hjelpe meg, går det an å bli bra sprø? Ja, jeg skjønner jeg er ikke helt i vater. Men jeg bare må, hvis ikke kan noe dø. Dette 10 tallet kommer fra mann, barn, foreldre, søsken og katta =10.

Ser nedenfor her at man skal eksponere seg. Jeg greide å komme meg (nesten) ut av dette for mange år siden, men nå er det visst her for fullt igjen. Ser tegn over alt og da er jeg bare nødt for å telle.

Skjønner jo at det er helt på vidda å tenke at fordi jeg skjærer opp 8 eller 10 stykker, og et av barna mine dør, så er ikke dette min skyld, det har ingen sammenheng!!

Men hvordan kan jeg jobbe med dette? Ser jo tallet 3 og 10 overalt snart. Nå tenker jeg at jeg må skrive 3 eller 10 innlegg her inne også..hjelpe meg .

[Gjest Vinita]

Det er ikke lett med tvangstanker,får du hjelp?

[Gjest Vinita]

Ja eksponering hjelper,prøv å ikke tell. Når du oppdager at ingenting vondt skjer av den grunn,skjønner du at tankene lurer deg.

[Dory]

Eksponering er det som må til ja:)

Har du tatt en titt på www.ananke også?

Håper du får god og riktig hjelp.

[Mary Poppins]

Jeg har også en del rare geier med at jeg tror noen i familien min kommer til å dø om jeg ikke gjør sånn og sånn. Heldigvis har det ikke utviklet seg de siste årene og er heller ikke noe som ødelegger hverdagene mine.

Jeg aner ikke hva man kan gjøre med det, annet enn å oppsøke en psykolog dersom det minsker livskvaliteten din.

[Gjest nå teller jeg snart dere også]

Jeg har også en del rare geier med at jeg tror noen i familien min kommer til å dø om jeg ikke gjør sånn og sånn. Heldigvis har det ikke utviklet seg de siste årene og er heller ikke noe som ødelegger hverdagene mine.

Jeg aner ikke hva man kan gjøre med det, annet enn å oppsøke en psykolog dersom det minsker livskvaliteten din.

Hei! Så det er altså flere som er sånn . Jeg begynte med dette da jeg var 12-13 år, men greide å slutte selv før jeg var 20. Var riktig ille den gangen, men fikk aldri hjelp. Tror det gikk over litt etter litt med at jeg fikk det så travelt at jeg rett og slett ikke rakk over alt.

Men nå er jeg syk og har veldig god tid. Merker at dette har kommet veldig snikende siden i høst. Nå teller jeg snart alt. Blir jo vanskelig da, det eter på seg.

Har psykolog, men dette har ikke vært et aktuelt tema + at jeg skammer meg over det. Har vel aldri pratet med noen om det, utenom her da. Men det blir liksom annerledes. Hvis jeg skal fortelle om det i RL, kommer jeg til å krype under borde å gjemme meg.

Ja, jeg vet at dette er veldig rart og det har vært min "store " hemmelighet i mange år.

[Gjest nå teller jeg snart dere også]

Eksponering er det som må til ja:)

Har du tatt en titt på www.ananke også?

Håper du får god og riktig hjelp.

Eksponering er jo grusomt da, tenk om et av barna mine dør? Får stooor-angst bare ved tanken jeg ;(.

Skal lese på den linken, takk skal du ha :-)

[Gjest nå teller jeg snart dere også]

Det er ikke lett med tvangstanker,får du hjelp?

Har ikke fortalt om dette, mister jo kontroll da også. Tenk om jeg må slutte og et av barna mine dør?

Jatakk, vet jeg er helt forskrudd, men det gir meg en slags trygghet, eller kanskje det er kontroll?

[Gjest nå teller jeg snart dere også]

Men salaten ble god den he-he, må kanskje lage 10 sånne :-)

[Mary Poppins]

Hei! Så det er altså flere som er sånn . Jeg begynte med dette da jeg var 12-13 år, men greide å slutte selv før jeg var 20. Var riktig ille den gangen, men fikk aldri hjelp. Tror det gikk over litt etter litt med at jeg fikk det så travelt at jeg rett og slett ikke rakk over alt.

Men nå er jeg syk og har veldig god tid. Merker at dette har kommet veldig snikende siden i høst. Nå teller jeg snart alt. Blir jo vanskelig da, det eter på seg.

Har psykolog, men dette har ikke vært et aktuelt tema + at jeg skammer meg over det. Har vel aldri pratet med noen om det, utenom her da. Men det blir liksom annerledes. Hvis jeg skal fortelle om det i RL, kommer jeg til å krype under borde å gjemme meg.

Ja, jeg vet at dette er veldig rart og det har vært min "store " hemmelighet i mange år.

Ja det er absolutt flere som er sånn :-)

Jeg er veldig åpen om det og har ingen problemer med å snakke om det. Synes ikke du skal skamme deg over dette, det er jo ikke noe du i utgangspunktet kan noe for og som sagt er du absolutt ikke alene om å ha dette problemet.

Jeg er ikke sånn at jeg må kjære opp så og så mange biter, men jeg kan f.eks ikke gå inn en dør det står "utgang" på eller visa versa. Eller jeg kan ikke gå forbi en tigger jeg får øyekontakt med uten å gi penger. Jeg kan ikke miste noe på gulvet og tenke "tar det etterpå" - jeg må ta det opp med en gang. Hvis jeg ikke gjør disse tingene så kommer noen som står meg nær til å dø. Dette er bare noen eksempler, men jeg har flere greier enn dette. Ettersom dette ikke minsker livskvaliteten min nevneverdig tar jeg det med et smil og tenker "jaja jeg er litt smårar men alle har sine greier :-)"

Dine tvangstanker virker likevel litt mere ekstreme enn mine så jeg foreslår at du tar det opp med psykologen din jeg

[AneM1365380603]

Ja det er absolutt flere som er sånn :-)

Jeg er veldig åpen om det og har ingen problemer med å snakke om det. Synes ikke du skal skamme deg over dette, det er jo ikke noe du i utgangspunktet kan noe for og som sagt er du absolutt ikke alene om å ha dette problemet.

Jeg er ikke sånn at jeg må kjære opp så og så mange biter, men jeg kan f.eks ikke gå inn en dør det står "utgang" på eller visa versa. Eller jeg kan ikke gå forbi en tigger jeg får øyekontakt med uten å gi penger. Jeg kan ikke miste noe på gulvet og tenke "tar det etterpå" - jeg må ta det opp med en gang. Hvis jeg ikke gjør disse tingene så kommer noen som står meg nær til å dø. Dette er bare noen eksempler, men jeg har flere greier enn dette. Ettersom dette ikke minsker livskvaliteten min nevneverdig tar jeg det med et smil og tenker "jaja jeg er litt smårar men alle har sine greier :-)"

Dine tvangstanker virker likevel litt mere ekstreme enn mine så jeg foreslår at du tar det opp med psykologen din jeg

Jeg har også noen slike tvangshandlinger. Volumet på tv'n og stereoe'n kan aldri stå på oddetall. Unntaket er hvis det slutter på fem. Jeg prøvde å holde igjen da ene datteren skulle ut, men måtte gi tapt noen minutter før midnatt. Trøsten var at hun kom på en dato som slutter på fem Alle mine nærmeste er født partallsdato, unntatt henne...

Når jeg tar opp tøy fra kurven for å legge det sammen kan jeg ikke fortsette om noe faller i gulvet. Det må opp straks.

Da jeg fikk ene datteren begynte jeg å bruke hennes navn som nick på en spilleside for å feire henne. Meningen var at jeg skulle bruke det noen dager, men så begynte jeg å tenke på krybbedød. Jeg måtte bruke nicket inntil faren var over. Nå er hun 3,5 år og jeg bruker det fremdeles. Annet kan jo skje...

Mannen min klarer ikke å se bestikk som ligger i kryss...

Ikke noe av dette plager oss i hverdagen, så da er det greit synes jeg Vi tar det humoristisk.

[Mary Poppins]

Jeg har også noen slike tvangshandlinger. Volumet på tv'n og stereoe'n kan aldri stå på oddetall. Unntaket er hvis det slutter på fem. Jeg prøvde å holde igjen da ene datteren skulle ut, men måtte gi tapt noen minutter før midnatt. Trøsten var at hun kom på en dato som slutter på fem Alle mine nærmeste er født partallsdato, unntatt henne...

Når jeg tar opp tøy fra kurven for å legge det sammen kan jeg ikke fortsette om noe faller i gulvet. Det må opp straks.

Da jeg fikk ene datteren begynte jeg å bruke hennes navn som nick på en spilleside for å feire henne. Meningen var at jeg skulle bruke det noen dager, men så begynte jeg å tenke på krybbedød. Jeg måtte bruke nicket inntil faren var over. Nå er hun 3,5 år og jeg bruker det fremdeles. Annet kan jo skje...

Mannen min klarer ikke å se bestikk som ligger i kryss...

Ikke noe av dette plager oss i hverdagen, så da er det greit synes jeg Vi tar det humoristisk.

Hehe måtte le litt av "fødehistorien" din - helt utrolig at du faktisk tenkte på _det_ mens du fødte ;-)

Ellers viser vel dette at trådstarter slettes ikke er alene med slike tanker men at desverre noen har det mere enn andre.

Jeg ser også bare humoristisk på det :-)

[mariaflyfly]

Men salaten ble god den he-he, må kanskje lage 10 sånne :-)

Pass på at du spiser den 10 dager på rad, da.

[Gjest VKF]

Ja det er absolutt flere som er sånn :-)

Jeg er veldig åpen om det og har ingen problemer med å snakke om det. Synes ikke du skal skamme deg over dette, det er jo ikke noe du i utgangspunktet kan noe for og som sagt er du absolutt ikke alene om å ha dette problemet.

Jeg er ikke sånn at jeg må kjære opp så og så mange biter, men jeg kan f.eks ikke gå inn en dør det står "utgang" på eller visa versa. Eller jeg kan ikke gå forbi en tigger jeg får øyekontakt med uten å gi penger. Jeg kan ikke miste noe på gulvet og tenke "tar det etterpå" - jeg må ta det opp med en gang. Hvis jeg ikke gjør disse tingene så kommer noen som står meg nær til å dø. Dette er bare noen eksempler, men jeg har flere greier enn dette. Ettersom dette ikke minsker livskvaliteten min nevneverdig tar jeg det med et smil og tenker "jaja jeg er litt smårar men alle har sine greier :-)"

Dine tvangstanker virker likevel litt mere ekstreme enn mine så jeg foreslår at du tar det opp med psykologen din jeg

"jaja jeg er litt smårar men alle har sine greier :-)''

Jeg er rar på mange måter, men tvangshandlinger har jeg ihverfall ikke, tenkte jeg da jeg leste innleggene deres.

Men så kom jeg på at jeg har det likevel i forhold til bøkene i bokhylla.

Jeg greier ikke å se at en bok er dytta lenger inn i hylla i forhold til de andre bøkene. Jeg går og retter på de hver gang jeg går forbi. Jeg til og med reiser meg fra sofaen hvis jeg ser en bok står feil;o) De må stå på stram linje. Det er vel en slags tavngshandling det også sikkert, men jeg tror ikke noen dør da.

[Gjest nå teller jeg snart dere også]

Pass på at du spiser den 10 dager på rad, da.

Ja, og ti ganger pr. dag. Kjenner jeg blir kvalm :-(. Men jeg har jo bare tre unger, kanskje er det nok med 3 dager?

Men da kan jo mannen min dø...( og katten. Lurer på om jeg burde sperres inne en stund så jeg ikke får gjort alt dette. Kanskje jeg da vil se at ting går bra uten 10 salater og at jeg burde slappe av?

Men da begynner jeg vel med noe annet. F.eks lese 10 sider før jeg sovner...hjelpe meg.

[Katt-ja]

Hvis du hadde dratt det så langt som at du hadde måttet ha 10 unger og 10 katter, hadde det vært fare på ferde ;-)

[AneM1365380603]

Hehe måtte le litt av "fødehistorien" din - helt utrolig at du faktisk tenkte på _det_ mens du fødte ;-)

Ellers viser vel dette at trådstarter slettes ikke er alene med slike tanker men at desverre noen har det mere enn andre.

Jeg ser også bare humoristisk på det :-)

Jeg hadde termin noen dager før, så det var mye snakk om datoer hun ikke kunne komme. sånn ca annenhver dag

[Luska]

Jeg hadde termin noen dager før, så det var mye snakk om datoer hun ikke kunne komme. sånn ca annenhver dag

Hehe, jeg har også en liten greie med oddetall/partall. Oddetall er "stygge", og da særlig datoer. De jeg kjenner som har fødselsdag som er oddetall, tenker jeg "stakkar, så stygg dato å ha bursdag på". Heldigvis har barnet mitt bursdag på partallsdato.;o)

Men noen oddetall er styggere enn andre; 7, 9, 13, 17, 19, 27, 31 f. eks. Det er skikkelig synd på folk med bursdager på disse datoene.

Hmmm.... jeg er jo en skikkelig case, jeg også! ;o)

[AneM1365380603]

Hehe, jeg har også en liten greie med oddetall/partall. Oddetall er "stygge", og da særlig datoer. De jeg kjenner som har fødselsdag som er oddetall, tenker jeg "stakkar, så stygg dato å ha bursdag på". Heldigvis har barnet mitt bursdag på partallsdato.;o)

Men noen oddetall er styggere enn andre; 7, 9, 13, 17, 19, 27, 31 f. eks. Det er skikkelig synd på folk med bursdager på disse datoene.

Hmmm.... jeg er jo en skikkelig case, jeg også! ;o)

Alle mine nærmeste er født partallsdatoer, både mann, barn, foreldre og søsken. Det er bare den ene datteren som ikke klarte å holde seg i magen 12 minutter til. Heldigvis slutter datoen på tallet 5

Viktige greier altså Vi er nå heldige som ser humoren i det og som ikke får problemer i hverdagagen. Det finnes langt verre tvangstanker enn dette.

[Lotte :o)]

Alle mine nærmeste er født partallsdatoer, både mann, barn, foreldre og søsken. Det er bare den ene datteren som ikke klarte å holde seg i magen 12 minutter til. Heldigvis slutter datoen på tallet 5

Viktige greier altså Vi er nå heldige som ser humoren i det og som ikke får problemer i hverdagagen. Det finnes langt verre tvangstanker enn dette.

Hvorfor begynner dere å snakke om sånne ting...?! Jeg sitter jo her og finner ut at jeg ikke er det spøtt bedre enn dere gærninger, hehe.

Eldstemann er født på '5-dato, resten av oss på partall. Jeg var ganske opprørt over at mitt første barn ble født på oddetall *hehe*