Unngår å møte folk

[tjohei]

Hvordan takler dere det sosiale når der sliter? Jeg unngår å møte folk fordi jeg vil unngå spørsmål rundt min person som hva jobber du med, er du gift, har du barn etc. Jeg får inntrykk av at folk bare er opptatt av min sosiale status, ikke meg som person derfor tillater jeg meg å unngå dem selv om det kanskje virker ikke så hyggelig å være slik. Hva gjør dere?

[sort som natta]

kjenner meg igjen i det:( er så lei de typiske spørsmålene,for da faller jeg lett ut,og føler nok at en del mister interessen av å snakke med meg.familie,jobb...jeg har jo ingen av delene.

har heldigvis fått et par venner i samme livssituasjon,så da er jeg iallefall ikke helt alene

[Gjest vingla]

jeg og skjønner veldig godt hav du mener.

jeg unngår noen mennesker som er veldig fasade og som aldri har spurt meg hvordan JEG har det.

jeg har og heldigvis noen venner i samme situasjon som meg.før synes jeg det var forferdelig å svare på slike spørsmål,nå kan det gå lettere.jeg er meg selv så jeg prøver å bare være meg selv uten å skamme meg over å være den jeg er.

[Gjest togli]

Det er på en måte vanlig, høflig prosedyre å spørre om slike ting. Er du singel og barnløs? Hvorfor ikke være stolt av den du er, uansett! Det er da ingen som reagerer negativt på at noen ikke er gift, har barn etc. i dagens samfunn. Det største problemet ditt er antagelig at du ikke er fornøyd med livet ditt som det er? Om det er slik, så synes jeg du skal jobbe litt med deg selv og lære deg å like deg selv som du er

[tonie]

Det er mye lettere å snakke om jobb, familie og denslags enn å grave i folks personlighet og finne ut av hva de skjuler der innerst inne bak fasaden. Du får finne på noen stikkord som åpner for enkle, greie samtaler hvis du vil unngå jobb og familiespørsmålene.

[Gjest Mirakelet]

Enig med togli! Fremstå som stolt av det du er, du skal ikke skjemmes! Hvorfor være A4, alle er ikke like! Du har tatt et valg, mer eller mindre frivillig.

Dyrk fritidsinteresser så har du de å prate om, har du hund har du det å prate om - og vær og vind er jo et yndet samtaleevne... og tv-programmer.

spør de om hva du driver med, svar selvsikkert.

Får inntrykk av at du verken jobber eller har mann og barn?

Vel, du skal ikke skjemmes av det. Jeg kjenner mange som har det sånn,

men de klager ikke og jeg beundrer dem.

De får gjøre akkurat som de vil....

[Gjest hadde det sånn før]

Jeg hadde det også sånn før. Det er ikke noe morsomt. Nå, i en alder av 30, har jeg endelig fått meg en "ordentlig" jobb. Og du verden så mye bedre det føles å kunne si at jeg gjør sånn og sånn, enn å stå å pines uten å vite hva man skal si. Det med arbeid har vært veldig viktig for meg fordi jeg setter verdien i det å arbeide høyt. Jeg er singel og barnløs og det skjemmes jeg ikke for, derfor har det aldri vært noe problem å si noe om det i sosiale sammenhenger, men det med jobb sleit jeg mye med.

Dette var kanskje ikke noe trøst, men jeg er er enig med de andre her. Prøv å finn en interesse du kan snakke om, eller ett eller annet du er opptatt av som du kan vri samtalen inn på. Evt si at du har jobbet med ... , men er nå på leiting etter noe nytt. Jeg hadde ikke vært så nøye på det hvis jeg snakket med personer jeg sansynligvis ikke kom til å se igjen.

Et godt triks i sosiale sammenhenger er forresten å spørre mer enn du snakker selv. De aller fleste liker å snakke om seg selv, så prøv så godt du kan å være interessert i det de andre snakker om og fortell små ufarlige ting om deg selv innimellom slik at de føler de får et inntrykk av deg også.

[Gjest vingla]

Det er på en måte vanlig, høflig prosedyre å spørre om slike ting. Er du singel og barnløs? Hvorfor ikke være stolt av den du er, uansett! Det er da ingen som reagerer negativt på at noen ikke er gift, har barn etc. i dagens samfunn. Det største problemet ditt er antagelig at du ikke er fornøyd med livet ditt som det er? Om det er slik, så synes jeg du skal jobbe litt med deg selv og lære deg å like deg selv som du er

"Det er da ingen som reagerer negativt på at noen ikke er gift, har barn etc. i dagens samfunn. "

Det er fortsatt litt fordommer og forventninger til hva som er en vellykket og ikke velykket person i dagens samfunn, mener nå jeg. Det er ikke lngre tabu å være singel. Men det å ikke ha en vellykket jobb, ha en bra karriere, føler jeg er et større tabu i dagens samfunn.

[Gjest togli]

"Det er da ingen som reagerer negativt på at noen ikke er gift, har barn etc. i dagens samfunn. "

Det er fortsatt litt fordommer og forventninger til hva som er en vellykket og ikke velykket person i dagens samfunn, mener nå jeg. Det er ikke lngre tabu å være singel. Men det å ikke ha en vellykket jobb, ha en bra karriere, føler jeg er et større tabu i dagens samfunn.

Folk med fordommer får man bare heve seg over. Når det går så langt at man ikke klarer å konversere med folk fordi man er redd for å måtte si noe om sin sosiale status, så har man et problem. Jeg tror vel egentlig at folk flest har nok av annet å tenke på enn at Ole eller Kari ikke har jobb, ektefelle eller barn ;-)

[sort som natta]

Folk med fordommer får man bare heve seg over. Når det går så langt at man ikke klarer å konversere med folk fordi man er redd for å måtte si noe om sin sosiale status, så har man et problem. Jeg tror vel egentlig at folk flest har nok av annet å tenke på enn at Ole eller Kari ikke har jobb, ektefelle eller barn ;-)

jeg opplever MANGE spørsmål om hvorfor jeg ikke jobber.og svarer jeg at jeg er trygdet/ufør,kommer enda mer spørsmål:/ litt uhøflig å spørre åssen syk jeg er,synes nå jeg da,hvis det er snakk om "bekjente" du møter lite.

men har funnet en kortversjon jeg svarer,så jeg hverken lyver eller reagerer så sterkt der og da.

at jeg er alene,er jeg ikke flau over.trives med det jeg:) mann og barn får jeg nok aldri(men kanskje en flott partner?time will show)

men jeg ser poenget ditt,ville bare påpeke at det å være ufør er ikke alltid like gøy å brette ut om

[Gjest togli]

jeg opplever MANGE spørsmål om hvorfor jeg ikke jobber.og svarer jeg at jeg er trygdet/ufør,kommer enda mer spørsmål:/ litt uhøflig å spørre åssen syk jeg er,synes nå jeg da,hvis det er snakk om "bekjente" du møter lite.

men har funnet en kortversjon jeg svarer,så jeg hverken lyver eller reagerer så sterkt der og da.

at jeg er alene,er jeg ikke flau over.trives med det jeg:) mann og barn får jeg nok aldri(men kanskje en flott partner?time will show)

men jeg ser poenget ditt,ville bare påpeke at det å være ufør er ikke alltid like gøy å brette ut om

Jeg forstår at det ikke er så lett :-/

Selv kan jeg godt sette meg delvis inn i situasjonen din fordi jeg er døv. Når man er døv blir jo grunnen til evt uføretrygd veldig "synlig" og folk blir mer opptatt av døvheten enn av uføretrygden

(Jeg er ikke uføretrygdet, men svært mange døve er det)

[sort som natta]

Jeg forstår at det ikke er så lett :-/

Selv kan jeg godt sette meg delvis inn i situasjonen din fordi jeg er døv. Når man er døv blir jo grunnen til evt uføretrygd veldig "synlig" og folk blir mer opptatt av døvheten enn av uføretrygden

(Jeg er ikke uføretrygdet, men svært mange døve er det)

ok.ja,er nok "lettere" når det er noe synlig eller konkret.når det er psykisk(flere diagnoser) blir det litt for personlig å utdype.

[Gjest togli]

ok.ja,er nok "lettere" når det er noe synlig eller konkret.når det er psykisk(flere diagnoser) blir det litt for personlig å utdype.

Ja, det forstår jeg.. Man trenger jo ikke si annet enn at man er hjemmeværende? Hvis ukjente folk spør om mer enn det, så er de igrunnen hakket for nysgjerrig ;-)

[sort som natta]

Ja, det forstår jeg.. Man trenger jo ikke si annet enn at man er hjemmeværende? Hvis ukjente folk spør om mer enn det, så er de igrunnen hakket for nysgjerrig ;-)

har funnet en måte å svare på uten å utlevere for mye,så jeg håper andre i samme situasjon også finner et greit svar å gi.