Jeg er så sinnsykt sliten...

[Glimtipper]

Kjære deg, Glimtipper.

Du har det ikke godt nå.

Har du tenkt tanken at noe alternativt kan hjelpe deg?

Homeopati kan hjelpe utrolig godt ved bl.a. psykiske problemer. Du kan se etter en homeopat nær der du bor på

www.nhl.no

Nei, homeopat er helt utelukket. Jeg kan nok om "vitenskapen" bak til å vite at det er bortkastede penger.

Unnskyld at jeg er så direkte. Takk for at du prøver å hjelpe

[Gjest Grågrønn]

Du må sove. Og du har fått bare "ufarlige" medisiner. Ofte er legene restriktive i forhold til å gi ut sovemeds.. Men så tror jeg ikke du er typen til å misbruke det, men hvis du har fortalt din historie, kan det godt hende de blir restriktive.

Har hatt mye av det problemet, fordi jeg settes i "bås" og får ikke det jeg må ha for å sove. Og sover jeg ikke, da fungerer ikke hverdagen.

Stillnocht gjør at du sovner, men ikke at du sover hele natten, dvs, jeg våkner ganske tidlig på den. Det gjør at du ikke får hangover.

Imovane, smaker grufullt, men har man søvnmangel takler man det. Men du blir litt døsig dagen etterpå, men overhode ikke som med vallergan og tolvon.

Men jeg tror du må få legen til å forstå at du ikke syter og klager uten grunn, samt at du ikke kommer til å misbruke medisinen. Hvis han/hun forstår det, ja da vil du få meds tror jeg.

Men nå snakker jeg kun ut fra egen erfaring.

[Glimtipper]

Jeg synes det er trist at du ikke får bedre hjelp. Jeg vet hva dette går i, og har samme diagnose, elendig søvn og mye mareritt med oppvåkninger. Man må ha minimum fire timer. Det er min erfaring. Under fire timer har en ikke sjanse, men får en fire timer kan en klare seg til en viss grad i hvert fall en periode. Da vaser en rundt med små epilepsiliknende anfall og hukommelsestap til slutt. Noen er sikkert også mer disponert for psykose med så lite søvn over lang tid.

Avhengighetsfaren rundt imovane og stilnoct er ikke store problemet, når man sliter slik som dette. Så lenge en ikke går opp i doser, er det verste som kan skje at en får noen søvnløse netter og litt økt angst når en kutter dem. Og det er søren ikke verre enn det var i utgangspunktet. Synes du skal gå til noen som har et litt annet syn på dette enn de legene du har vært borte i.

Kanske bestille hos en privatpraktiserende psykiater? Og be han følge deg opp om han vil for en periode. Ikke mye å tape.

Som det har vært diskutert her før er det også en medisin som heter rivotril som kan hjelpe spesielt mot mareritt og oppvåkninger, men det er enda mindre sjanse til å få den hos mange leger. (Også et benzo) Jeg får p. forte, sobril, stilnoct og

imovane av min lege, men ikke rivotril. Det er en vesensforskjell i avhengigheten på sobril og innsovingsmidlene.

Jeg hadde bukket under og måtte hatt innleggelse om ikke legen min gav meg dette til å sove på. Trøsten er at dette heldigvis går i rykk og napp og det kommer bedre perioder.

Kommer du til en lege som vil skrive ut så gå for imovane 7.5 mg, da denne også hjelper mot tidlig oppvåkning. Bedre enn stilnoct i hvert fall. Man kan og dele den om en vil.

Jeg lider med deg. Dette er helvetes greier.

Klem fra

Tusen takk for langt og trøstende svar, anna k. Som alltid

Jeg skal snakke med legen min en gang til og se om han med sikkerhet ikke kan tilby noe annet.

Heldigvis, eller dessverre i forhold til legebesøk, så klarer jeg meg veldig bra på lite søvn i lange perioder. Det er det han brukte som argument ved en tidligere konsultasjon i forhold til avhengighetsskapende medisiner.

[Glimtipper]

Jeg bruker nå en liten dose seroquel for å få sove. Det er egentlig en antipsyktisk medisin, men i små doser går det an å bruke for å få sove. Det fine er at jeg ikke får hangover dagen etter, som med vallergan. Jeg legger ikke på meg av den. Tror jeg ville prøvd det hvis jeg var deg. Ellers ville jeg bedt om sobril eller lignende for å ha i bakhånd. Det er beroligende.

Jeg kan ikke be om noen av disse medisinene, da legen har gitt klart uttrykk for at det er helt uaktuelt.

Men jeg skal notere de medisinnavnene jeg får i denne tråden og snakke med han enda en gang.

Takk for svar

[Glimtipper]

Bestill ny time hos legen. Snakk om hvordan du har det og be om råd mht hva som kan gjøres. De færreste leger liker å skrive ut medikamenter til pasienter de kjenner dårlig, men dersom du lar vedkommende bli bedre kjent med deg, så kanskje han også blir mer engasjert og opptatt av å finne løsninger.

Når det gjelder vallergan og tolvon, så er vel det medikamenter hvor måten de brukes på kan få avgjørende betydning mht hvilken virkning og bivirkninger som inntrer. Jeg kan lite om medikamenter, men såvidt meg bekjent så kan det være et poeng å ta vallergan tidlig på kvelden - vet om de som har tatt de allerede kl 19 - for å unngå trettheten neste dag. Når det gjelder tolvon, så¨mener jeg å ha hørt at den voldsomme hangoveren du beskriver ikke varer så mange dager slik at det litt er snakk om å holde ut i en overgangsperiode.

Nhd skrev vel at han ikke kom til å være her noe særlig denne uken, så hvis han ikke kommenterer i denne tråden, så foreslår jeg at du poster et nytt innlegg i helgen, hvor du også redegjør for hvilke doser du prøvde av vallergan og tolvon, samt hvilke tidspunkt du tok dem.

Håper dagen i dag er ok:-)

Takk for svar, frosken

''Når det gjelder vallergan og tolvon, så er vel det medikamenter hvor måten de brukes på kan få avgjørende betydning mht hvilken virkning og bivirkninger som inntrer. Jeg kan lite om medikamenter, men såvidt meg bekjent så kan det være et poeng å ta vallergan tidlig på kvelden - vet om de som har tatt de allerede kl 19 - for å unngå trettheten neste dag. Når det gjelder tolvon, så¨mener jeg å ha hørt at den voldsomme hangoveren du beskriver ikke varer så mange dager slik at det litt er snakk om å holde ut i en overgangsperiode.''

Jeg prøvde begge medisinene tidlig på kvelden, men ender da opp med å legge meg en halvtime senere. De fungerer raskt på meg og det er komplett umulig for meg å sovne en halvtime etter sønnen min, da jeg må jobbe etter at han har lagt seg.

Jeg prøvde de også tolvon over noen dager, men selv om den overveldende trettheten ga seg, så hang fremdeles tiltaksløsheten og likegyldigheten igjen. Jeg opplevde flere ganger at mennesker spurte meg hva som var galt, om jeg var lei meg eller lignende. Jeg var ikke det, jeg følte bare ingenting. Så legen var enig om at tolvon var utelukket for meg.

Jeg kan sikkert prøve å skrive en ny tråd når NHD er tilbake, men jeg synes jeg får mange gode råd av andre her. Det er vel lite dere ikke kan om søvnløshet, tror jeg

Ellers er dagen forøvrig fin Det er mye tretthet som kan kureres med en dusj, en gåtur og en god frokost.

[Glimtipper]

Du må sove. Og du har fått bare "ufarlige" medisiner. Ofte er legene restriktive i forhold til å gi ut sovemeds.. Men så tror jeg ikke du er typen til å misbruke det, men hvis du har fortalt din historie, kan det godt hende de blir restriktive.

Har hatt mye av det problemet, fordi jeg settes i "bås" og får ikke det jeg må ha for å sove. Og sover jeg ikke, da fungerer ikke hverdagen.

Stillnocht gjør at du sovner, men ikke at du sover hele natten, dvs, jeg våkner ganske tidlig på den. Det gjør at du ikke får hangover.

Imovane, smaker grufullt, men har man søvnmangel takler man det. Men du blir litt døsig dagen etterpå, men overhode ikke som med vallergan og tolvon.

Men jeg tror du må få legen til å forstå at du ikke syter og klager uten grunn, samt at du ikke kommer til å misbruke medisinen. Hvis han/hun forstår det, ja da vil du få meds tror jeg.

Men nå snakker jeg kun ut fra egen erfaring.

Jeg synes legen min er veldig empatisk og har satt seg godt inn i forhistorien min, samt hvor mye det påvirker hverdagen min. Han er opptatt av å finne en løsning, men er altså grunnleggende i mot A- og B-preparater til vedvarende søvnproblemer.

Men jeg skal prøve å forklare at situasjonen for øyeblikket er litt spesiell. Det er mulig det vil hjelpe.

Takk for svar, Grågrønn

[Gjest Grågrønn]

Jeg synes legen min er veldig empatisk og har satt seg godt inn i forhistorien min, samt hvor mye det påvirker hverdagen min. Han er opptatt av å finne en løsning, men er altså grunnleggende i mot A- og B-preparater til vedvarende søvnproblemer.

Men jeg skal prøve å forklare at situasjonen for øyeblikket er litt spesiell. Det er mulig det vil hjelpe.

Takk for svar, Grågrønn

Ja, selv om legen er empatisk og veldig ok, så er det ikke sikkert han/hun skjønner omfanget av dette. Og mange er jo svært restriktive med å gi ut b preparater, med god grunn mener jeg.

Jeg har nok ofte blitt sett på som enten veldig "mestrende" eller "syk". Noe som har gitt en del problemer i forhold til det å få riktig hjelp, fordi når jeg sier jeg ikke sover, så sover jeg virkelig ikke.

Det betyr jo ikke at legene jeg har hatt ikke har vært flinke, men at de kanskje ikke helt har forstått. Og så er vi jo så ulike på om vi blir avhengige eller ikke, men jeg kan slutte på dagen når jeg får det bedre, så det har aldri vært et problem. Det er det kanskje vanskelig for legene å forstå, siden det er avhengighetsskapende medisiner. Men så har vi jo ulik terskel for å bli avhengige også.

Du får ha lykke til da, uansett hvilken løsning dere kommer frem til :-)

[frosken]

Takk for svar, frosken

''Når det gjelder vallergan og tolvon, så er vel det medikamenter hvor måten de brukes på kan få avgjørende betydning mht hvilken virkning og bivirkninger som inntrer. Jeg kan lite om medikamenter, men såvidt meg bekjent så kan det være et poeng å ta vallergan tidlig på kvelden - vet om de som har tatt de allerede kl 19 - for å unngå trettheten neste dag. Når det gjelder tolvon, så¨mener jeg å ha hørt at den voldsomme hangoveren du beskriver ikke varer så mange dager slik at det litt er snakk om å holde ut i en overgangsperiode.''

Jeg prøvde begge medisinene tidlig på kvelden, men ender da opp med å legge meg en halvtime senere. De fungerer raskt på meg og det er komplett umulig for meg å sovne en halvtime etter sønnen min, da jeg må jobbe etter at han har lagt seg.

Jeg prøvde de også tolvon over noen dager, men selv om den overveldende trettheten ga seg, så hang fremdeles tiltaksløsheten og likegyldigheten igjen. Jeg opplevde flere ganger at mennesker spurte meg hva som var galt, om jeg var lei meg eller lignende. Jeg var ikke det, jeg følte bare ingenting. Så legen var enig om at tolvon var utelukket for meg.

Jeg kan sikkert prøve å skrive en ny tråd når NHD er tilbake, men jeg synes jeg får mange gode råd av andre her. Det er vel lite dere ikke kan om søvnløshet, tror jeg

Ellers er dagen forøvrig fin Det er mye tretthet som kan kureres med en dusj, en gåtur og en god frokost.

Prøv ut de rådene du har tro på, og så kan du jo evt. spørre nhd ved en senere anledning dersom ting ikke fungerer.

Det er imidlertid fristende å minne deg på at du sannsynligvis presser deg selv for hardt (ingen stor overraskelse akkurat...*s*), og at søvnløsheten forverres som følge av det.

Litt moraliserende hilsen fra

[morsan]

Jeg har ingen råd å komme med, men ville bare si at jeg synes det er leit at du sliter sånn!

*klem*

[Gjest Grågrønn]

Jeg synes legen min er veldig empatisk og har satt seg godt inn i forhistorien min, samt hvor mye det påvirker hverdagen min. Han er opptatt av å finne en løsning, men er altså grunnleggende i mot A- og B-preparater til vedvarende søvnproblemer.

Men jeg skal prøve å forklare at situasjonen for øyeblikket er litt spesiell. Det er mulig det vil hjelpe.

Takk for svar, Grågrønn

Jeg tenkte på en ting til, det at søvnplagene er vedvarende, det er jo ikke sikkert. Når du har PTSD så er jo denne ikke fastlåst, og med tid og egenutvikling/terapi vil jo symptomene dempes, og dermed også flash/søvnvanskene.....

Bare en tanke... :-)

[Glimtipper]

Prøv ut de rådene du har tro på, og så kan du jo evt. spørre nhd ved en senere anledning dersom ting ikke fungerer.

Det er imidlertid fristende å minne deg på at du sannsynligvis presser deg selv for hardt (ingen stor overraskelse akkurat...*s*), og at søvnløsheten forverres som følge av det.

Litt moraliserende hilsen fra

Takk for den moraliserende hilsenen.

Du har nok rett i det, forøvrig. Disse mer ekstreme søvnproblemene oppsto like etter jul, når jeg sov lite en periode for å få ferdig et prosjekt (altså satt lengre oppe etter sønnens leggetid). Med PTSD så er det som hos barn, søvn avler søvn. Jo mindre søvn, jo mer stressa blir jeg.

Så det var det å komme ut av det igjen nå, da

[Gjest Elextra]

Takk for klemmen

Ja, jeg har prøvd det, men til liten hjelp. Jeg er jo i grunnen trøtt nok, kan man si

Du har antakelig tenkt på det, og det vil neppe være tilstrekkelig alene, men har du forsøkt lysterapi?

Jeg har en lyslampe til hjemmebruk, og jeg synes den i perioder kan hjelpe litt i form av å justere døgnrytmen slik at jeg blir trøtt på kvelden. Særlig nyttig på vinteren.

Neppe nok med tanke på angst etc., men kanskje et supplement til andre løsninger?

[Glimtipper]

Du har antakelig tenkt på det, og det vil neppe være tilstrekkelig alene, men har du forsøkt lysterapi?

Jeg har en lyslampe til hjemmebruk, og jeg synes den i perioder kan hjelpe litt i form av å justere døgnrytmen slik at jeg blir trøtt på kvelden. Særlig nyttig på vinteren.

Neppe nok med tanke på angst etc., men kanskje et supplement til andre løsninger?

Jeg er kjempetrøtt, så det er nok ikke problemet.

Men jeg skal forsøke det om jeg har råd til en litt senere. Takk for tipset

[Gjest Elextra]

Jeg er kjempetrøtt, så det er nok ikke problemet.

Men jeg skal forsøke det om jeg har råd til en litt senere. Takk for tipset

Tenkte kanskje det kunne bidra til å gi deg den rette formen for trøtthet... men jeg vet jo ikke.

Lykke til uansett!

[mariaflyfly]

Ingen gode forslag herfra, bare en stor klem og ønsker om bedre tider.

[jubalong70]

Nei, homeopat er helt utelukket. Jeg kan nok om "vitenskapen" bak til å vite at det er bortkastede penger.

Unnskyld at jeg er så direkte. Takk for at du prøver å hjelpe

Helt i orden at du er direkte

God bedring

[frosken]

Ja, selv om legen er empatisk og veldig ok, så er det ikke sikkert han/hun skjønner omfanget av dette. Og mange er jo svært restriktive med å gi ut b preparater, med god grunn mener jeg.

Jeg har nok ofte blitt sett på som enten veldig "mestrende" eller "syk". Noe som har gitt en del problemer i forhold til det å få riktig hjelp, fordi når jeg sier jeg ikke sover, så sover jeg virkelig ikke.

Det betyr jo ikke at legene jeg har hatt ikke har vært flinke, men at de kanskje ikke helt har forstått. Og så er vi jo så ulike på om vi blir avhengige eller ikke, men jeg kan slutte på dagen når jeg får det bedre, så det har aldri vært et problem. Det er det kanskje vanskelig for legene å forstå, siden det er avhengighetsskapende medisiner. Men så har vi jo ulik terskel for å bli avhengige også.

Du får ha lykke til da, uansett hvilken løsning dere kommer frem til :-)

''Det betyr jo ikke at legene jeg har hatt ikke har vært flinke, men at de kanskje ikke helt har forstått. Og så er vi jo så ulike på om vi blir avhengige eller ikke, men jeg kan slutte på dagen når jeg får det bedre, så det har aldri vært et problem. Det er det kanskje vanskelig for legene å forstå, siden det er avhengighetsskapende medisiner. Men så har vi jo ulik terskel for å bli avhengige også.

''

Dette er vel en av grunnene til at det er en fordel å ha en fastlege som har kjent deg over lengre tid (noe som selvfølgelig ikke alltid er mulig som følge av flytting ol). Vet om leger som i utgangspunktet har som hovedregel at de aldri skriver ut vanedannende medikamenter til folk under 50 år, og som har ekstra høy terskel for å fravike denne regelen i forhold til pasienter de kjenner dårlig.

Det kan være vanskelig å gå tilbake om og om igjen med samme problemstilling til leger som oppleves som lite interesserte eller hjelpsomme i forhold til det man trenger hjelp til, men jeg tror allikevel det kan være mye å hente på å gjøre nettopp det. Mange leger antar nemlig også at så lenge ikke pasienten klager, så er vel ting ok...Av og til overses det faktum at terskelen for å "klage" har svært ulik høyde for ulike mennesker.

[frosken]

Takk for den moraliserende hilsenen.

Du har nok rett i det, forøvrig. Disse mer ekstreme søvnproblemene oppsto like etter jul, når jeg sov lite en periode for å få ferdig et prosjekt (altså satt lengre oppe etter sønnens leggetid). Med PTSD så er det som hos barn, søvn avler søvn. Jo mindre søvn, jo mer stressa blir jeg.

Så det var det å komme ut av det igjen nå, da

Har du mulighet til å ta en ukes time-out ved f.eks. å reise hjem til moren din og få henne til å avlaste deg?

Regner med at dette er vanskelig, men tenker at du kanskje trenger å be andre om hjelp fra tid til annen. Jeg liker veldig godt din stå-på holdning og din insistering på å ta ansvar for det du kan ta ansvar for i eget liv. Tror det gir deg utviklingsmuligheter som mange andre kanskje går glipp av. Men samtidig så kan noen og enhver trenge å huske på ordtaket om "å ikke la det beste bli det godes fiende". Jeg har ideer om at det nesten er utenkelig for deg å be andre om å gjøre noe for deg som du ikke fullt ut yter gjengjeld for.

Nå skal jeg fordype meg i eksamenslesningen min og ikke blande meg fullt så mye inn i andres liv...*s*

[Glimtipper]

''Det betyr jo ikke at legene jeg har hatt ikke har vært flinke, men at de kanskje ikke helt har forstått. Og så er vi jo så ulike på om vi blir avhengige eller ikke, men jeg kan slutte på dagen når jeg får det bedre, så det har aldri vært et problem. Det er det kanskje vanskelig for legene å forstå, siden det er avhengighetsskapende medisiner. Men så har vi jo ulik terskel for å bli avhengige også.

''

Dette er vel en av grunnene til at det er en fordel å ha en fastlege som har kjent deg over lengre tid (noe som selvfølgelig ikke alltid er mulig som følge av flytting ol). Vet om leger som i utgangspunktet har som hovedregel at de aldri skriver ut vanedannende medikamenter til folk under 50 år, og som har ekstra høy terskel for å fravike denne regelen i forhold til pasienter de kjenner dårlig.

Det kan være vanskelig å gå tilbake om og om igjen med samme problemstilling til leger som oppleves som lite interesserte eller hjelpsomme i forhold til det man trenger hjelp til, men jeg tror allikevel det kan være mye å hente på å gjøre nettopp det. Mange leger antar nemlig også at så lenge ikke pasienten klager, så er vel ting ok...Av og til overses det faktum at terskelen for å "klage" har svært ulik høyde for ulike mennesker.

''Mange leger antar nemlig også at så lenge ikke pasienten klager, så er vel ting ok...Av og til overses det faktum at terskelen for å "klage" har svært ulik høyde for ulike mennesker.''

Her sier du noe viktig. Dette opplever jeg ofte og jeg synes det er vanskelig å forandre på det. Med min forrige lege opplevde jeg ofte at hun sendte brev i ettertid, fordi hun etterhvert kjente meg. Der skrev hun at om det vi hadde blitt enig om ved forrige konsultasjon ikke fungerte for meg, så kunne vi prøve følgende (og listet opp ulike alternativer). Hun ga også tydelig beskjed ved første konsultasjon i forhold til en problemstilling hvor hun ville vurdere å henvise meg etterhvert.

Jeg synes leger generelt kan bli flinkere til å forklare veien for pasientene sine. "Først prøver vi dette, deretter kan vi forsøke det, om det ikke hjelper kan jeg henvise deg dit". Mange kommer jo aldri tilbake etter en konsultasjon, fordi de føler de ikke ble hørt eller behandlingen ikke var tilfredsstillende.

Jeg leste at vi tar for mye røngten og MR i dette landet. Det kan jeg tro. Mange pasienter tror den første legetimen må ha en konklusjon, at det ikke er en vei å gå i forhold til diagnose og behandling. Dermed forlanger de øyeblikkelig best mulig diagnostikk av plagene sine, før mindre tid- og kostnadskrevende diagnostikk/behandling har blitt forsøkt.

[frosken]

''Mange leger antar nemlig også at så lenge ikke pasienten klager, så er vel ting ok...Av og til overses det faktum at terskelen for å "klage" har svært ulik høyde for ulike mennesker.''

Her sier du noe viktig. Dette opplever jeg ofte og jeg synes det er vanskelig å forandre på det. Med min forrige lege opplevde jeg ofte at hun sendte brev i ettertid, fordi hun etterhvert kjente meg. Der skrev hun at om det vi hadde blitt enig om ved forrige konsultasjon ikke fungerte for meg, så kunne vi prøve følgende (og listet opp ulike alternativer). Hun ga også tydelig beskjed ved første konsultasjon i forhold til en problemstilling hvor hun ville vurdere å henvise meg etterhvert.

Jeg synes leger generelt kan bli flinkere til å forklare veien for pasientene sine. "Først prøver vi dette, deretter kan vi forsøke det, om det ikke hjelper kan jeg henvise deg dit". Mange kommer jo aldri tilbake etter en konsultasjon, fordi de føler de ikke ble hørt eller behandlingen ikke var tilfredsstillende.

Jeg leste at vi tar for mye røngten og MR i dette landet. Det kan jeg tro. Mange pasienter tror den første legetimen må ha en konklusjon, at det ikke er en vei å gå i forhold til diagnose og behandling. Dermed forlanger de øyeblikkelig best mulig diagnostikk av plagene sine, før mindre tid- og kostnadskrevende diagnostikk/behandling har blitt forsøkt.

Dette er vi veldig enige om:-) Jeg tror at leger kan ha mye å vinne på å kommunisere med sine pasienter om slike temaer; situasjonen kan da bli mye mer oversiktlig for begge parter.