Jeg er så sinnsykt sliten...

[Glimtipper]

Har du mulighet til å ta en ukes time-out ved f.eks. å reise hjem til moren din og få henne til å avlaste deg?

Regner med at dette er vanskelig, men tenker at du kanskje trenger å be andre om hjelp fra tid til annen. Jeg liker veldig godt din stå-på holdning og din insistering på å ta ansvar for det du kan ta ansvar for i eget liv. Tror det gir deg utviklingsmuligheter som mange andre kanskje går glipp av. Men samtidig så kan noen og enhver trenge å huske på ordtaket om "å ikke la det beste bli det godes fiende". Jeg har ideer om at det nesten er utenkelig for deg å be andre om å gjøre noe for deg som du ikke fullt ut yter gjengjeld for.

Nå skal jeg fordype meg i eksamenslesningen min og ikke blande meg fullt så mye inn i andres liv...*s*

Jeg får avlastning av familie i helgene og det vil nok hjelpe på om noen dagers tid.

Jeg synes det er enkelt å be om hjelp til sønnen min, fordi noe annet ville vært svært korttenkt og egoistisk. I forhold til andre aspekter ved livet er det litt vanskeligere.

Takk for gode ord, frosken Lykke til med lesingen!

[Glimtipper]

Jeg har ingen råd å komme med, men ville bare si at jeg synes det er leit at du sliter sånn!

*klem*

Takk! *klem tilbake*

[Glimtipper]

Ingen gode forslag herfra, bare en stor klem og ønsker om bedre tider.

Takk for det, mariaflyfly

Bedre tider kommer snart

[Gjest ViViola]

*klem* Snill du.

Ja, noe slikt er vel egentlig hva jeg trenger nå. Jeg får se framover mot innflytting i nytt hjem og være en familie igjen, da blir det nok bedre.

Bedre blir det nok, men spørsmålet om det holder i det lange løp?

Huff, nå har jeg vondt av deg!

[Glimtipper]

Bedre blir det nok, men spørsmålet om det holder i det lange løp?

Huff, nå har jeg vondt av deg!

Med god søvn blir det meste i livet lettere, synes jeg. Frykten for mareritt og angsten ved innsovning forsvinner nesten fullstendig så snart jeg kan sove sammen med samboeren min. Irrasjonelt som det er, han er jo ikke i min drømmeverden. Men det er vel noe med at om jeg våkner, så er det noen der.

Ikke ha vondt av meg, jeg er bare sliten og frustrert akkurat nå Det finnes verre skjebner, dessverre.

[spiky]

Takk for tipset! Jeg skal ta det med til legen min

Jeg sliter også med elveblest i stressa perioder, så kanskje jeg kan slå to fluer i en smekk

Ja, det kan du nok da. Jeg sliter nemlig med atopisk eksem, og får effekt på det også.

Lykke til og håper virkelig du får en god natts søvn snart.

[Gjest ViViola]

Med god søvn blir det meste i livet lettere, synes jeg. Frykten for mareritt og angsten ved innsovning forsvinner nesten fullstendig så snart jeg kan sove sammen med samboeren min. Irrasjonelt som det er, han er jo ikke i min drømmeverden. Men det er vel noe med at om jeg våkner, så er det noen der.

Ikke ha vondt av meg, jeg er bare sliten og frustrert akkurat nå Det finnes verre skjebner, dessverre.

Kjempebra at samboeren har slik "virkning", men det er jo ille at du har det sånn uansett.

Jeg synes det må være lov å synes at en ikke har det godt, jeg da, selv om det finnes verre skjebner... :-/

[Gjest Grågrønn]

''Det betyr jo ikke at legene jeg har hatt ikke har vært flinke, men at de kanskje ikke helt har forstått. Og så er vi jo så ulike på om vi blir avhengige eller ikke, men jeg kan slutte på dagen når jeg får det bedre, så det har aldri vært et problem. Det er det kanskje vanskelig for legene å forstå, siden det er avhengighetsskapende medisiner. Men så har vi jo ulik terskel for å bli avhengige også.

''

Dette er vel en av grunnene til at det er en fordel å ha en fastlege som har kjent deg over lengre tid (noe som selvfølgelig ikke alltid er mulig som følge av flytting ol). Vet om leger som i utgangspunktet har som hovedregel at de aldri skriver ut vanedannende medikamenter til folk under 50 år, og som har ekstra høy terskel for å fravike denne regelen i forhold til pasienter de kjenner dårlig.

Det kan være vanskelig å gå tilbake om og om igjen med samme problemstilling til leger som oppleves som lite interesserte eller hjelpsomme i forhold til det man trenger hjelp til, men jeg tror allikevel det kan være mye å hente på å gjøre nettopp det. Mange leger antar nemlig også at så lenge ikke pasienten klager, så er vel ting ok...Av og til overses det faktum at terskelen for å "klage" har svært ulik høyde for ulike mennesker.

Ja, det kan være vanskelig å vurdere pasienter etter korte konsultasjoner, og dersom man ikke faller helt inn i noen av "kategoriene", så blir det lett misforståelser. Vi er jo ikke enten syke eller friske, noen av oss.

Å ha en lege over lang tid, tror jeg nok er det beste. :-) Da rekker de å bli kjent med deg og din stil.

Jeg foretrekker også leger som er litt restriktive i første omgang, og stiller krav til meg. Men så blir det også lett for høye krav. Jeg tror nok kanskje psykosen muligens kunne vært unngått, dersom jeg hadde fått skikkelige sovemedisiner i første omgang.

Men det er etterpåklokskap, og nå som jeg har kommet meg ut av det (ikke alle er like heldige) så tror jeg det blir en erfaring å ta med seg videre.

[Gjest Grågrønn]

Har du mulighet til å ta en ukes time-out ved f.eks. å reise hjem til moren din og få henne til å avlaste deg?

Regner med at dette er vanskelig, men tenker at du kanskje trenger å be andre om hjelp fra tid til annen. Jeg liker veldig godt din stå-på holdning og din insistering på å ta ansvar for det du kan ta ansvar for i eget liv. Tror det gir deg utviklingsmuligheter som mange andre kanskje går glipp av. Men samtidig så kan noen og enhver trenge å huske på ordtaket om "å ikke la det beste bli det godes fiende". Jeg har ideer om at det nesten er utenkelig for deg å be andre om å gjøre noe for deg som du ikke fullt ut yter gjengjeld for.

Nå skal jeg fordype meg i eksamenslesningen min og ikke blande meg fullt så mye inn i andres liv...*s*

Lykke til med eksamen, forresten! :-)

[fineline]

Jeg betviler det ville vært et problem for meg heller, men jeg må forholde meg til hva legen er villig til å gi av behandling

Det forstår jeg. Jeg har hatt samme legen i mange, mange år og hun kjenner meg godt. Hun vet hva er farlig for meg.

Jeg håper i hvert fall at du får sove. Jeg hadde en slik periode for mange år siden, og da fungerer ingenting. Jeg fikk mange råd, men det roet meg ikke noe særlig ned. Jeg har prøvd vival og det er noe av det verste jeg har gjort. Blir nok ikke avhengig av det, selvom det har nok den største avhengighetsfaren.

[henrikke71]

Jeg har ikke noen råd å gi deg i det hele tatt, men jeg håper virkelig du får deg en god søvn snart, det er forferdelig ikke å få sove, riktig god bedring her fra meg.

[skal]

Jeg har hatt god hjelp av denne her:

http://www.healthjourneys.com/Product_Detail.aspx?catid=-1&id=13

Du kan høre på et utdrag for å sjekke om det virker ok. Har prøvd x antall sånne meditasjon/avspenning/autogen trening-cder uten at de funker, men akkurat denne gjør det for meg. Blir mye roligere og mindre angst.

Ellers vil jeg si som flere her, gå tilbake til legen og så veldig klart at dette ikke går lenger.

Lykke til!

[skal]

Takk for tipset Jeg spurte legen om det hadde noe for seg, men han mente det ikke ville hjelpe, siden han ikke fant noen indikasjon på depresjon (bortsett fra den normale slitenheten og irritabiliteten ved lite søvn). Jeg skal ta det opp igjen ved neste legetime, kanskje det er verdt et forsøk uansett

For meg har faktisk cipralex hatt stor virkning på flashbacks. Vet ikke om det er sånn for alle, men ikke uvanlig tror jeg. (på litt dypt vann her, men tror)

[Mary Poppins]

Ingen tips her heller desverre men fikk lyst til å gi deg en klem *klem*

Håper du finner ut av det og kommer frem til en løsning som funker for deg

[Per Pleks]

Stilnoct og Imovane er gode sovemedisiner for kortere perioder. Hvis problemet "bare" er innsovning er Stilnoct best, hvis du sliter med tidlig oppvåkning (evt. i tillegg til innsovningsproblemer) er Imovane bra.

[Gjest qigong]

Forsøkt truxal?

[Gjest]

Hei på deg. =)

Håper du finner en ordning på dette snart. Jeg har desverre ingen tips. Det finnes jo mange andre søvnpreparater enn det du har prøvd, men hvis legen din ikke vil gi deg noen av de, så hjelper jo ikke det.

Uansett syns jeg Zeldox roer ned tankekjør... er jo noen som bruker små doser antipsykotika på indikasjonene angst, stress og søvnløshet.