Min mann går tilbake til x kona

[Frustrert voksen dame]

Har noen erfaring i og takle dette, mann går tilbake til x kona etter 4år, han er arbeidsløs og ser ingen fremtid uten jobb i disse tider. Kona har arvet penger og håper,tror han kan leve på henne. Jeg er i full jobb, er ikke avhengig på noe vis, kun det følesesmessig, dette er ufornuftig osv, trenger råd for og komme over dette bruddet, føler meg som et lite forlatt barn.

[Luska]

Hvis det er slik at han går tilbake til ekskona fordi hun har arvet penger og han håper å kunne leve på henne, så skal du bare være hoppende glad for å være kvitt ham!

[morsan]

Hvis det er slik at han går tilbake til ekskona fordi hun har arvet penger og han håper å kunne leve på henne, så skal du bare være hoppende glad for å være kvitt ham!

Enig!

[tonie]

Er nå dette noe å ha da? En mann uten ryggrad? Du får det sikkert mye bedre uten ham når du bare kommer over det verste sjokket.

[Lillemus]

Her er jeg 100% enig med de andre - en sånn slask skal du bare være glad du er kvitt!

[Lotte :o)]

Vær glad du blir kvitt ham!

*trøste*

[morsan]

Jeg ville bare legge til dette:

Uansett hvor stor eller liten slask han måtte være, anerkjenner jeg fullt ut at du har kjærlighetssorg. Det er helt normalt, og det er heller ikke unormalt at det kan gå en tid før du helt klarer å legge bruddet bak deg.

Det er lov å gråte - selv om den man har mistet ikke var verdt å spare på!

Ta vare på deg selv, sørg for at du spiser normalt (ty eventuelt til Fjrodland), få deg nok søvn, kom deg ut av hjemmet litt - besøk venninner, gå på kino.

Og husk for all del å stive undertøyet hans før han kommer og henter det!

Lykke til! :-)

[Lotte :o)]

Jeg ville bare legge til dette:

Uansett hvor stor eller liten slask han måtte være, anerkjenner jeg fullt ut at du har kjærlighetssorg. Det er helt normalt, og det er heller ikke unormalt at det kan gå en tid før du helt klarer å legge bruddet bak deg.

Det er lov å gråte - selv om den man har mistet ikke var verdt å spare på!

Ta vare på deg selv, sørg for at du spiser normalt (ty eventuelt til Fjrodland), få deg nok søvn, kom deg ut av hjemmet litt - besøk venninner, gå på kino.

Og husk for all del å stive undertøyet hans før han kommer og henter det!

Lykke til! :-)

''Og husk for all del å stive undertøyet hans før han kommer og henter det!''

Det er sikkert både behagelig og lekkert ;-)

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1232537173' post='4071412]

''Og husk for all del å stive undertøyet hans før han kommer og henter det!''

Det er sikkert både behagelig og lekkert ;-)

Det skulle jeg tro:-)

[henrikke71]

Uff, det er jo ikke morsomt å bli forlatt, uansett hvor dust mannen er. Man tror vel likevel i starten at det er en selv det er noe galt med. Det er vel også noe av et sjokk å bli forlatt på det tynne grunnlaget der.

Jeg syns en rødvinskveld eller to med en god venninne er den beste medisin mot kjærlighetssorg.

[fineline]

Nå er jeg ikke sikker på om det er din forklaring at han håper å kunne leve på den andre, eller om det er den forklaringen han har gitt deg. Uansett så har han valgt henne fremfor deg, og det gjør vondt. Hvis dere ikke har barn sammen og du er i en full jobb, og ikke avhengig av han på noen måte vil du komme over det selvom ikke det føles slik nå.

Det er vondt å bli vraket, men selvom du ikke tror det så leger tiden alle sår;) Du får fokusere på deg selv nå og dine behov. Håper du har venninner som kan hjelpe deg i din kjærlighetssorg.

[Gjest ViViola]

Hvis det er slik at han går tilbake til ekskona fordi hun har arvet penger og han håper å kunne leve på henne, så skal du bare være hoppende glad for å være kvitt ham!

Enig! Selv om jeg skjønner at kjærlighetssorg er vondt, så tror jeg ikke det vil gå mange dager før trådstarter også ser at dette kun var godt å bli kvitt.

[spiky]

4 år! Da har dere jo tross alt holdt sammen en god stund. Har dere barn sammen? Har han sagt til deg at pengene er grunnen? eller er det noe du antar?

Jeg føler med deg. Du må ha det tøft. Men som de andre i tråden her sier, han er nok på lang sikt god å være kvitt – om det virkelig er sånn at han forlater deg for penger.

Trøsteklem

[Frustrert voksen dame]

4 år! Da har dere jo tross alt holdt sammen en god stund. Har dere barn sammen? Har han sagt til deg at pengene er grunnen? eller er det noe du antar?

Jeg føler med deg. Du må ha det tøft. Men som de andre i tråden her sier, han er nok på lang sikt god å være kvitt – om det virkelig er sånn at han forlater deg for penger.

Trøsteklem

takk for trøst, ja han sier han får et bedre liv med henne og hennes arv. Ser nok ikke for seg en ny jobb i disse tøffe tider.

Jeg vet på sikt er det nok best han forsvinner, men det er ikke hyggelig nå.

[Gjest også der]

Hei! Jeg opplevde noe det samme for litt siden. Vi hadde ikke vært sammen så lenge, men han er tilbake hos henne. Jeg har hele tiden hatt fokus på å være sterk og ikke la det knekke meg, og mine venner har sagt ting som "Glem han, han er en drittsekk, han er ikke verdt det". Dermed stoppet jeg helt opp i sorg/løsrivingsprosessen. Først når jeg tillot meg selv å reagere som et barn og føle følelsene, kunne det bli bedre.

Jeg regner med det i ditt tilfelle dreier seg om noe mer komplisert enn arv og økonomisk sikkerhet. Kanskje kan det hjelpe å trøste seg med bakgrunnen for hans avgjørelse. I mitt tilfelle, f.eks., trøster jeg meg med det at han har spilt oss opp i mot hverandre, brukt meg for å presse henne og omvendt (Ikke for å sette griller i hodet på deg, din situasjon er sikkert annerledes!), at han er uselvstendig og "alltid må ha noen". Han er passiv, kritisk og tror bare det beste er godt nok for han. Han er en grubler. Jeg tviler sterkt på at vi har samme mål i livet, og jeg tviler på at vi har samme syn på hva kjærlighet er. Jeg mistenker han for å ikke ville føle seg fri og lykkelig, egentlig. Det er liksom tryggere for han å innta den passive, kritiske rollen. Jeg kan ikke leve med det på sikt, og jeg kan ikke forandre det. Har derfor konkludert med at vi ikke passer sammen, og dette går jeg gjennom i hodet mitt hver gang jeg bare husker det positive. Jeg skriver det ned, men sender det ikke til han. Så gråter jeg litt til, og så føles det bedre og bedre for hver gang.

[mil1365380270]

Du høres ikke ut som en som ønsker å gå inn i offerrollen, du virker som en sterk person. Tillat deg å gråte som et forlatt barn, kjenn på de følelsene så du blir ferdig med dem.

Så trengs det en liten sortering - hvor mye av dette er såret stolthet, hvor mye er tapet av drømmen om en person å være sammen med, en å bli gammel med. Hvor mye skyldes sjokk og usikkerhet. Til slutt sitter du igjen med en (liten?) del som skyldes akkurat denne mannen, den delen du (akkurat nå!) tror ingen annen mann kan ta :-)

[Gjest også der]

Du høres ikke ut som en som ønsker å gå inn i offerrollen, du virker som en sterk person. Tillat deg å gråte som et forlatt barn, kjenn på de følelsene så du blir ferdig med dem.

Så trengs det en liten sortering - hvor mye av dette er såret stolthet, hvor mye er tapet av drømmen om en person å være sammen med, en å bli gammel med. Hvor mye skyldes sjokk og usikkerhet. Til slutt sitter du igjen med en (liten?) del som skyldes akkurat denne mannen, den delen du (akkurat nå!) tror ingen annen mann kan ta :-)

Så sant, så sant

[Frustrert voksen dame]

Hei! Jeg opplevde noe det samme for litt siden. Vi hadde ikke vært sammen så lenge, men han er tilbake hos henne. Jeg har hele tiden hatt fokus på å være sterk og ikke la det knekke meg, og mine venner har sagt ting som "Glem han, han er en drittsekk, han er ikke verdt det". Dermed stoppet jeg helt opp i sorg/løsrivingsprosessen. Først når jeg tillot meg selv å reagere som et barn og føle følelsene, kunne det bli bedre.

Jeg regner med det i ditt tilfelle dreier seg om noe mer komplisert enn arv og økonomisk sikkerhet. Kanskje kan det hjelpe å trøste seg med bakgrunnen for hans avgjørelse. I mitt tilfelle, f.eks., trøster jeg meg med det at han har spilt oss opp i mot hverandre, brukt meg for å presse henne og omvendt (Ikke for å sette griller i hodet på deg, din situasjon er sikkert annerledes!), at han er uselvstendig og "alltid må ha noen". Han er passiv, kritisk og tror bare det beste er godt nok for han. Han er en grubler. Jeg tviler sterkt på at vi har samme mål i livet, og jeg tviler på at vi har samme syn på hva kjærlighet er. Jeg mistenker han for å ikke ville føle seg fri og lykkelig, egentlig. Det er liksom tryggere for han å innta den passive, kritiske rollen. Jeg kan ikke leve med det på sikt, og jeg kan ikke forandre det. Har derfor konkludert med at vi ikke passer sammen, og dette går jeg gjennom i hodet mitt hver gang jeg bare husker det positive. Jeg skriver det ned, men sender det ikke til han. Så gråter jeg litt til, og så føles det bedre og bedre for hver gang.

Takk for din beskrivelse av hvordan du opplevde det, folk sier glem han, han du fortjener noe bedre osv. Men det er ikke så enkelt som du også har opplevd. Lykke til videre .

[Frustrert voksen dame]

Du høres ikke ut som en som ønsker å gå inn i offerrollen, du virker som en sterk person. Tillat deg å gråte som et forlatt barn, kjenn på de følelsene så du blir ferdig med dem.

Så trengs det en liten sortering - hvor mye av dette er såret stolthet, hvor mye er tapet av drømmen om en person å være sammen med, en å bli gammel med. Hvor mye skyldes sjokk og usikkerhet. Til slutt sitter du igjen med en (liten?) del som skyldes akkurat denne mannen, den delen du (akkurat nå!) tror ingen annen mann kan ta :-)

Hei, takk for svar, mulig noe av dette er såret stolthet.

Uff a meg, man forblir et barn hele livet. Lykke til videre.