Hærrreeguud.... treg sjuåring, noe så inni #¤!#"

[Gjest FORferdelig FRUstrert!]

Dette gjelder lekser og skolearbeid, og det har vært oppe før. Men nå bare må jeg fruste litt igjen.... Guttungen på sju er helt fantastisk notorisk makalaust treg når det gjelder skolearbeidet. Han er flink og strever ikke med det faglige i det hele tatt, men han bare _klarer_ ikke å jobbe. I dag har han hatt en kompis på besøk, og de skulle gjøre lekser sammen etter middag. "Skriv en halv side og tegn til om en fantasireise til månen" eller noe sånt.

Det ække muuulig å trege sånn som han gjør. De satt i nærmere to (2) timer der og holdt på. Kompisen jobbet og skrev og tegnet som bare det, mens min bare satt der og vred seg og sukket og beklaget seg. Jeg kom til og med med forslag til hva han skulle skrive, noe som har i hvertfall gjort at vi har blitt ferdig med leksen før, men i dag var ikke det jeg foreslo bra nok, og han fant ikke på noe selv, så da bare satt han der. Begynte å tegne, men det ble bare halvveis det også, før kompisen ble hentet. Nå stakk han ned på rommet og smalt i døra og ble der, så jeg regner med han blir på rommet til i morgen, og så blir det litt prøving på å bli ferdig med leksen i morgen tidlig før skolen.

Hel***!"#!"e, jeg blir fullstendig sprø. Jeg blir så stressa av dette tullet, og læreren klager på at han er sånn på skolen også, og hun må mase og mase for i det hele tatt å få han til å gjøre noen ting. Han bråker ikke eller forstyrrer eller noe sånt, han sitter bare og stirrer ut i luften og vrir på blyanten og gjør _ingenting_.

Er det en eller annen diagnose, eller er det bare latskap, eller er det en sperre som han må ha hjelp til å komme over, eller må vi bare holde på i en uke eller to i strekk med beinhard kamp om at det som ikke blir gjort skal gjøres før det blir noe annet, som tv eller spill eller noe som helst. Ingenting morro - ingenting - før han viser vilje til å få fingern ut og _jobbe_.

Blir så inni granskauen irritert!! Men vet jo at han er bare sju, og lurer litt på hvordan vi skal komme videre nå.......

[Gjest Godt utdannet]

Hei,

Måtte smile litt av innlegget for akkurat slik har min mor beskrevet meg som liten. Fikk aldri gjort leksene og satt mest i mine egne tanker. Jeg måtte følges opp og hales gjennom alle lekser inntil 4.klasse. Husker dette som et mareritt selv (og det var det sikkert for hun også). Men så løsnet det på en eller annen måte. Har i dag lang universitetsutdannelse og jobber innen forskning. Så det er håp i hengende snøre! Har ingen gode råd å gi deg, men det får du sikkert av andre her. Bare ikke gi opp. *Takker min mor for ekstrem tålmodighet*.

[AneM1365380603]

''Hel***!"#!"e, jeg blir fullstendig sprø. Jeg blir så stressa av dette tullet, og læreren klager på at han er sånn på skolen også, og hun må mase og mase for i det hele tatt å få han til å gjøre noen ting. Han bråker ikke eller forstyrrer eller noe sånt, han sitter bare og stirrer ut i luften og vrir på blyanten og gjør _ingenting_.''

Vil bare si at sånn er det/har det vært her også. Nå er han på 5. trinnet, og det har faktisk gått brukbart i år. Håper du slipper å vente så lenge. Lekser går greit hjemme nå, men han drømmer seg fremdeles bort i timene når de snakker om noe som ikke engasjerer han.

Vi har lekselesing til fast tid når den minste er i seng. Han klarer ikke å ha forstyrrelser rundt seg, og tv'n må være av. Fast tid gir ingen rom for diskusjoner, så det har han gitt opp. Jeg har også lagt vekt på alt det positive, slik at leksestunden oppleves som hyggelig for han. Tidligere var det en mare for oss begge

Nå har de prøve, litt fra hvert fag hver fredag, og det motiverer han til å pugge. Han begynte prøvene elendig, men etter han begynte å lese/øve har han gjort det kjempebra

[fillolin]

Det KAN faktisk være en diagnose (en eller annen form for dyspraksi, f.eks.). Veldig sannsynlig er det kanskje ikke, iallefall ikke hvis dette er eneste symptom, men bare så du vet at det er en diagnose. Barn med disse vanskene kan bli oppdaget sent og etter mange år med mas... Men mest sannsynlig er det kanskje noe annet; en dårlig vane el.l. Er ikke sikker på om det er noen god idé å "blande seg inn" med løsningsforslag. Det vil ofte være vanskelig å fullføre en idé som ikke kommer fra en selv. Det vil dessuten frata gutten din eget ansvar og initiativ. Har du snakket ordentlig med ham om det? Har han noen forslag til løsninger selv? Hva tenker han om konsekvenser? Årsaker? Går det an å analysere det litt, er det f.eks. alle lekser eller bare noen? Omfatter det også huslige plikter? Under hvilke betingelser er han litt raskere? Mange spørsmål her, men det trenger ikke være en så veldig omfattende analyse hvis dere først setter dere ned med det. Om du MÅ hjelpe han med leksene bør det helst være på hans initiativ og helst ikke med konkrete løsningsforslag, men med arbeidsmåter, anslag til tidsbruk, noen spørsmål for å klargjøre problemet el.l. Tror jeg. Og jeg skjønner godt at det er frustrerende når ting går tregt, særlig når/hvis en selv er av den kjappe typen. Min erfaring med treginger er dessverre at de blir enda tregere når vi ivrige henger over dem... Rart at ikke energien smitter, men Lykke til, da!

[Gjest FORferdelig FRUstrert!]

Det KAN faktisk være en diagnose (en eller annen form for dyspraksi, f.eks.). Veldig sannsynlig er det kanskje ikke, iallefall ikke hvis dette er eneste symptom, men bare så du vet at det er en diagnose. Barn med disse vanskene kan bli oppdaget sent og etter mange år med mas... Men mest sannsynlig er det kanskje noe annet; en dårlig vane el.l. Er ikke sikker på om det er noen god idé å "blande seg inn" med løsningsforslag. Det vil ofte være vanskelig å fullføre en idé som ikke kommer fra en selv. Det vil dessuten frata gutten din eget ansvar og initiativ. Har du snakket ordentlig med ham om det? Har han noen forslag til løsninger selv? Hva tenker han om konsekvenser? Årsaker? Går det an å analysere det litt, er det f.eks. alle lekser eller bare noen? Omfatter det også huslige plikter? Under hvilke betingelser er han litt raskere? Mange spørsmål her, men det trenger ikke være en så veldig omfattende analyse hvis dere først setter dere ned med det. Om du MÅ hjelpe han med leksene bør det helst være på hans initiativ og helst ikke med konkrete løsningsforslag, men med arbeidsmåter, anslag til tidsbruk, noen spørsmål for å klargjøre problemet el.l. Tror jeg. Og jeg skjønner godt at det er frustrerende når ting går tregt, særlig når/hvis en selv er av den kjappe typen. Min erfaring med treginger er dessverre at de blir enda tregere når vi ivrige henger over dem... Rart at ikke energien smitter, men Lykke til, da!

Takk for konstruktivt svar :-))

Det er alt som er kjedelig, rydding av rom også ja!

Vi får ta en prat en dag alt er på skinner og ingen av oss er sure og leie :-)

[Gjest FORferdelig FRUstrert!]

''Hel***!"#!"e, jeg blir fullstendig sprø. Jeg blir så stressa av dette tullet, og læreren klager på at han er sånn på skolen også, og hun må mase og mase for i det hele tatt å få han til å gjøre noen ting. Han bråker ikke eller forstyrrer eller noe sånt, han sitter bare og stirrer ut i luften og vrir på blyanten og gjør _ingenting_.''

Vil bare si at sånn er det/har det vært her også. Nå er han på 5. trinnet, og det har faktisk gått brukbart i år. Håper du slipper å vente så lenge. Lekser går greit hjemme nå, men han drømmer seg fremdeles bort i timene når de snakker om noe som ikke engasjerer han.

Vi har lekselesing til fast tid når den minste er i seng. Han klarer ikke å ha forstyrrelser rundt seg, og tv'n må være av. Fast tid gir ingen rom for diskusjoner, så det har han gitt opp. Jeg har også lagt vekt på alt det positive, slik at leksestunden oppleves som hyggelig for han. Tidligere var det en mare for oss begge

Nå har de prøve, litt fra hvert fag hver fredag, og det motiverer han til å pugge. Han begynte prøvene elendig, men etter han begynte å lese/øve har han gjort det kjempebra

Det var en trøst å høre :-) Alltid godt å vite at det ikke bare er hos oss! Vi får prøve å prate litt igjen, jeg tar stadig initiativ til hyggelige prater, men det skjer ikke noe av den grunn ;-)

Han kunne sikkert tatt seg sammen hvis det feks hadde ligget en eske med lego i potten... men det blir å kjøpe ungen. Han er bare nødt til å lære seg bedre arbeidsvaner. Vi hadde en skikkelig utblåsning i kveld, han hoppet rundt nede på rommet og freste og prøvde å være hulken eller noe, men etterpå kom han opp og var som ingenting hadde skjedd... he he. *rister p hodet*

[Gjest FORferdelig FRUstrert!]

Hei,

Måtte smile litt av innlegget for akkurat slik har min mor beskrevet meg som liten. Fikk aldri gjort leksene og satt mest i mine egne tanker. Jeg måtte følges opp og hales gjennom alle lekser inntil 4.klasse. Husker dette som et mareritt selv (og det var det sikkert for hun også). Men så løsnet det på en eller annen måte. Har i dag lang universitetsutdannelse og jobber innen forskning. Så det er håp i hengende snøre! Har ingen gode råd å gi deg, men det får du sikkert av andre her. Bare ikke gi opp. *Takker min mor for ekstrem tålmodighet*.

Takk takk, smører meg med den tålmodighetssalven hver kveld før sengetid he he

Godt å høre at man kan få et godt liv likevel ;-) (Har ikke vært i tvil om det da, bare tuller)

Men jammen tar det på av og til :-)

[AneM1365380603]

Det var en trøst å høre :-) Alltid godt å vite at det ikke bare er hos oss! Vi får prøve å prate litt igjen, jeg tar stadig initiativ til hyggelige prater, men det skjer ikke noe av den grunn ;-)

Han kunne sikkert tatt seg sammen hvis det feks hadde ligget en eske med lego i potten... men det blir å kjøpe ungen. Han er bare nødt til å lære seg bedre arbeidsvaner. Vi hadde en skikkelig utblåsning i kveld, han hoppet rundt nede på rommet og freste og prøvde å være hulken eller noe, men etterpå kom han opp og var som ingenting hadde skjedd... he he. *rister p hodet*

Når du forteller får jeg minner fra da sønnen min holdt på sånn. Først skulle han "fanges inn". Så var det en kamp å få skolebøkene fram. Når de var framme forsvant han bare. Han måtte fanges inn igjen. Bøkene ble åpnet, men han hadde fokus på helt andre ting enn skolebøker. En lyd eller annet i huset var mer interessant. Så tittet han i bøkene og erklærte at dette enten var kjedelig eller uforståelig.

Litt jobbing før han mistet fokus. Mas om at han skulle fortsette, litt jobbing, mas, slurv eller forsvinninger. Han kunne legge seg under bordet og gjespe. Skikkelig umotivert. Når leksene endelig var gjort ble bøkene liggende på bordet, eller rett og slett stappet i sekken.

*Grøss*

[pusi]

Vår tiåring er sånn enda.

Han er egentlig flink, men har problemer med å komme igang og å konsentrere seg.

På nasjonal prøve i matematikk hadde han alt rett som den eneste i sin klasse, så det viser at han kan hvis han vil. Vi ble ikke så overrasket over at han hadde alt rett på prøven, men vi ble veldig overrasket over at han rakk å gjøre alt. Det gjør han nemlig sjelden på vanlige ukeslutt-prøver.

Når det gjelder å skrive stil har han problemer. Han kommer ikke på noe å skrive, så der har vi måttet lære ham hvordan det skal gjøres. Det han skriver trenger nemlig ikke å være sant eller selvopplevd. Å finne på er helt greit.Likeså at han kan begynne å skrive selv om ikke hele historien med alle setningene er klare i hodet.

Lillebror på 8 er helt motsatt her. Han durer igjennom leksene uten problemer. Han skriver flotte historier uten å tenke så mye.

Vårt tiltak er at han ikke får spille på Game-boy/DS/WII eller noe annet før han er ferdig med leksene. Han får heller ikke ha med unger hjem før leksene er gjort. Vi har måttet gjøre det sånn fordi vi har en aktivitet på torsdager, og da må leksene være ferdige.

Nå er det mye mer lekser på 5. trinn enn det er på 2 trinn. Lærerne mener at ungene slutter så tidlig på skolen, at de kan rekke å gjøre mye før middag. Hadde han bare begynt før middag...

I tillegg er det pappan som har fått ansvaret for leksene. Han evner å forklare på en morsommere måte enn meg, og det liker gutten.

Vi har ikke tenkt så mye på om han har noen "bokstaver" eller ikke. Lærerne har heller aldri antydet noe slikt. Jeg synes ikke at man skal de sykdom og diagnoser i alt hos så små barn, med mindre de virkelig sliter med å holde følge med de andre elevene på trinnet.

[Shadow 650]

Når du forteller får jeg minner fra da sønnen min holdt på sånn. Først skulle han "fanges inn". Så var det en kamp å få skolebøkene fram. Når de var framme forsvant han bare. Han måtte fanges inn igjen. Bøkene ble åpnet, men han hadde fokus på helt andre ting enn skolebøker. En lyd eller annet i huset var mer interessant. Så tittet han i bøkene og erklærte at dette enten var kjedelig eller uforståelig.

Litt jobbing før han mistet fokus. Mas om at han skulle fortsette, litt jobbing, mas, slurv eller forsvinninger. Han kunne legge seg under bordet og gjespe. Skikkelig umotivert. Når leksene endelig var gjort ble bøkene liggende på bordet, eller rett og slett stappet i sekken.

*Grøss*

Litt kontrast, ja, til datteren min. Som blir hysterisk om hun ved leggetid har glemt å gjøre ei lekse.

Her går de unna i en fei.

Aner ikke hvilke råd eg skal komme med.

[cecily]

Ville bare tipse om denne boka:

http://www.studia.no/vare.php?ean=9788215005645

[Gjest GA]

Hva med en avtale om belønning hvis han gjør leksene fort og uten å kny? Gjør han leksene fort 1-2-3-4-5 ettermiddager (kommer an på hvor lenge han klarer å vente) så kan dere rekke å gjøre noe hyggelig, bake boller, spille ludo, eller noe annet han synes er ok.

Mas og trusler virker sjelden, så en form for belønning er sikkert bedre.

Tegn smilefjes på en ark eller bruk klistremerker for å konkretisere at han nærmer seg premien.

Korrupsjon (litt) er lov når det gjelder å innarbeide gode arbeidsvaner.

[Gjest FORferdelig FRUstrert!]

Hva med en avtale om belønning hvis han gjør leksene fort og uten å kny? Gjør han leksene fort 1-2-3-4-5 ettermiddager (kommer an på hvor lenge han klarer å vente) så kan dere rekke å gjøre noe hyggelig, bake boller, spille ludo, eller noe annet han synes er ok.

Mas og trusler virker sjelden, så en form for belønning er sikkert bedre.

Tegn smilefjes på en ark eller bruk klistremerker for å konkretisere at han nærmer seg premien.

Korrupsjon (litt) er lov når det gjelder å innarbeide gode arbeidsvaner.

Jo takk, har hørt og prøvd det der, men sånne strategier har min sønn gjennomskuet for flere år siden. Klistremerkeark fungerte ikke da han var 4 engang... og det fins ingenting som er morsomt nok til å motivere nok til å sette seg og gjøre leksene effektivt tydeligvis.

Vi holder på ennå i dag, med samme lekse. Han prøver å komme på noe å skrive, men ikke noe er bra nok. Det blir ikke en god nok historie ut av det tydeligvis.... Snakker om ambisjoner - eller hva det er for noe. "Skriv "da jeg kom fram så jeg kratere og månesteiner" da", sier jeg i desperasjon, for i det hele tatt å bli ferdig så vi får litt helgefri. Men da vrir han seg... "neeeii, det er ikke bra". "Men hva vil du skrive at du ser da?' "Vet ikke".

De vanlige leksene kommer vi gjennom med litt tværing og forsiktig press, men disse finne-på-historier-skriveleksene er fullstendig umulig. Pain in the ass, hver gang! Jeg har nesten lyst til å boikotte dem, men han _må_ jo lære å skrive enkle historier også etterhvert.

argh

[Gjest GA]

Jo takk, har hørt og prøvd det der, men sånne strategier har min sønn gjennomskuet for flere år siden. Klistremerkeark fungerte ikke da han var 4 engang... og det fins ingenting som er morsomt nok til å motivere nok til å sette seg og gjøre leksene effektivt tydeligvis.

Vi holder på ennå i dag, med samme lekse. Han prøver å komme på noe å skrive, men ikke noe er bra nok. Det blir ikke en god nok historie ut av det tydeligvis.... Snakker om ambisjoner - eller hva det er for noe. "Skriv "da jeg kom fram så jeg kratere og månesteiner" da", sier jeg i desperasjon, for i det hele tatt å bli ferdig så vi får litt helgefri. Men da vrir han seg... "neeeii, det er ikke bra". "Men hva vil du skrive at du ser da?' "Vet ikke".

De vanlige leksene kommer vi gjennom med litt tværing og forsiktig press, men disse finne-på-historier-skriveleksene er fullstendig umulig. Pain in the ass, hver gang! Jeg har nesten lyst til å boikotte dem, men han _må_ jo lære å skrive enkle historier også etterhvert.

argh

Ja, sånne skjemaer funker på noen men ikke alle.

Mine unger har jo også gjennomskuet metoden forsåvidt, jeg har brukt det med hell på pianoleksene bl.a. Guttungen hadde full oversikt over at det _egentlige_ premien var at han ble flinkere på piano. Klistremerkene/øvemarken synliggjorde derimot at han _hadde_ gjort en innsats og han syntes det var greid å se det på papir. Jeg bruker det innimellom på meg selv når jeg øver også, og jeg er snart 40...

Kanskje du skal ta en prat med læreren om at finne-på-historier-lekse blir for "vidt" for gutten? Kanskje det er lettere med strammere rammer? Mine unger har aldri hatt sånne fri-fantasi-fortellinger i lekse heldigvis...