Har muligens engstelig personlighetsforstyrrelse

[Gjest Livstrett]

Jeg er en kvinne 32 som har slitt hele livet med angst, depresjoner. For ca.1 år tilbake begynte jeg og gå til psykolog, men klarte ikke møte mange ganger. Følte ikke at hun så meg som jeg var. Jeg avsluttet, og hun nevnte at det kunne være snakk om engstelig personlighetsforstyrrelse, Jeg har vært så og si selvstendig siden jeg var 18. Jeg har skaffet meg jobber i fleng, gått kurs og klarte for to år siden å fullføre høyere utdannelse, Har tvunget meg gjennom mye, da trygghet og selvstendighet er viktig for meg. Da er økonomi en viktig faktor. Har avsluttet det meste av jobber, da jeg ikke føler meg komfertabel sosialt og ender opp med å grue meg samme hva jeg gjør, Nå har jeg fått fast jobb, men sliter der også. Jeg passer aldri inn og tør ikke hevde meg selv, noe de andre forventer i min stilling. Kan man i hele tatt bli kvitt denne lidelsen? Som ligger så dypt forankret.Synes det er så trist og urettferdig at jeg kan komme til å leve av trygd ennå jeg har slitt hele livet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Endring er elt klart mulig om du jobber for det og treffer en kompetent behandler.

[tjohei]

Jeg har det på samme måten, men vil ikke bli uføretrygdet og sitte hjemme så jeg vil prøve hele livet om det så måtte være. Ikke gi opp. Kanskje må du senke kravene litt og ta hensyn til din personlighet. Det finnes jo så mye å jobbe med.

[Gjest J31!]

Endring er elt klart mulig om du jobber for det og treffer en kompetent behandler.

Hva om behandleren ikke er kompetent nok - hvordan er prognosene da?

Nå er ikke jeg trådstarter, men.. jeg har ofte lurt på det.. spesielt etter at jeg oppdaget at jeg sliter mer enn jeg trodde når det kommer til "nære relasjoner" - dvs der hvor jeg har turt å åpne meg (som kun er her inne).