Kom meg i land

[Gjest Grågrønn]

Jeg vet ikke hva som skjedde eller hvorfor det skjedde.

Plutselig er liksom det som har vært så vrangt så mye mindre. Nesten ikke noe grubling når jeg har vært sosial. Lite sosial angst når jeg er ute. Jeg sover som regel godt om natten. Emosjonene røsker meg ikke av limpinnen. Mindre paranoid.

Og det har liksom bare blitt sånn av seg selv. Gradvis, men en dag var det borte, og jeg kommer på det i blaff, at, nå ville det vært sånn og sånn.

Hva skjedde? Er ikke alt man skal gruble på. Men det er liksom over, på en måte. Over kneika, på den andre siden av livet.

Jeg har svømt og svømt så lenge. Men det har nyttet. Nå svømmer jeg ikke lenger. Jeg er på den andre siden nå, trenger ikke være redd for å drukne.

Tenker nesten ikke på det lenger heller, men nå i mørket og stillheten her hjemme, er jeg takknemlig.

[Gjest xbellax]

Du beskriver det så utrolig bra, - du kom deg i land. Det som skjedde var at du holdt ut, og holdt deg fast. Du ga ikke etter, du kjempet, og du vant. Jeg kjenner ikke din historie men jeg vet at livet er en berg og dalbane, en ny nedtur av samme sort kan komme men ikke nødvendigvis. Uansett så vet du..at det går over. Du vet at det er mulig nå, du vet at med rett hjelp og god egeninnsats så kommer du deg gjennom det, du vet at du er sterkere enn hva du kanskje trodde da det stormet som verst, -ikke glem dette dersom du skulle falle igjen. Nyt det.. kjenn på takknemligheten over faktisk å ha kommet deg gjennom mørket og nyt dagene - for er det noe man lærer ved å falle så er det takknemlighet for ro, stillhet og det de som aldri har gått på trynet kaller "kjedelige" dager.

[skal]

Det er så uendlig godt å lese Grågrønn!!! Er rart, at sånne laaaaaangsomme forandringer alikevel kommer plutselig!

[Gjest Grågrønn]

Det er så uendlig godt å lese Grågrønn!!! Er rart, at sånne laaaaaangsomme forandringer alikevel kommer plutselig!

Ja, jeg har jo sagt det lenge, at jeg er på rett vei, men samtidig slitt. Men likevel, visst at det går rett vei på en måte.

Men nå klarer jeg så mye uten at det setter meg ut. Livet bare er liksom :-)

Fint å følge din vei også skal, med nedtrapping av terapi ol. virker som det går bedre og bedre med deg også. Det er flott!

Ha en fin kveld.

[Gjest Grågrønn]

Du beskriver det så utrolig bra, - du kom deg i land. Det som skjedde var at du holdt ut, og holdt deg fast. Du ga ikke etter, du kjempet, og du vant. Jeg kjenner ikke din historie men jeg vet at livet er en berg og dalbane, en ny nedtur av samme sort kan komme men ikke nødvendigvis. Uansett så vet du..at det går over. Du vet at det er mulig nå, du vet at med rett hjelp og god egeninnsats så kommer du deg gjennom det, du vet at du er sterkere enn hva du kanskje trodde da det stormet som verst, -ikke glem dette dersom du skulle falle igjen. Nyt det.. kjenn på takknemligheten over faktisk å ha kommet deg gjennom mørket og nyt dagene - for er det noe man lærer ved å falle så er det takknemlighet for ro, stillhet og det de som aldri har gått på trynet kaller "kjedelige" dager.

Ja, det kommer nok nedturer igjen, men jeg håper at jeg ikke kommer dit igjen, der jeg har vært de siste årene. Det tror jeg forsåvidt heller ikke. Det er liksom som om jeg ser verden på en annen måte nå, ting blir ikke så store og uoverkommelige lenger.

Men det er jo umulig å vite, hva som skal skje, og godt er det! :-)

For nå, og enn så lenge, er jeg ihvertfall på den andre siden. :-)

Ha en fin kveld, bella.

[bibben]

Kjære Grågrønn!

Det var godt å lese om "landingen din". Det er noe eget ved å kunne innta et slik perspektiv der en faktisk ser at det har funnet sted en utvikling, ja og da til og med til noe bedre. Vi er mange her som vet at det koster å komme videre i løypa, og at det tar tid.

Det er så vanvittig vondt å gå rundt med gryende paranoide forestillinger, og å være usikker på alt en selv og andre foretar seg. Ja, og så det dette med grubling som du nevner. Det sliter på alle slags krefter.

Slike overganger som den du beskriver kommer jo ofte smygende til en, og det kan kanskje være vanskelig å sette fingeren på hva det var som gjorde det store utslaget. Som oftest er det antagelig summen av en mengde faktorer, så som hendelser, mellommenneskelige møter og samtaler som kanskje ikke virker så betydningsfulle i den store sammenheng, men som senere viser seg å være viktige. I tillegg kommer selvsagt egeninnsats og god støtte fra omgivelsene...og for ikke å glemme gode hjelpere i behandlingsapparatet.

Godt at undergravende tankemønstre har forlatt kramkisten din, og at du kjenner ny vind i seilene.

Nyt følelsen av ro og kanskje føler du også en liten seier midt opp i det hele? Det ville i alle fall ikke være så rart.

Jeg vil få ønske deg alt godt på veien.

[Gjest Grågrønn]

Kjære Grågrønn!

Det var godt å lese om "landingen din". Det er noe eget ved å kunne innta et slik perspektiv der en faktisk ser at det har funnet sted en utvikling, ja og da til og med til noe bedre. Vi er mange her som vet at det koster å komme videre i løypa, og at det tar tid.

Det er så vanvittig vondt å gå rundt med gryende paranoide forestillinger, og å være usikker på alt en selv og andre foretar seg. Ja, og så det dette med grubling som du nevner. Det sliter på alle slags krefter.

Slike overganger som den du beskriver kommer jo ofte smygende til en, og det kan kanskje være vanskelig å sette fingeren på hva det var som gjorde det store utslaget. Som oftest er det antagelig summen av en mengde faktorer, så som hendelser, mellommenneskelige møter og samtaler som kanskje ikke virker så betydningsfulle i den store sammenheng, men som senere viser seg å være viktige. I tillegg kommer selvsagt egeninnsats og god støtte fra omgivelsene...og for ikke å glemme gode hjelpere i behandlingsapparatet.

Godt at undergravende tankemønstre har forlatt kramkisten din, og at du kjenner ny vind i seilene.

Nyt følelsen av ro og kanskje føler du også en liten seier midt opp i det hele? Det ville i alle fall ikke være så rart.

Jeg vil få ønske deg alt godt på veien.

Ja, det er liksom ikke de store tingene, men at jeg fungerer tilnærmet normalt. Tror det er første gang på lenge.

Håper det går bedre med deg også, leste noe om det her for en tid siden? Ønsker deg mange gode øyeblikk :-)