Føler meg udugelig

[Gjest Kan dette løses?]

Min 9-årige gutt har fått uvanen med å si "drit i det" veldig ofte.

Når jeg tulle leker med han å han blir lei får jeg høre "drit i det" i en skikkelig sur tone, lillesøstra får ofte høre det også så nå har også hun begynt å si det.

Jeg har sagt at han ikke ska si sånn til sin mor men det blir fort glemt.

Har sagt at det kommer til å få konsekvenser så nå må jeg gi den konsekvensen men vet ikke hva..

Ta bort data/tv en dag, er det for strengt.

Barna er hos meg annenhver uke å jeg er sikkert redd for å være for streng men jeg vil ikke at han ska snakke så respektløst ovenfor meg.

Hjelp.

[Gjest qigong]

Hva med å spørre han om han hadde likt å bli tiltalt på den måten? Kanskje han trenger en forklaring på hva dette ordrett betyr, og evt foreslå andre ord han kan bruke i stedet? Du kan si at det er bare de som ikke finner de riktige ordene som sier sånn. Hvis det er for å tøffe seg, så kan han helt sikkert finne andre måter å gjøre dette på, dette er ikke tøfft.Ofte vil slike samtaler kunne hjelpe, er dette uttrykk som brukes av kameratene også kanskje?

[Lillemus]

''Barna er hos meg annenhver uke å jeg er sikkert redd for å være for streng men jeg vil ikke at han ska snakke så respektløst ovenfor meg. Hjelp.''

Ikke gå i den fella der! Alt for mange unger blir ufordragelige nettopp fordi man, som samværsforelder, ikke vil sette skikkelige grenser - "Når vi er sammen skal vi jo kose oss, ikke være strenge og sette grenser!" Det er fullstendig misforstått.

Nå ser ikke jeg heeelt hva som er så alvorlig med at han setter grenser for seg selv på den måten (han må jo få si fra når han synes det har gått for langt), men det er kanskje måten han sier det på? Jeg synes vel egentlig det er bra at gutten vet å si fra at nok er nok, med tanke på at han snart er tenåring og alt de kan bli presset til etterhvert....

[mariaflyfly]

Ikke fokuser så mye på det. Det går sikkert over av seg sjøl. Minn om at det ikke er akseptabel språkbruk, that's it.

Datra bannet som en sjørøver en periode. Det gikk over av seg sjøl etter ikke så lenge. Hjemme og i barnehagen bare sa vi "Sånn er ikke lov til å si" hver gang. Men det er sikkert enklere med en 3-4-åring enn en 9-åring, da.

[Lillemus]

Ikke fokuser så mye på det. Det går sikkert over av seg sjøl. Minn om at det ikke er akseptabel språkbruk, that's it.

Datra bannet som en sjørøver en periode. Det gikk over av seg sjøl etter ikke så lenge. Hjemme og i barnehagen bare sa vi "Sånn er ikke lov til å si" hver gang. Men det er sikkert enklere med en 3-4-åring enn en 9-åring, da.

''Datra bannet som en sjørøver en periode.''

Hvor _kan_ hun ha tatt det fra mon tro? ;o)

[mariaflyfly]

''Datra bannet som en sjørøver en periode.''

Hvor _kan_ hun ha tatt det fra mon tro? ;o)

Det veit vi alle, men det skal sies til mitt forsvar at faren til Datra ikke er tapt bak en vogn han heller.

[BMS!]

''Barna er hos meg annenhver uke å jeg er sikkert redd for å være for streng ''

Uten sammenligning forøvrig, husker jeg en plakat som traff meg mitt i samvittigheten, når poden lå på sykehuset. Der sto det : "sykebarn trenger også oppdragelse " ;-D Jeg tenkte det samme gjelder i situasjonen dine barn er i jeg :-)

Jeg har ikke barn i din aldersgruppe enda, så jeg kan ikke utale meg om hva som er "for streng straff", jeg har svelget alt for mange kameler etter at jeg fikk barn, men jeg syns ikke det hørtes urimelig ut.

[Gjest Kan dette løses?]

Hva med å spørre han om han hadde likt å bli tiltalt på den måten? Kanskje han trenger en forklaring på hva dette ordrett betyr, og evt foreslå andre ord han kan bruke i stedet? Du kan si at det er bare de som ikke finner de riktige ordene som sier sånn. Hvis det er for å tøffe seg, så kan han helt sikkert finne andre måter å gjøre dette på, dette er ikke tøfft.Ofte vil slike samtaler kunne hjelpe, er dette uttrykk som brukes av kameratene også kanskje?

Kan jo spørre han om han ville likt det hvis jeg sa sånn til han å si at det e ikke pent å si sånn til mamman sin. Jeg blir lei meg å vil at han skal stoppe. Har jo som sagt sagt dette til han før at jeg ikke liker det.

Ja hører at han bruker det med kameratene også, ska vel være litt cool da. Jeg synes ikke jeg kan bestemme ka han sier ovenfor kameratene men ovenfor meg vil jeg ikke at han skal prate sånn.

Mamman min hørte det i helga å ble irritert over hvor respektløs han var ovenfor meg når han sa de ordene.

Følte meg ikke så veldig høy i hatten, han prata også en del andre stygge ord, ble så jeg skjemtes litt når min mor hørte det.

Som sagt føler meg litt udugelig nu som mor.

[Lillemus]

Kan jo spørre han om han ville likt det hvis jeg sa sånn til han å si at det e ikke pent å si sånn til mamman sin. Jeg blir lei meg å vil at han skal stoppe. Har jo som sagt sagt dette til han før at jeg ikke liker det.

Ja hører at han bruker det med kameratene også, ska vel være litt cool da. Jeg synes ikke jeg kan bestemme ka han sier ovenfor kameratene men ovenfor meg vil jeg ikke at han skal prate sånn.

Mamman min hørte det i helga å ble irritert over hvor respektløs han var ovenfor meg når han sa de ordene.

Følte meg ikke så veldig høy i hatten, han prata også en del andre stygge ord, ble så jeg skjemtes litt når min mor hørte det.

Som sagt føler meg litt udugelig nu som mor.

Da tar du ham på tomannshånd og sier alvorlig og rolig at du ikke vil han skal snakke sånn til deg og hvis han fortsetter med det så vil du beslaglegge nintendoen / mobilen / pc'n / whatever resten av uka. Og gjennomfør det! Han får ikke respekt for deg før han ser at du virkelig gjør det du har truet med. Tomme trusler er det dummeste som finnes.

Udugelig er du slettes ikke, alle mødre og fedre føler det sånn av og til. ) *Klem*

[Gjest Kan dette løses?]

''Barna er hos meg annenhver uke å jeg er sikkert redd for å være for streng men jeg vil ikke at han ska snakke så respektløst ovenfor meg. Hjelp.''

Ikke gå i den fella der! Alt for mange unger blir ufordragelige nettopp fordi man, som samværsforelder, ikke vil sette skikkelige grenser - "Når vi er sammen skal vi jo kose oss, ikke være strenge og sette grenser!" Det er fullstendig misforstått.

Nå ser ikke jeg heeelt hva som er så alvorlig med at han setter grenser for seg selv på den måten (han må jo få si fra når han synes det har gått for langt), men det er kanskje måten han sier det på? Jeg synes vel egentlig det er bra at gutten vet å si fra at nok er nok, med tanke på at han snart er tenåring og alt de kan bli presset til etterhvert....

Ja det e fint han sier i fra, han e ikke redd for det verken hjemme eller til kompiser, men det e måten han gjør det til meg på.

Han tøyser å tuller mye sjøl men tuller jeg tilbake å går litt for langt så får jeg høre "drit i det".

Kanskje jeg legger for mye i det.

Det her skjedde i helga når vi var på besøk til mine foreldre å min mor ble jeg rimelig sjokka. Kjedelig e når vi e borte å han holder på sånn, forteller vitser som e litt for grov å virker avogtil ufordragelig å uoppdragen.

Går greit med mine foreldre men gruer meg til vi ska besøke mine samboers foreldre for vet aldri ka han kan finne på å si..

[Gjest Kayia]

Enig i at det er suverent at han sier fra når det er nok, men hva med å si til han at "det er helt greit at du syns det er nok tulling nå, men du kan ikke si fra på denne måten for da blir folk lei seg". Gi han positiv tilbakemelding på at han bruker språket til å markere grensene sine (mange 9-åringer gjør ikke dét, men slår, stikker av etc i stedefor), og lær han alternative måter å si fra på: "det der syns jeg ikke er artig lenger"/ "kan du ikke slutte nå". Og - husk å respekter grensene hans da!

Ps. Du må ikke ta hans grensesetting personlig (jf overskriften din), men heller være fornøyd med at du har en modig liten gutt som tør og evner å sette egne grenser Hjelp han bare å finne en brukbar form på det du.

[grot]

Ja det e fint han sier i fra, han e ikke redd for det verken hjemme eller til kompiser, men det e måten han gjør det til meg på.

Han tøyser å tuller mye sjøl men tuller jeg tilbake å går litt for langt så får jeg høre "drit i det".

Kanskje jeg legger for mye i det.

Det her skjedde i helga når vi var på besøk til mine foreldre å min mor ble jeg rimelig sjokka. Kjedelig e når vi e borte å han holder på sånn, forteller vitser som e litt for grov å virker avogtil ufordragelig å uoppdragen.

Går greit med mine foreldre men gruer meg til vi ska besøke mine samboers foreldre for vet aldri ka han kan finne på å si..

Jeg er helt enig med deg og synest det er en helt uakseptabel måte å si i fra på. Jeg hadde ikke tolerert slik språkbruk nei, ikke overfor meg og ikke overfor kompiser heller..

[grot]

Litt sliten her nå...Leste overskriften som "Føler med ugudelig" og skjønte ikke helt problemet...:-)

[songbirdy]

"Drit i det" betyr "kutt ut" på "det nye språket". Gjett om jeg har svelget mange kameler ifht. hva som er akseptabelt å si og ikke. Det er så utrolig mange "nye" tolkninger av ord, og de har nå plutselig fått en helt annen betydning! Jeg prøver å ikke la meg provosere men det er ikke bare lett.

Jeg er ikke helt enig i de andre som sier at "dette går over" og at du skal overse det. Jeg har prøvd den siste metoden - syns ikke det førte meg så godt på vei.

Nå er han 9. Det er nå du har sjansen til å "jobbe vekk" denne ufyselige språkbruken og den disrespekten han viser deg. For dette er et holdnings"problem" heller enn et språklig fenomen, mener nå jeg.

Jeg har nå ungdommer i hus, og syns jeg ser sammenheng mellom språkbruken og holdningene ellers. Det begynte så uskyldig med slike kommentarer som den du nevner, og har utviklet seg til langt værre ting. Så det beste du kan gjøre er å ta tak i det nå (mens han fremdeles kan formes), og jobbe med saken.

Det at du er alene, og har de 50%, påvirker din oppdragelse. Du har dårlig samvittighet og sliter med å legitimere grensesettingen av barna. Men hvem skal lære dem hvor grensene går om ikke du? Hvilke holdninger vil du han skal formidle videre til andre kvinner han møter i samfunnet? Det er du som må vise han hva som er akseptabelt og ikke, så dette kan du godt slå ganske hardt ned på.

Ta en skikkelig samtale først, og gi han en sjans til å forbedre seg. Fortell han at du blir lei deg, og hva det gjør med forholdet dere imellom.

Vær spesifikk på hva du aksepterer og ikke. Gi han tips til hva du syns er akseptable ting å si, eller konkret hva han kan si i stedet for de stygge tingene. Kan godt hende han prøver seg igjen med andre varianter - men husk på, at å prøve ut grenser er "jobben hans". Og å sette dem er din!

Vær tydelig på hvilke konsekvenser du kommer til å innføre om han sier slike ting igjen. La det gjerne være litt "kjipe", strenge konsekvenser, men realistiske. Noe som svir litt. (Minus pc så og så lenge for hver gang han sier noe slikt? En time? En dag? Du vet hva som funker på han). Kanskje det går raskere å plukke dette av han da? Og ikke la deg overtale til å la han få "smiske" seg til å unngå/forkorte straffen nå du først har sagt/innført det.

Husk å rose når du ser han prøver, når han "tar seg i det" og når han sier hyggelige ting i stedet for ekle. Lykke til!

[fillolin]

Respekt er viktig, og jeg er enig i at han bør kunne velge andre ord. Hvis du opplever det som sårende/respektløst er det et problem og noe du bør ta opp. Men jeg tror ikke en oppnår respekt med straff, respekt er noe en gjør seg fortjent til. Si ifra hvor dine personlige grenser går, snakk evt. med ham om det (om han tenker på hvordan det kan virke, at det er fint at han markerer sine grenser, men hvordan det kan gjøres uten å krenke andre osv.). Vær tydelig på dine personlige grenser og behov og respekter hans. Det er ikke nødvendig å ty til andre (f.eks. samfunnet eller mormor) for å begrunne hva du vil. Endringen kommer kanskje ikke så fort som med straff/konsekvenser, men den er varig, og bringer relasjonen og dere et skritt videre, tror jeg. Mitt barn setter iallefall fingeren på mine ømme punkter stadig, noen ganger med et smil og andre ganger i raseri. Akkurat moro skal jeg ikke si at det er alltid, men det er iallefall interessant. Og det jeg lærer av det kommer godt med i mange forskjellige situasjoner Men det å kjenne etter på egne personlige grenser og være tydelig på dem krever også overskudd og trygghet. Noen ganger er vi riktig så udugelige (trøtte, usikre, triste, sinte) alle sammen, men heldigvis er det ikke nødvendig å være best, det holder å være "god nok". Det må jeg minne meg selv om. Kanskje du også? Ønsker deg lykke til!

Klem

[Gjest Kan dette løses?]

Respekt er viktig, og jeg er enig i at han bør kunne velge andre ord. Hvis du opplever det som sårende/respektløst er det et problem og noe du bør ta opp. Men jeg tror ikke en oppnår respekt med straff, respekt er noe en gjør seg fortjent til. Si ifra hvor dine personlige grenser går, snakk evt. med ham om det (om han tenker på hvordan det kan virke, at det er fint at han markerer sine grenser, men hvordan det kan gjøres uten å krenke andre osv.). Vær tydelig på dine personlige grenser og behov og respekter hans. Det er ikke nødvendig å ty til andre (f.eks. samfunnet eller mormor) for å begrunne hva du vil. Endringen kommer kanskje ikke så fort som med straff/konsekvenser, men den er varig, og bringer relasjonen og dere et skritt videre, tror jeg. Mitt barn setter iallefall fingeren på mine ømme punkter stadig, noen ganger med et smil og andre ganger i raseri. Akkurat moro skal jeg ikke si at det er alltid, men det er iallefall interessant. Og det jeg lærer av det kommer godt med i mange forskjellige situasjoner Men det å kjenne etter på egne personlige grenser og være tydelig på dem krever også overskudd og trygghet. Noen ganger er vi riktig så udugelige (trøtte, usikre, triste, sinte) alle sammen, men heldigvis er det ikke nødvendig å være best, det holder å være "god nok". Det må jeg minne meg selv om. Kanskje du også? Ønsker deg lykke til!

Klem

Tusen takk for svar.

Når jeg leser alle innleggene slår det meg at jeg går sikkert ikke bare litt for langt men i hannes øyne ALT for langt, derfor må han ty til sånne uttrykk for å stoppe meg.

Samboeren min har jo også sagt at jeg går for langt. Veldig umodent av meg men jeg vet hvor mye min sønn tøyer grenser så derfor har jeg vel tøyd litt tilbake. Veldig barnslig av meg.

Hoff, det er jo sant at det er hannes jobb å tøye grenser å min å sette dem. Den fikk meg til å tenke... Man lærer så lenge man lever sier jeg bare.

Jeg skal ta en prat med han å høre hva han sier om dette å så kan vi kanskje bli enig om at dersom jeg stopper med en gang han sier ifra så vil han heller ikke bruke sånne uttrykk.

Han føler sikkert at jeg ikke har noe respekt for han.