Hva er dette egentlig?

[Gjest kvinne på 31 år]

Har en lang historie med sosial fobi og tenårene bestod mye av å føle meg mislykket og deprimert. Noe på grunn av meg selv og tidligere opplevelser med mobbing og en mor som var(og fremdeles er) i perioder deprimert. Samt mennesker i min familie som var ganske ekstreme i som oppførsel. Og dermed gjorde at jeg følte meg utrygg i sosiale sammenhenger.

Jeg har jobbet meg ut av en god del av fobiene(selv om noe henger igjen som et vått ullteppe over skuldrene mine). Jeg lever et selvstendig liv i full jobb og med nå et svært godt parforhold der vi både planlegger ekteskap og barn.

Men å ofte måtte jobbe med og utfordre mine fobier er slitsomt og ensomt føler jeg. Og jeg føler ofte at jeg har konsentrasjonsvansker. I de verste tilfellene kan jeg dette ut av samtaler og virke helt "koko". Det gjør meg skamfull etterpå og fører til at jeg trekker meg unna.

I perioder merker jeg også en indre uro som jeg i blant undertrykker med arbeid, fjernsyn eller noe som opptar hodet mitt. Men jeg prøver nå å heller sette meg ned å finne ut hva uroen kommer fra. I natt gråt jeg... og det var faktisk godt. Det var bedre enn å stå opp og lese et ukeblad og skyve vekk tankene enda en gang.

Hva tror du dette er? Konsentrasjonsvanskene jeg har inn i mellom plager meg veldig. Og folk kan tro jeg er "dum". Jeg kan føle sterk glede og kjærlighet og se positivt på mange ting. Men har en kjerne av noe vondt inne i meg som sprekker inn i mellom.

Jeg ønsker forresten ikke medisiner. Det behandler symptomer og ikke årsak. Jeg ønsker ikke å dempe på noe som trengs å bli jobbet med.

hilsen meg som er litt sliten i dag

[tjohei]

Det høres ut som sosial angst. Jeg har det på samme måten. Det eneste som hjelper er å jobbe med ting i passe tempo og å være åpen når det er nødvendig. Det kan handle om ubearbeidede opplevelser fra fortiden. Kanskje gruppeterapi kan være noe for deg? Lykke til!

[Gjest agree]

Terapi kan sikkert gjøre deg litt godt. Da vil du kanskje føle deg mindre ensom i kampen videre.

[Gjest J31!]

''Og jeg føler ofte at jeg har konsentrasjonsvansker. I de verste tilfellene kan jeg dette ut av samtaler og virke helt "koko". ''

Etter å ha lest hele innlegget ditt, undres jeg på om det du sliter med er grubling.. Jeg opplever det på mange måter likedan som deg.