Min kjære datter....

[Gjest laza]

Hei..skriver fordi jeg er bekrymret for min datter på 12. Vi har nettopp flyttet til nytt sted, ny skole, nye venner ect. Når hun er "langt nede" så sier hun at hun hater alle,har ingen venner og er ikke flink til noe, og at hun like godt kunne være død, hun gråter til magekrampen tar "henne"..Dette har hun også sagt før vi flyttet, det skjer særlig når noe går imot henne, eller at hun faktisk ikke gjør det bra på prøver, eller at hun har kranglet med venninner, ect. Hun har hatt ett veldig vanskelig forhold til faren hennes, som "stakk" til utlandet i 3 år, uten noen særlig grunn, dette da hun var 9. De har pr. i dag ingen kontakt, da hun ikke vil. Jeg fikk meg kjærste for 2 siden, som hun ikke er spesielt glad i, da hadde jeg vært skilt fra faren hennes i 5 år. Jeg vet at hun har mange venner, som bryr seg, både fra gamle klassen og den nye. at hun ikke liker typen, er greit nok, det skjønner jeg. Vedr. skole arbeide kunne hun kanskje jobbe mer, men prøver å oppmuntre henne til å jobbe mer. Er disse emisjonelle utbryddene vanlig når man er 12??,synes at det er vanskelig å høre at hun vil dø, selvom det nok ikke er ment slikt, og det går realitivt fort over, men er allikevel tøft å se på. Så hva kan jeg gjøre for å øke selvtilliten hennes. Hun nekter å snakke med andre enn meg om probleme sine, men jeg er jo ingen Psykiater...

[FGT]

Det er ikke rart om hun kan føle det slik, etter det inntrykket du gir av henne her.

[Gjest it's not lupus]

Søk hjelp til henne hos BUP. Du må gå via fastlegen. Hun er 12, du kan bestemme at hun må ha hjelp.

[AneM1365380603]

Min datter var i litt opprør da hun var 12 år, og spesielt var hun kritisk til seg selv. Jeg kontaktet skolehelsesøster for råd. Etter det fikk hun tilbud om samtaler med sosiallærer på skolen. Datteren min likte utrolig godt disse samtalene.

Helsesøsteren fant også ut at det var på tide med en samtale med alle jentene i klassen om puberteten

Ikke vær redd for å søke hjelp utenfra er mitt råd!