Hvor langt skal man strekke seg for andre?

[Gjest orker ikke flere nick]

Når man er syk selv? Er sliten bare jeg henter meg mat selv.

Men så er det dette med gamle, skrøpelige foreldre som ikke tar spesielt godt vare på seg selv. Jeg har konstant dårlig samvittighet. Ikke vil de ha hjelp av noen andre heller, bare meg.

[Lillemus]

Klarer du å si til dem på en fin måte at du er så på felgen selv at du ikke er i stand til å hjelpe dem lenger, men at de må ta imot hjemmehjelp / hjemmesykepleie / annen hjelp?

[Gjest orker ikke flere nick]

Klarer du å si til dem på en fin måte at du er så på felgen selv at du ikke er i stand til å hjelpe dem lenger, men at de må ta imot hjemmehjelp / hjemmesykepleie / annen hjelp?

Har forsøkt, har ikke krefter til å mase heller . I tillegg er gjelder dette det sosiale. De møter nesten ikke mennesker og lever i sin egen verden. Ser de ikke meg med jevne mellomrom så blir (er) de jo nesten sprøe.

[frosken]

Jeg anser det som naturlig at man strekker seg en del i forhold til foreldre som evt. er hjelptrengende. Det er en del av livets syklus av man mottar hjelp fra sine foreldre som barn, og at man så hjelper dem noe i deres siste livsfase.

Hvor mye man skal strekke seg avhenger selvfølgelig av hva man har anledning til og orker ut i fra andre forpliktelser. Det kan hjelpe å bestemme seg på forhånd hvor mye tid man er villig til å gi. F.eks. å besøke sine foreldre en fast dag i uken slik at begge parter vet hva som forventes.