Sliten

[Bulimi]

Har vært hos psykologen idag. Blir helt utslitt av det, sur og sint på meg selv. Det er så mye jeg vil prate om, men jeg klarer ikke si det. Blir helt stum når jeg går inn døren.

Jeg vet jeg må være ærlig, men klarer ikke. Er redd for at jeg skla bli kastet ut, og tenker at hver gang er den siste. Og da er det jo ikke noe poeng å ta opp de virkelige problemene. Vet også at jeg ikke klarer å si dette til henne, men jeg vet jeg må.

Noen som har noen gode råd??

[Gjest qigong]

Skrive brev?

[Bulimi]

Skrive brev?

Har prøvd, problemet er at det blir så pass rotete at til og med jeg har problemer med å forstå det. Tror jeg bare må holde ut til hun får presset det ut av meg.

[Gjest Nauja]

Kan du ringe henne og si at du har noe som det er viktig for deg å få pratet om. Men at du trenger å bli skikkelig utfordret. At det er altfor lett for deg å bare sitte der uten å få sagt noe, og det er det jo ikke noe mening i.

Terapeuten blir sikkert bare glad for en slik tilbakemelding for da vet hun mer om hvordan hun kan hjelpe deg.

Jeg har selv opplevd det som du beskriver. Jeg tror jeg har brukt mange år i terapi på å prate tull. Jeg klarte ikke å prate når jeg først kom inn dit. etterpå var jeg skikkelig irritert på meg selv.

Gi terapeuten din beskjed om dette, det er det viktigste

[Bulimi]

Kan du ringe henne og si at du har noe som det er viktig for deg å få pratet om. Men at du trenger å bli skikkelig utfordret. At det er altfor lett for deg å bare sitte der uten å få sagt noe, og det er det jo ikke noe mening i.

Terapeuten blir sikkert bare glad for en slik tilbakemelding for da vet hun mer om hvordan hun kan hjelpe deg.

Jeg har selv opplevd det som du beskriver. Jeg tror jeg har brukt mange år i terapi på å prate tull. Jeg klarte ikke å prate når jeg først kom inn dit. etterpå var jeg skikkelig irritert på meg selv.

Gi terapeuten din beskjed om dette, det er det viktigste

Er det greit å ringe da?? har aldri gjort det før....Blir det ikke litt massete

[Gjest Nauja]

Er det greit å ringe da?? har aldri gjort det før....Blir det ikke litt massete

Jobber behandleren din på en poliklinikk? jeg er sikker på at hun har en telefontid også. Jeg ville ikke tenke at det var masete at du ringte og formidlet dette før timen. Men om du ringte hver dag og skulle formidle noe, ja, da kunne det lett blitt litt masete.

Men enten å skrive et brev til henne, som du leverer før timen. Eller du kan ringe henne før timen. Det siste alternativet er at du tar det opp når du kommer til henne, hvis du klarer det.

[Orio]

Jeg har også problemer med å få sagt "alt", jeg kan starte å fortelle om noe, men ikke avslutte. Ikke på en måte som terapeuten lett kan avsløre, når jeg skal snakke om noe som er vanskelig har jeg lett for å bli veldig omstendelig og da er det lett å la samtalen skli over i et annet spor, i alle fall hvis det ikke er en terapeut som er veldig flink til å lytte. Selv har jeg hatt stor nytte av å skrive ned ting, enten for meg selv eller for å dele med terapeuten.

Jeg tenker at det er to ting som må til for at du skal få sagt det du trenger å si: Behandleren din må vite at du ikke klarer å si det på egen hånd. Du må ha et visst begrep om hva du prøver å si. For meg har det å skrive hjulpet på begge områder.

Du har kanskje allerede prøvd å skrive brev eller å skrive som en forberedelse til neste time. Har du prøvd å skrive som hjelp til å tenke gjennom hva som skjedde timen som var? Når du kommer hjem kan du sette deg ned og skrive, hva ble sagt, hva ble ikke sagt, når burde behandler presset deg til å utdype etc.

[Bulimi]

Jeg har også problemer med å få sagt "alt", jeg kan starte å fortelle om noe, men ikke avslutte. Ikke på en måte som terapeuten lett kan avsløre, når jeg skal snakke om noe som er vanskelig har jeg lett for å bli veldig omstendelig og da er det lett å la samtalen skli over i et annet spor, i alle fall hvis det ikke er en terapeut som er veldig flink til å lytte. Selv har jeg hatt stor nytte av å skrive ned ting, enten for meg selv eller for å dele med terapeuten.

Jeg tenker at det er to ting som må til for at du skal få sagt det du trenger å si: Behandleren din må vite at du ikke klarer å si det på egen hånd. Du må ha et visst begrep om hva du prøver å si. For meg har det å skrive hjulpet på begge områder.

Du har kanskje allerede prøvd å skrive brev eller å skrive som en forberedelse til neste time. Har du prøvd å skrive som hjelp til å tenke gjennom hva som skjedde timen som var? Når du kommer hjem kan du sette deg ned og skrive, hva ble sagt, hva ble ikke sagt, når burde behandler presset deg til å utdype etc.

Har aldri prøvd å skrive om timen i etterkant. Skal prøve det neste gang.

[skal]

Jeg er veldig glad for at jeg har brukt tid og krefter på å snakke om rammer hos psykologen. Jeg måtte vite at jeg skulle der en god del ganger etterpå etter å ha tatt opp vanskelige ting, og møtte stor forståelse for det.

Var en utrolig lettelse å snakke om det, få bekreftet at det var ok. Å kunne vite at jeg skulle tilbake dit uansett. I starten måtte de neste fire gangene være på fast tid og dag. I tillegg visste jeg at jeg fikk gå der så lenge jeg mente jeg hadde nytte av det. Gav meg nok trygghet til å våge.

Så jeg anbefaler deg å bruke tid, krefter og "motmuskler" på å få sagt hva du trenger for å kunne snakke.

[frosken]

Har prøvd, problemet er at det blir så pass rotete at til og med jeg har problemer med å forstå det. Tror jeg bare må holde ut til hun får presset det ut av meg.

Jeg tror det fungerer utrolig dårlig å ha som utgangspunkt at det er behandleren som "skal presse" ting ut av deg. Det er nødvendig at du innser at det er ditt og bare ditt ansvar å få sagt det som er viktig å få sagt, men at du godt kan snakke med din behandler om hva som evt. kan hjelpe deg til å få sagt ting.

[Gjest J31!]

Jeg vil på det varmeste anbefale deg å skrive opp en liste over det du vil ta opp og snakke om..