Gjest Villniss Skrevet 30. januar 2009 Skrevet 30. januar 2009 Har en kjæreste som i flere måneder nå har slitt med så sterk angst at han ikke tør å gå utenfor døren. Han har ikke fått tilfredsstillende medisinsk behandling enda, delvis på grunn av sommel i systemet og delvis på grunn av at han selv ikke har turd å prøve de medisinene han faktisk har fått utskrevet. Begynner å tære på meg. Hva kan jeg forvente av ham? Kan jeg si at "Nå tar du deg sammen, ellers orker jeg ikke å være sammen med deg lenger"? Nei, det kan jeg nok ikke, for da blir han vel enda dårligere. Han har fått tilbud om innleggelse, men vil ikke det heller, Hjelp, hvordan skal jeg forholde meg??? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 30. januar 2009 Skrevet 30. januar 2009 Du kan forvente/kreve at han tar imot de behandlingstilbud han blir anbefalt enten dette er medisiner, samtaler eller innleggelse. 0 Siter
Gjest Villniss Skrevet 30. januar 2009 Skrevet 30. januar 2009 Du kan forvente/kreve at han tar imot de behandlingstilbud han blir anbefalt enten dette er medisiner, samtaler eller innleggelse. Men når han ikke vil da? Hva da? 0 Siter
Gjest Villniss Skrevet 30. januar 2009 Skrevet 30. januar 2009 Du kan forvente/kreve at han tar imot de behandlingstilbud han blir anbefalt enten dette er medisiner, samtaler eller innleggelse. Takk for svar, forresten. 0 Siter
Gjest montrodet Skrevet 30. januar 2009 Skrevet 30. januar 2009 Men når han ikke vil da? Hva da? Hva er så grunnen til at han ikke vil motta hjelp? 0 Siter
Lillemus Skrevet 30. januar 2009 Skrevet 30. januar 2009 Jeg er så kynisk at jeg - i teroien i alle fall! - hadde vært troende til å si klart fra om at "enten så tar du imot det behandlingstilbudet du har, eller så tar du deg jævlig kraftig sammen og begynner å gå ut eller jeg orker ikke dette her lengre. Du har en uke på deg til å bestemme deg for hva du vil gjøre." Å klappe dem på kinnet og dulle "bare sitt her i kroken din du og ikke bry deg om de ekle mennene i hvite frakker som vil hjelpe deg, jeg skal passe på deg jeg" er helt meningsløst også for den syke. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 30. januar 2009 Skrevet 30. januar 2009 Men når han ikke vil da? Hva da? Da er valget ditt. Vi du leve med en mann som ikke lar seg behandle for en angstlidelse som også har store konsekvenser for deg? 0 Siter
FGT Skrevet 30. januar 2009 Skrevet 30. januar 2009 siden dere ikke har inngått noe bindende forhold, med at dere verken er forlovet og heller ikke gift og sånne ting, så må du selv ta et ansvar for hva du må gjøre videre. hvis du allerede nå føler at hans tilstand kan binde deg så mye som du sier, så vil dette ikke bli lettere, hvis dere skulle gå mer inn for et mer bindende forhold, ved at dere giftet dere for eksempel. Det er nå du må tenke ,og ta konsekvensen av dette. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.