Psykiske lidelser og glemskhet

[Gjest qigong]

Har alltid beskyldt medisinene for at de gjør meg glemsk. Nå er jeg helt uten medisiner og er heller verre. Min mann synes det er "skremmende" hvor glemsk jeg er.

Eks. Husker ikke hvem jeg har snakket med, hvem jeg har sendt meldinger til, må hele tiden dobbeltsjekke meg selv. Skriver mye, slik at jeg skal huske ting.

Er dere også sånn, begynner å bli redd jeg, spesielt når jeg ikke greier å holde dette skjult for andre lengre. Kanskje det egentlig er alzheimer?

[Psykojenta]

Du der - jeg her...

Men nei, du er ikke aleine om å være/bli glemsk..

Jeg skyldte noen år på ECT jeg fikk, men etter 3år syntes jeg det var altfor merkelig. Man skal jo ikke glemme det meste i ettertid av den behandlinga..

Har du mye å tenke på for tida? masse bekymringer og uløste "gåter"?

For jeg fikk beskjed av min behandler at "minnet mitt var fullt" - kan huske noen ting, men det meste går i søppeldunken..

Visstnok blir det bedre når man får sortert ut mye av den gørra som sitter i knotten vår, men jeg vet ikke - hu sier jo så mye rart...

Håper du får gode svar på dette - det lurer jeg på og

God helg til deg og forresten c",)

[bibben]

Ja, hjelp som jeg kjenner meg igjen!

Jeg husker heller ikke hvem jeg har snakket med, hvor jeg har vært, hvilke meldinger eller sms'r jeg har sendt. Jeg må skrive ned alt jeg skal huske.

Jeg blir veldig, veldig flau når omgivelsene oppdager hvor lite jeg faktisk har fått med meg. Det er ofte vanskelig å kamuflere dette i samtale med andre. Jeg kan i en og samme samtale ha glemt hva vi startet ut med; hva den andre har sagt og hva jeg har sagt.

Jeg har imidlertid blitt testet på en nevro-psykologisk test. Den viste at hukommelsen var grei nok, men at det var oppmerksomheten som sviktet. Når den svikter får man jo rett og slett ikke noe inn på hard disken.

I tillegg til at denne skrantende "hukommelsen" nok har med et for høyt stress og angstnivå å gjøre, så er jeg redd for at 11 års bruk av AP også har trukket i negativ retning.

Dette problemet setter desverre en del begrensninger for meg. I arbeidssammenheng er en ofte avhengig av å huske hva som er blitt sagt og gjort. Det hele blir som en ond sirkel:

Jeg blir stresset fordi jeg er redd for ikke å klare å huske. Dette påvirker min oppmerksomhet som igjen gjør at jeg ikke får med meg det jeg skal. Skrekk og gru!

Det viser seg heldigvis at jeg under veldig trygge omstendigheter klarer meg noe bedre. Men "trygge omstendigheter" vokser ikke på trær!