Utenlandsk kontra norsk mor som gir barnet vekk

[Gjest movenpink]

Prøver å dra i gang en debatt her jeg. Er så stille her og det er jo så synd!!!

Til diskusjon:

Ser vi forskjellig på norsk og utenlandsk mor som gir barnet til adopsjon?

Har vi mer fordommer mot de norske?

Vi sier jo gjerne at biologisk utenlandsk mor ga det bort i kjærlighet. Hvordan ville dere (hypotetisk sett) føle å tatt disse ordene i deres munn overfor et norsk adoptivbarn?

[Gjest nei, det ville jeg ikke følt var så forskjellig]

Nei, jeg tror ikke jeg ville tenkt så annerledes om den biologiske moren om hun var norsk enn om hun kom fra et annet land.

Jeg ville kanskje vært mer redd for russkader hos barnet hvis det hadde norsk mor (samt fra en del andre land, som feks Russland) enn om det var fra et land hvor det er andre grunner enn mors rusmisbruk som er hyppigste årsak til at at barna blir bortadoptert.

[løvinne71]

"Utenlandsk" er jo et ganske vidt begrep!

Det kan jo dreie seg om alt fra en velstående svensk kvinne, til en kvinne fra et u-land, eller fra fattige kår et annet sted i verden.

Men hvis vi går ut ifra at du mener "utenlandsk" tilsvarer en "kvinne med dårligere forutsetninger" enn en norsk, så synes jeg faktisk det er en viss forskjell.

For en norsk mor har som regel et godt støtteapparat rundt seg, ihvertfall når det gjelder økonomiske ordninger. Og generell levestandard i Norge er såpass høy at ingen trenger bekymre seg for å sulte ,eller ikke ha tak over hodet.

Men dette er ikke noen selvfølge alle andre steder i verden. Og utenlandske kvinner gir somregel fra seg barna fordi de ikke kan ivareta deres grunnleggende behov.

Dermed har de også et helt annet grunnlag for å adoptere bort barn, enn de fleste norske kvinner har.

Men det finnes jo tilfeller hvor norske kvinner ikke kan ta vare på barna grunnet f.eks rusmisbruk, eller psykiske lidelser.

Da synes jeg det er både rimelig og fornuftig at hun heller velger åadopterer bort barnet, fremfor å la det vokse opp i et hjem med rusmisbruk og omsorgssvikt.

[Attekattenoa]

Jeg tror norske, som utenlandske foreldre, som gir bort barnet sitt til adopsjon frivilling, gjør dette for at de ikke er i stand til å ta vare på det selv. I Norge er det vel sjelden økonomiske problemer som er årsaker, men det er jo mer enn det som skal på plass for at man kan gi ett barn en god oppvekst. Mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, er jo heller ikke i stand til å ta vare på ett barn.

Nå finnes det også barn som kommer til Norge etter at foreldrene har blitt fradømt retten til barnet pga vannskøttsel ol.

Nå er jeg ikke så godt satt inn i hvordan det fungerer i Norge, men jeg tror de fleste barna som blir tatt fra foreldrene uten samtykke i Norge blir forsterbarn. Sånn sett burde man kanskje si at det er større grunn til å bruke dette utsagnet på norskadopterte som på utenlandsadopterte.

[hidi, the scorpion]

Alle mødre som kan gjennomgå en fødsel, for å så å gi barnet bort til adopsjon, har min største respekt! Uansett nasjonalitet.

[fillolin]

Veldig interessant problemstilling! Leser svarene med interesse også, for dette har jeg ikke tenkt på. Nå bare noen tanker om premissene: sier en virkelig, på generelt grunnlag, at mødrene ga bort barna i kjærlighet? Er det da fordi en mener eller tror det, eller er det bare noe en sier? Eller er det en holdning og et utsagn som først og fremst er aktuelt om biologisk mor til ens eget/et konkret barn?

Når det gjelder innenlandsadopsjon i Norge så trodde jeg faktisk at det alltid var snakk om saker der barnevernet har overtatt omsorgen. Men innser nå at det selvfølgelig også kan være snakk om frivillig adopsjon i Norge (eller hva en skal kalle det....).

[Gjest Adoptivmor til barn fra Asia]

Vi har et vennepar som har adoptert to norske barn. Det første barnet hentet de på klinikken et par dager etter fødselen. Moren var ikke rusmisbruker, men veldig ung, og hadde bestemt seg på forhånd for å adoptere bort barnet. Høres veldig modent ut syns jeg, uten å vite noe mer om morens grunner. Jeg vil tro hun ga bort barnet fordi hun mente det ville få en bedre oppvekst hos andre, altså av kjærlighet. Det andre barnet fikk de fra fosterhjem da det var 6 mnd gammelt. Barnet var utsatt for omsorgssvikt, og hadde bodd i fosterhjemmet fra det var ca 1 måned gammel. Men adopsjonen var frivillig ettersom jeg har forstått. Sikkert av kjærlighet til barnet det også, fordi biologisk mor innså at hun ikke kunne gi barnet en trygg oppvekst, og at det var bedre for barnet å bli adoptert enn å være i fosterhjem.

[BMS!]

Det er omlag mellom 15 og 30 barn som blir spebarnsadoptert her i norge hvert år, i tillegg kommer forsterbarnsadopsjon, stebarnadosjon. Spebarnsadopsjon er så å si 100% ikke med foreldre fra rusmiljø, disse kommer i fosterhjem. Dette ifølge en dame jeg har snakket med på bufetat.

Jeg er realist nok til å si at biologiske foreldre ikke klarer eller ser sitt liv ødelagt, feks. mor når du er 14 år, og ikke torde kanskje å si det hjemme før det var forsent å ta abort etc. Eller andre grunner.

Jeg tror nok at om mulighetene hadde vært anderledes ville biologiskeforeldrene til poden, sikkert beholt han. Men nå var engang ikke dems skjebne slik, desverre og de gjorde det de følte var best for han, og adoptere han bort. Dette syns jeg blir helt likt om det er norske eller utenlaske som velger dette. Det klarer jeg ikke se forkjell på.

Ja, nå skal jeg lese hva andre har svart her.

Ha en flott helg.

[BMS!]

Vi har et vennepar som har adoptert to norske barn. Det første barnet hentet de på klinikken et par dager etter fødselen. Moren var ikke rusmisbruker, men veldig ung, og hadde bestemt seg på forhånd for å adoptere bort barnet. Høres veldig modent ut syns jeg, uten å vite noe mer om morens grunner. Jeg vil tro hun ga bort barnet fordi hun mente det ville få en bedre oppvekst hos andre, altså av kjærlighet. Det andre barnet fikk de fra fosterhjem da det var 6 mnd gammelt. Barnet var utsatt for omsorgssvikt, og hadde bodd i fosterhjemmet fra det var ca 1 måned gammel. Men adopsjonen var frivillig ettersom jeg har forstått. Sikkert av kjærlighet til barnet det også, fordi biologisk mor innså at hun ikke kunne gi barnet en trygg oppvekst, og at det var bedre for barnet å bli adoptert enn å være i fosterhjem.

En adopsjon i norge er ALLTID frivillig...

Ingen kan tvinges til å adoptere bort barne ditt, om du er så narkoman du bare vil. Men de kan ta fra deg barnet og sette i forsterhjem, ja det kan de, selvsagt.

Så vær sikker på at begge disse adopsjonene var helt frivillig.

Ha en flott helg

[frosken]

En adopsjon i norge er ALLTID frivillig...

Ingen kan tvinges til å adoptere bort barne ditt, om du er så narkoman du bare vil. Men de kan ta fra deg barnet og sette i forsterhjem, ja det kan de, selvsagt.

Så vær sikker på at begge disse adopsjonene var helt frivillig.

Ha en flott helg

''En adopsjon i norge er ALLTID frivillig...

''

Dette stemmer ikke. Det kan fremmes sak om tvungen adopsjon, men gjøres sjelden. Det finnes hjemmel for det i barnevernloven, men jeg husker ikke hvilken §. Ikke lenge siden Anniken Huitfeldt ble intervjuet om dette temaet på NRK.

[frosken]

Jeg kjenner til en situasjon i Norge hvor jeg nettopp ville ha sagt at dette var biologisk mors beveggrunn til å akseptere adopsjon.

[BMS!]

Veldig interessant problemstilling! Leser svarene med interesse også, for dette har jeg ikke tenkt på. Nå bare noen tanker om premissene: sier en virkelig, på generelt grunnlag, at mødrene ga bort barna i kjærlighet? Er det da fordi en mener eller tror det, eller er det bare noe en sier? Eller er det en holdning og et utsagn som først og fremst er aktuelt om biologisk mor til ens eget/et konkret barn?

Når det gjelder innenlandsadopsjon i Norge så trodde jeg faktisk at det alltid var snakk om saker der barnevernet har overtatt omsorgen. Men innser nå at det selvfølgelig også kan være snakk om frivillig adopsjon i Norge (eller hva en skal kalle det....).

''Når det gjelder innenlandsadopsjon i Norge så trodde jeg faktisk at det alltid var snakk om saker der barnevernet har overtatt omsorgen. Men innser nå at det selvfølgelig også kan være snakk om frivillig adopsjon i Norge (eller hva en skal kalle det....).''

Der tar du feil ;-) 15-30 barn blir årlig satt til adopsjon rett fra sykehuset i norge. Dette er IKKE barnevernsbarn.

Så kommer fosterbarn og stebarnsadopsjon i tillegg. Det finnes selvsagt ikke noen som kan tvinge noen, om du er psykisk syk eller narkoman til å adoptere bort barne sitt. Da blir det bare levende i permanent forsterhjem. Jeg blir litt sjokket over at ikke folk vet at alle disse barna er frivillig av foreldrene satt til adopsjon. Ingen tvinger noen her, bare så det er poengtert.

Flott helg

[BMS!]

''En adopsjon i norge er ALLTID frivillig...

''

Dette stemmer ikke. Det kan fremmes sak om tvungen adopsjon, men gjøres sjelden. Det finnes hjemmel for det i barnevernloven, men jeg husker ikke hvilken §. Ikke lenge siden Anniken Huitfeldt ble intervjuet om dette temaet på NRK.

Hmmm, pussig, jeg hadde akuratt for noen uker siden en lang diskusjon om dette med en dame fra bufetat. Mulig det kun er fosterbarn som kan tvangsadopteres da. For disse spebarnsadopsjon er det i alle fall ikke.

[BMS!]

Alle mødre som kan gjennomgå en fødsel, for å så å gi barnet bort til adopsjon, har min største respekt! Uansett nasjonalitet.

Min også

[Gjest best wishes]

Det er forskjell på en norsk mor, og en utenlandsk mor i forhold til levestandard. I Norge får en mor alt grunnleggende hun trenger for å gi barnet en oppvekst. I utlandet har hun som regel ikke det grunnleggende engang, og det kan stå om livet til babyen.

Jeg er mer skeptisk til en norsk mor som gir bort barnet til adopsjon (selv om det ikke går i forhold til norsk lov) enn en mor i Sør-Amerika.

Nei, merker at jeg er trøtt nå. vet ikke om det ble noe ut av dette innlegget

[frosken]

Hmmm, pussig, jeg hadde akuratt for noen uker siden en lang diskusjon om dette med en dame fra bufetat. Mulig det kun er fosterbarn som kan tvangsadopteres da. For disse spebarnsadopsjon er det i alle fall ikke.

Nei, man kan ikke gjennomføre tvungen adopsjon rett etter fødsel. Det tidligste jeg har hørt om at det er blitt gjennomført var igangsettelse av prosessen når barnet var ca 2 år.

Poenget i nyhetsoppslaget var nettopp at barnevernet svært sjelden benyttet seg av denne muligheten til tross for at den ligger i lovverket, og at dette medfører at enkelte barn forblir fosterbarn gjennom hele oppveksten til tross for at det ikke er aktuelt med noen form for flytting til eller samvær med biologiske foreldre. Det kan så avgjort diskuteres om dette er til barnas beste.

[tzatziki1365380058]

Jeg bruker ikke "gitt bort i kjærlighet" på noen form for bort-adopsjon. Jeg skjønner hva som menes med det, men jeg tror de aller fleste som adopterer bort barnet sitt gjør det fordi de ikke har andre muligheter - og at adopsjonen skjer mer av tvingende nødvendighet enn av kjærlighet. Ikke at det ikke stemmer at de gjør det beste for barnet sitt. Men jeg synes "gi bort i kjærlighet" er et uttrykk som ufarliggjør og idylliserer den utrolige vanskelige situasjonen disse kvinnene befinner seg i.

Ellers forventer jeg "mer" av norske kvinner - i betydningen mer problemer/større vanskeligheter - før de tyr til bort-adopsjon. Jeg vet ikke om du mener det er fordommer, men i en del andre land er kvinner nødt til å oppgi barna sine fordi de ikke har penger til å forsørge barnet. Også har vi Kina, med den politikken de fører i forhold til antall barn pr. familie osv. Jeg tror ikke mange norske kvinner adopterer bort barna sine pga dårlig økonomi - det er det stort sett ingen grunn til her til lands. Så jeg er nok forutinntatt i forhold til norske jenter/kvinner, og går i utgangspunktet ut i fra at det ligger rusproblematikk, sykdom eller andre forhold bak slike alvorlige beslutninger.

[fillolin]

''Når det gjelder innenlandsadopsjon i Norge så trodde jeg faktisk at det alltid var snakk om saker der barnevernet har overtatt omsorgen. Men innser nå at det selvfølgelig også kan være snakk om frivillig adopsjon i Norge (eller hva en skal kalle det....).''

Der tar du feil ;-) 15-30 barn blir årlig satt til adopsjon rett fra sykehuset i norge. Dette er IKKE barnevernsbarn.

Så kommer fosterbarn og stebarnsadopsjon i tillegg. Det finnes selvsagt ikke noen som kan tvinge noen, om du er psykisk syk eller narkoman til å adoptere bort barne sitt. Da blir det bare levende i permanent forsterhjem. Jeg blir litt sjokket over at ikke folk vet at alle disse barna er frivillig av foreldrene satt til adopsjon. Ingen tvinger noen her, bare så det er poengtert.

Flott helg

Nei, jeg er fullstendig klar over at en ikke tvinger noen til adopsjon, derfor skrev jeg også "frivillig adopsjon eller hva en skal kalle det". Helt frivillig er vel en adopsjon aldri - hadde en hatt andre alternativ så hadde en vel valgt annerledes Men det jeg tenkte på er at det er en forskjell på situasjoner der biologisk mor tar et eget valg, uavhengig av barnevern eller andre offentlige instanser, og situasjoner der adopsjon blir valget for biologiske foreldre som uansett ikke får ha omsorg for barna sine. Jeg var ikke klar over at tallet på spebarnsadopsjoner var så høyt som du skriver. Jeg kan ikke huske om jeg har sett noe tall på dette tidligere, men våger vel å hevde at både barnevern og BUFetat gir inntrykk av at det er langt lavere OG at det er snakk om andre typer saker. Da er det jo faktisk ikke så urealistisk å stille seg i kø for innenlandsadopsjon, for dem som ønsker det - eller vet du kanskje hvor mange søkere det er også, sånn cirka?

[Gjest Løveføtter]

''Når det gjelder innenlandsadopsjon i Norge så trodde jeg faktisk at det alltid var snakk om saker der barnevernet har overtatt omsorgen. Men innser nå at det selvfølgelig også kan være snakk om frivillig adopsjon i Norge (eller hva en skal kalle det....).''

Der tar du feil ;-) 15-30 barn blir årlig satt til adopsjon rett fra sykehuset i norge. Dette er IKKE barnevernsbarn.

Så kommer fosterbarn og stebarnsadopsjon i tillegg. Det finnes selvsagt ikke noen som kan tvinge noen, om du er psykisk syk eller narkoman til å adoptere bort barne sitt. Da blir det bare levende i permanent forsterhjem. Jeg blir litt sjokket over at ikke folk vet at alle disse barna er frivillig av foreldrene satt til adopsjon. Ingen tvinger noen her, bare så det er poengtert.

Flott helg

Syns det hørtes mange ut ang innenlandsadopsjon her i landet. Ei som fikk adoptere innenlands for to-tre år siden, fortalte at bufdir hadde sagt det var snakk om 4-5 barn årlig... Og at de derfor var veldig heldig som hadde blitt valgt ut til innenlandsadopsjon.

Men jeg vet om barn som har bodd i fosterhjem, som tilslutt ble gjort om til adopsjon, så hvis de barna er med i tallet du refererer til, så kan jeg forstå det.

[BMS!]

Syns det hørtes mange ut ang innenlandsadopsjon her i landet. Ei som fikk adoptere innenlands for to-tre år siden, fortalte at bufdir hadde sagt det var snakk om 4-5 barn årlig... Og at de derfor var veldig heldig som hadde blitt valgt ut til innenlandsadopsjon.

Men jeg vet om barn som har bodd i fosterhjem, som tilslutt ble gjort om til adopsjon, så hvis de barna er med i tallet du refererer til, så kan jeg forstå det.

I fjor var det 22, fikk jeg beskjed om for noen uker siden.

Men dette tallet er selvsagt veldig variabelt fra år til år.

Ha en flott søndag