Nyttig strategi?

[Gjest]

I psykiatrien blir man veldig pensett inn på sporet "du må jobbe for å bli bedre, for å få det bedre". Det er veldig mye dette psykiatri går ut på.

Jeg føler egentlig det beste kanskje er å prøve å nøye seg med det man har, jeg.

Mye vil ha mer!

[Gjest xbellax]

Her er det ikke enten eller men begge deler. Vær takknemlig for det du "har", verdsett det -men streb stadig etter å vokse og lære mer og utvikle deg som menneske, søk stadig utfordringer og nye impulser for å bli bedre kjent med degselv og dine nære. Fullt sengeliggende, 50%ufør eller frisk, spiller ingen rolle, - alle har godt av å jobbe med seg selv i blant.

[Gjest xbellax]

Men for meg er det i alle fall enten eller da det nettopp er dette jaget etter noe bedre som fører til at jeg ikke føler meg fornøyd...

Men for å bli fornøyd må man jo jobbe. Det å i det hele tatt komme dit hvor man er i harmoni med kropp og sjel er en tilstand du ikke kan forvente å være i _før_ du faktisk har jobbet lenge og forstått mer hvordan du er som menneske, hvordan du fungerer, hva som er viktig for deg, hva som gir deg næring, hva som er destruktivt for deg og som du bør styre unna, osv. Tror du virkelig du skal forstå alt med en gang?

[Gjest høstløv]

Kanskje man bare må akseptere at man er anderledes, akkurat som mange med somatiske sykdommer ofte må.

Går jo rundt med en følelse av utilstrekkelighet konstant. Er det egentlig noen grunn til det all den tid jeg faktisk klarer studiene mine? Hvis jeg ikke er uheldig vil jo det føre til at jeg kan klare meg selv økonomisk.

Ja, jeg er også annerledes fordi jeg må bruke rullestol.

[Gjest høstløv]

Ja er du ikke det da?

Jo, helst vill jeg ha gått på mine to ben, men må bare akseptere at jeg ikke greier det, og være glad for at jeg kan bruke rullestol og dermed være med på noen aktiviteter utenfor hjemmet.

Det er ikke alle mennesker som kan klare det samme.

Jeg leste forleden dag at du ga lange utredninger om intrikate matematiske problemer, fokuser på at det er ditt aktivum, og ikke tenk på hva som ikke er så bra.

[Gjest xbellax]

Kanskje man bare må akseptere at man er anderledes, akkurat som mange med somatiske sykdommer ofte må.

Går jo rundt med en følelse av utilstrekkelighet konstant. Er det egentlig noen grunn til det all den tid jeg faktisk klarer studiene mine? Hvis jeg ikke er uheldig vil jo det føre til at jeg kan klare meg selv økonomisk.

"Kanskje man bare må akseptere at man er anderledes, akkurat som mange med somatiske sykdommer ofte må." Ja, på mange måter må du det. Det betyr ikke at livet ditt vil være fattigere eller at du nødvendigvis går glipp av noe, det betyr bare at du må være mer kreativ, og at du på en brutal måte via din lidelse vil oppleve å bli litt mer klok enn de som surfer på sin vellykkethet så er det opp til deg om du vil nyttigjøre deg denne klokheten og gud forby også innsikten, eller om du parkerer det hele i din mentale kjeller og heller gir opp.

"Går jo rundt med en følelse av utilstrekkelighet konstant. Er det egentlig noen grunn til det all den tid jeg faktisk klarer studiene mine? Hvis jeg ikke er uheldig vil jo det føre til at jeg kan klare meg selv økonomisk." Det er en tilstand det der, utilstrekkelighet, som mange kjenner på i vår tid. Det spiller liten rolle hva ditt yrke eller din utdannelse er, det har ingenting å gjøre med hva du eier, ..lykke, harmoni, ro, og en slags "selv- godkjenning" er umulig å kjøpe, den må som regel læres.

Du klarer studiene dine og det synes jeg du skal være fornøyd med, hva som skjer om 5 år får du heller ta når den tid kommer, det funker ikke å lete etter problemer smir, -i dag skal du glede deg over at du fikser studiene dine.

[Miamarian]

Jeg syns bare det var ufattelig dumt av meg å stille dette spørsmålet (det neste) her... var liksom som det flerret åpent et hull i meg. I mange uker, måneder, har jeg klart meg uten å rippe opp problemene mine. Jeg får bare overse tråden og fokusere på noe annet.

Jeg synes det var et utrolig godt spørsmål. Selv om det er litt dypt og eksistensielt egentlig. Eller kanskje jeg tolket for mye i det.

[Gjest anna k]

Aksept av nåværende situasjon er et godt springbrett til å få en bedre situasjon i fremtiden. Et menneske bør alltid være i vekst. Da blir livet mer interessant og meningsfullt.