Vil jeg alltid savne en datter?

[Gjest guttemammaigjen]

Jeg venter nå sønn nr 3. Jeg ble litt skuffet med en gang jeg fikk høre det var gutt igjen, men etter å ha vært på 3D ultralyd og sett den nydelige gutten min, gleder jeg meg til å bli kjent med ham.

Jeg er lei av kommentarer som kan såre. F.eks hvis noen spør meg om jeg vet hvilket kjønn det blir og jeg sier det blir gutt, svarer de at ja,ja, du kan jo alltids prøve igjen..... Da føler jeg at gutten min ikke er noe verdt.

Jeg har jo sagt at det hadde vært gøy med en jente nå, men jeg kommer også til å elske den lille gutten min som kommer.

Det jeg lurer på er om jeg alltid kommer til å savne å ha en liten datter. Det kan vel ikke dere heller svare på.

Når jeg ser venninder som har jenter med rosa kjoler og musefletter kjenner jeg et stikk av misunnelse.

Er egentlig fornøyd med å ha 3 barn og jeg kan jo ikke vite om jeg får en jente neste gang heller.

Er det noen andre guttemammaer her som kan dele noen tanker med meg?

Har dere slått dere til ro med at dere aldri kommer til å få en datter?

[Glimtipper]

Jeg har "bare" en gutt, men er vel i omtrent samme situasjon som deg. Mest sannsynlig vil jeg ikke få flere barn. Jeg skulle gjerne hatt en jente, men sånn ble det ikke.

Tja, hva gjør man med det? Man aksepterer det, tror jeg. Du kjenner selv når den siste kommer om familien er komplett.

Husk at musefletter og rosa kjole-perioden er kort, smelling med dører og humørsvingninger følger like etterpå. Gutter er som oftest litt enklere under puberteten

[UlrikkeE]

Jeg kjenner faktisk ganske mange som har "bare gutter" - altså, ikke i betydningen at gutter er "bare", men at alle barna de har er gutter. Jeg kjenner mødre med både 2, 3 og 4 gutter!

Alle disse sier faktisk at dette med døtre ikke er noe stort savn... Et par av dem sier faktisk "det er nok bra at fjerdemann også ble gutt, jeg tror ikke jeg vet hvordan man er jentemamma jeg nå"

Og for å si det på en annen måte: jeg har bare ett barn, en datter - og jeg skal ikke ha flere... Jeg får jo heller aldri prøvd å få en sønn... Og selvom tankene flyr innimellom, så lever jeg helt ok med det...

Jeg tror det lureste man gjør er å akseptere den situasjonen man er i. Ja, det kan godt hende at du vil drømme om rosa kjoler og hårspenner innimellom - på samme måte som jeg innimellom ønsker meg røffe gutteklær som passer sammen nesten uansett, og enkle hårsveiser istedenfor langt hår som må ha strikk hver dag... Eller gutteleker istedenfor allverdens smådill rundt omkring hele tiden...

Noen får bare jenter, noen får bare gutter - og noen kan ikke få barn i det hele tatt... Jeg har innimellom vært litt trist for at det bare blir ett barn på meg (sambo har tre fra før, og fire er mer enn nok totalt altså) - men når man ser ting i større sammenhenger er det plutselig absolutt ikke viktig allikevel...

Gratulerer med kommende gutt nr 3!

[Gjest nei det bør du ikke]

ehh - skjønner ikke problemstillingen - NYT gutt nr. 3. Mange som gladelig hadde byttet plass med deg!

[Gjest Aliisa]

Jeg har to voksne døtre. Da nummer to ble født kjente jeg et lite stikk fordi jeg hadde ventet en sønn. Jeg har aldri savnet det siden.

Tankene dine er helt naturlige, men jeg tror ikke du alltid kommer til å savne en datter når du har tre fine gutter;)

[Rith]

Disse jentene er ikke alltid like nusselige de heller!

Jeg gledet meg stort over å skulle få en jente, og kjøpe søte jenteting og klær med prinsesser og dall. Men tror du hun vil ha det? Neida, fra før hun kunne snakke så vred hun seg av sinne når jeg hadde på henne søte bambi, prinsesse og figurantrekk!

Skjønte ikke hvorfor hun var så sinna! Hun er fortsatt slik, nå er hun snart 6.

Hun vil rett og slett ikke ha klær med figurer overhodet, og jeg vet fortsatt ikke hvorfor!

Smellingen med dører kommer forresten lenge før tenårene

Kos deg med guttene dine i stedet.

[Gjest minnah]

Disse jentene er ikke alltid like nusselige de heller!

Jeg gledet meg stort over å skulle få en jente, og kjøpe søte jenteting og klær med prinsesser og dall. Men tror du hun vil ha det? Neida, fra før hun kunne snakke så vred hun seg av sinne når jeg hadde på henne søte bambi, prinsesse og figurantrekk!

Skjønte ikke hvorfor hun var så sinna! Hun er fortsatt slik, nå er hun snart 6.

Hun vil rett og slett ikke ha klær med figurer overhodet, og jeg vet fortsatt ikke hvorfor!

Smellingen med dører kommer forresten lenge før tenårene

Kos deg med guttene dine i stedet.

"kjøpe søte jenteting og klær med prinsesser og dall. Men tror du hun vil ha det? Neida, fra før hun kunne snakke så vred hun seg av sinne når jeg hadde på henne søte bambi, prinsesse og figurantrekk!"

jeg håper du forsøker å være humoristisk her.. hvis ikke vil jeg si du har litt for stereotype oppfatninger av jenter.. ;-)

[brilleslangen]

"kjøpe søte jenteting og klær med prinsesser og dall. Men tror du hun vil ha det? Neida, fra før hun kunne snakke så vred hun seg av sinne når jeg hadde på henne søte bambi, prinsesse og figurantrekk!"

jeg håper du forsøker å være humoristisk her.. hvis ikke vil jeg si du har litt for stereotype oppfatninger av jenter.. ;-)

Jeg greier ikke å se noe galt i det ho skrev... det er da mange jenter som liker å pynte seg, mens andre ikke gjør det...

Mesteparten av "typiske" jenteklær har fine figurer, og det går mye i rosa...

Den ene datteren min er motsetningen til hennes datter... bruker ikke jumpre som ikke har fine figurer, helst skal de være rosa i tillegg... Og aller helst går ho i kjole eller skjørt...(ble nesten krise da ho begynte på skolen nå i høst og ikke lenger fikk lov å gå i skjørt hver dag... )

At Rith så for seg at hennes jente skulle være omtrent som min er, er vel ikke så rart siden mange jenter liker å pynte seg.... Men det gjelder altså ikke alle... Min 6åring begynte å krangle på klærne i 3års alderen, og fra da av skulle det altså være veldig jentete...

Jeg har forresten en fireåring også... Ho foretrekker også overdeler med fine motiver, men farge spiller ingen rolle... ei heller om det er bukse eller skjørt...

Så unger er foskjellige....

[AneM1365380603]

Jeg har barn av begge kjønn. Da jeg ventet den siste sa gynekologen først at det var en gutt. Jeg kjente at jeg ble litt skuffet. Så rettet han på det han hadde sagt, at det var nok en jente. Da ble jeg skuffet igjen...

Det er rare greier, men når barnet er født blir slikt glemt. Jeg tenker fremdeles på at jeg ikke fikk Thomas, men jeg er jo kjempeglad for de jeg har. Jeg angrer litt på at vi hadde navn klart, for jeg tenker litt på han vi ikke fikk nå og da.

[AneM1365380603]

Disse jentene er ikke alltid like nusselige de heller!

Jeg gledet meg stort over å skulle få en jente, og kjøpe søte jenteting og klær med prinsesser og dall. Men tror du hun vil ha det? Neida, fra før hun kunne snakke så vred hun seg av sinne når jeg hadde på henne søte bambi, prinsesse og figurantrekk!

Skjønte ikke hvorfor hun var så sinna! Hun er fortsatt slik, nå er hun snart 6.

Hun vil rett og slett ikke ha klær med figurer overhodet, og jeg vet fortsatt ikke hvorfor!

Smellingen med dører kommer forresten lenge før tenårene

Kos deg med guttene dine i stedet.

Min eldste var akkurat slik som du beskriver. Hun kunne gjerne gå med håret til alle kanter, bare hun slapp å børste det. Nå som hun er tenåring skal jeg si det er andre toner. Hun kan jo ikke vise seg offentlig uten sminke, og klærne bør helst være i bestemte merker.

Søstrene hennes er veldig rosa og dilldall..

[AneM1365380603]

"kjøpe søte jenteting og klær med prinsesser og dall. Men tror du hun vil ha det? Neida, fra før hun kunne snakke så vred hun seg av sinne når jeg hadde på henne søte bambi, prinsesse og figurantrekk!"

jeg håper du forsøker å være humoristisk her.. hvis ikke vil jeg si du har litt for stereotype oppfatninger av jenter.. ;-)

Den ene av jentene mine har vært, og er fremdeles litt slik. Hun har svært bestemte meninger om hvordan hun skal se ut. Helst skal alle strømpebukser være hvite. Hettegensere og bukser er ikke godt nok. Det skal være kjole eller skjørt.

Håret skal være helt på plass. Det betyr at et skjevt hårstrå skal kammes med en våt kam. Hun øver av og til framfor speilet på hvordan et smil skal være. Det vil si at hun smiler ganske kunstig på bilder.

Disse faktene har hun ikke fra sin mor i allefall....

[Gjest kinda]

Disse jentene er ikke alltid like nusselige de heller!

Jeg gledet meg stort over å skulle få en jente, og kjøpe søte jenteting og klær med prinsesser og dall. Men tror du hun vil ha det? Neida, fra før hun kunne snakke så vred hun seg av sinne når jeg hadde på henne søte bambi, prinsesse og figurantrekk!

Skjønte ikke hvorfor hun var så sinna! Hun er fortsatt slik, nå er hun snart 6.

Hun vil rett og slett ikke ha klær med figurer overhodet, og jeg vet fortsatt ikke hvorfor!

Smellingen med dører kommer forresten lenge før tenårene

Kos deg med guttene dine i stedet.

Jeg har en gutt og 3 jenter. Må si det har vært mye enklere med en gutt i tenårene enn jentene, mye mer komplisert med jenter ut i fra min erfaring. Den minste er også å jente, men er bare 9 år. Gruer meg litt allerede.

[Gjest minnah]

Jeg greier ikke å se noe galt i det ho skrev... det er da mange jenter som liker å pynte seg, mens andre ikke gjør det...

Mesteparten av "typiske" jenteklær har fine figurer, og det går mye i rosa...

Den ene datteren min er motsetningen til hennes datter... bruker ikke jumpre som ikke har fine figurer, helst skal de være rosa i tillegg... Og aller helst går ho i kjole eller skjørt...(ble nesten krise da ho begynte på skolen nå i høst og ikke lenger fikk lov å gå i skjørt hver dag... )

At Rith så for seg at hennes jente skulle være omtrent som min er, er vel ikke så rart siden mange jenter liker å pynte seg.... Men det gjelder altså ikke alle... Min 6åring begynte å krangle på klærne i 3års alderen, og fra da av skulle det altså være veldig jentete...

Jeg har forresten en fireåring også... Ho foretrekker også overdeler med fine motiver, men farge spiller ingen rolle... ei heller om det er bukse eller skjørt...

Så unger er foskjellige....

Jo, men at hun liksom skal være skuffet over det. At jenta ikke er nusselig fordi hun ikke vil ha prinsesseklær på seg. Men regner med det var humoristisk ment. )

[Lotte :o)]

Den ene av jentene mine har vært, og er fremdeles litt slik. Hun har svært bestemte meninger om hvordan hun skal se ut. Helst skal alle strømpebukser være hvite. Hettegensere og bukser er ikke godt nok. Det skal være kjole eller skjørt.

Håret skal være helt på plass. Det betyr at et skjevt hårstrå skal kammes med en våt kam. Hun øver av og til framfor speilet på hvordan et smil skal være. Det vil si at hun smiler ganske kunstig på bilder.

Disse faktene har hun ikke fra sin mor i allefall....

*hehe* Det har noe med forbokstaven i navnet å gjøre ;-P

Hun tøtta her er også temmelig bestemt på det. Men, det er en fordel at mor er steng på hva som passer sammen i antrekk, hun er nemlig utrolig nøye på hva som passer og ikke passer etter farger, til å være 3 år :-)

[AneM1365380603]

[quote name=Lotte )' timestamp='1233440828' post='4080669]

*hehe* Det har noe med forbokstaven i navnet å gjøre ;-P

Hun tøtta her er også temmelig bestemt på det. Men, det er en fordel at mor er steng på hva som passer sammen i antrekk, hun er nemlig utrolig nøye på hva som passer og ikke passer etter farger, til å være 3 år :-)

''*hehe* Det har noe med forbokstaven i navnet å gjøre ;-P''

Sikkert de to første bokstavene, og ellers et par andre bokstaver Det er navnene altså.....

Du har jo sett Idol-smilet til snuppa mi, he he... Du kan tro det er godt innøvd. Nå som hun har mistet to tenner nede er smilet innøvd slik at hullene nede ikke synes.

Er dere også der at dere må diskutere antrekket dagen i forveien? Der var vi før, men nå slipper jeg ofte det

3-åringen er bare en light-versjon til sammenligning. Hun har hatt feber i dag, men ytret likevel ønske om å få på en kjole.

[Lotte :o)]

''*hehe* Det har noe med forbokstaven i navnet å gjøre ;-P''

Sikkert de to første bokstavene, og ellers et par andre bokstaver Det er navnene altså.....

Du har jo sett Idol-smilet til snuppa mi, he he... Du kan tro det er godt innøvd. Nå som hun har mistet to tenner nede er smilet innøvd slik at hullene nede ikke synes.

Er dere også der at dere må diskutere antrekket dagen i forveien? Der var vi før, men nå slipper jeg ofte det

3-åringen er bare en light-versjon til sammenligning. Hun har hatt feber i dag, men ytret likevel ønske om å få på en kjole.

Hun er kommet til stadiet det hun setter sammen matchende klær :-) Hun er nesten like flink som sin mor ;D

Skjørt/kjole er dagligdags. Bukser går an til nød ifm. den lille fjonge ;-)

Hun doller seg og danser. Pensko brukes inne, hver dag! Tynnstrømpebukser er forbruksvare *sukk* ... og hun kommanderer oss til å klappe når hun er ferdigdanset. Med et påklistret innøvd smil... ;-)

[AneM1365380603]

[quote name=Lotte )' timestamp='1233441623' post='4080685]

Hun er kommet til stadiet det hun setter sammen matchende klær :-) Hun er nesten like flink som sin mor ;D

Skjørt/kjole er dagligdags. Bukser går an til nød ifm. den lille fjonge ;-)

Hun doller seg og danser. Pensko brukes inne, hver dag! Tynnstrømpebukser er forbruksvare *sukk* ... og hun kommanderer oss til å klappe når hun er ferdigdanset. Med et påklistret innøvd smil... ;-)

Så herlig ) He he. Jeg ser henne virkelig for meg, og jeg kjenner faktene utrolig godt igjen. 6-åringen er den verste av mine. Definitivt!

Hennes høyeste ønske er Askepottsko, men det får hun ikke. Disse plastgreiene med høye hæler er jo farlige for de små.

3-åringen godtar ofte å få bukse på seg, men jeg ser hun føler seg virkelig fin med kjole eller skjørt ) Rosa og lilla er favorittfarver.

[laban]

Jeg tror man alltid, uansett, har en viss tendens til å idyllisere det man ikke har / ikke kan få. Det er ikke sikkert virkeligheten ville vært like fantastisk.

Jeg har en datter, men hun har aldri vært typen med rosa kjole og musefletter. Barndommen hennes er over, og nå har hun stort sett svarte klær og dreadlocks. Men hun har bein i nesa og kommer til å klare seg fint.

Tenk på at minstegutten din kommer til å ha det fantastisk i en familie med to storebrødre. Sønnen min, som "bare" har en søster som er mange år eldre, ville svært gjerne hatt en bror eller to (akkurat som den eldste helst ville hatt en lillesøster).

Han er dødsmisunnelig på etpar "tredjegutter" som vi kjenner.

Jeg tror og håper dere kommer til å ha det kjempefint alle fem i den flotte familien deres. Og som du sikkert vet - det er mange som ville gitt halve livet sitt for å få være mamma til en gutt eller tre.

Lykke til!

[grot]

Dette tror jeg ikke noen kan svare på for din del. Men det er jo slik at man stadig hører uvettige kommentarer fra folk når noen får den 3. eller 4 jenta eller gutten. Jeg tror faktisk jeg har hørt det flest ganger når det er jenter som uteblir i en stor søskenflokk, og det tror jeg rett og slett skyldes at kvinner er langt mer ubetenksomme i kommentarene sine enn det menn er. For det er jo klart at menn kan ha det på akkurat samme måten når jente nr 3 kommer:-)

Jeg var helt tydelig på at jeg ønsket meg jente da jeg skulle ha mitt første barn. Det var egentlig ikke ut i fra forestillinger om rosa kjoler og hårsløyfer. Det var rett og slett at jeg hadde mest erfaring med jenter, ingen av tantebarna jeg hadde rundt meg var gutter. Men så fikk jeg tidlelt verdens nydeligste gutt fra Thailand som tittet på meg med nydelige, brune øyner og jeg var helt solgt lenge før jeg fikk gutten min i armene. Jenta jeg hadde tenkt på var som blåst ut av hodet mitt og fra denne dagen _så_ jeg bare gutter:-) Plutselig la jeg merke til alle skjønne smågutter som fantes rundt omkring.

Da nr 2 meldte sin ankomst ønsket jeg meg gutt. Det var nok mye utifra at jeg tenkte vi muligens bare skulle ha to barn og at en gutt ville bli til større glede for gutten vi allerede hadde. Og at jeg også allerede hadde rukket å bli veldig guttemamma:-)

Kos deg med svangerskapet og lillegutt når han kommer!

[Shadow 650]

Den eldste datteren min var så feminin i barnehagen, at hun ikke utviklet seg motorisk. Trippet rundt ute, og ville ikke bli skitten på skjørtet sitt.

Da hun var 4år, kunne hun fortsatt ikke hinke og måtte til fysioterapeut.

Derfor får hverken hun eller lillesøsteren skjørt/kjole i barnehage/skole. Rett og slett fordi eg ønsker det skal kunne leke - uten å være redd for å bli tilsølt. I dag er begge kjempe aktive.

Jentene mine "skuer" litt om morgenen når mamma har på seg skjørt og sminke. ja, ja..

mvh