Vil jeg alltid savne en datter?

[Gjest 3-barns mamma. -men vil bli 4 barns mamma]

Jeg har 3 jenter. Første er egenfødt,og det er ca 50 år mellom meg og sistfødde jente i familien. Plutselig fikk vi 4 søsken hver vår jente...Utrolig! Neste barn var vi sikre på ble gutt siden vi adopterte fra et "gutteland" Så vi hadde bare klar guttenavn...overraskelsen var stor da vi fikk ei jente...tok oss 1 hundredel sekund å bli SUPERGLADE for det...

Neste adopsjon,samme land.. De sa de bestrever seg på å gi foreldre 1 av hver sort. Så denne gang ventet vi gutt...100 prosent...-men jeg gråt av glede da vi fikk tildeling av nok ei jente... (nesten som underbevisstheten hadde håpet det var ei jente???)

Sånn er det bare...Jeg savner ikke en gutt overhode, jentene arver klær og er så gode venner -(og krangler og hyler som jenter skal), men de er så avhengige av hverandre, og jeg er så glad for at akkurat vi har fått de tre jentene våre.

Står på vent med en ny adopsjon, men er helt likegyldig til kjønn, -tenker selvfølgelig det blir en gutt, men noe sier meg at...hehe joda sånn er det når man er FOR sikker på resultatet.

-Så jeg tror nok du ikke kommer til å savne ei jente...kos deg med guttene dine- de kommer til å bli verdens beste gutter-hver og en især...

[Gjest Mye bedre å være superguttemamma ;)]

Jeg tror innstillingen har mye å si. Min svigermor har alltid vist mest interesse for datteren sin (de har vært mye på shoppingturer, ferieturer og slikt sammen), og det mannen min har drevet med har hun ikke brydd seg noe om. Gjennom oppveksten har det vært mest stas med jenta. Og det er klart da de fikk hvert sitt barn så hadde datteren lettere for å dra hjem til mor. De hadde hele tiden hatt mye kontakt. Det barnebarnet har fått mye mer av både gaver og oppmerksomhet - og har blitt favoritt.

Men venninnen min sin mann har kun brødre, og svigermoren hennes er Superfarmor. Ingen forskjellsbehandling i det hele tatt.

Jeg tror det er dumt å tenke på hva som kunne ha vært. Jeg har ikke noe nært forhold til mamma, og jeg er eneste datter. Hun er mer knyttet til mammadalten - broren min. Jeg har en datter selv, og det er ikke akkurat kjoler og musefletter som er det man merker mest. Nå om dagen er det masse intriger i klassen, og de er bare sju..

[Sofline]

Det var nå tankeløst sagt. er det så om å gjøre å ha minst en av hvert kjønn?

Det er nå enda kjekkere for sønnene dine å få en bror til, og de kan arve klær av hverandre osv... og tenk så kjekt når de blir eldre og kan hjelpe til med "manneting" i huset. Jeg kjenner flere mødre som har tre gutter og de har det kjempekjekt sammen.

Det er da voldsomt hvor lenge man skal prøve. Har hørt i islamske land er det så om å gjøre å få gutter, men det e rjo mannen det kommer an på,

så får han bare døtre, 7 døtre, men han skal ha en gutt.. så har de til slutt 25 unger før de endelig får en sønn.

Man skal sette pris på det man får.

Min mann ønsket seg en sønn, men vi fikk en datter. Men nå er hun den deiligste ungen i verden og vi ville ikke byttet henne mot noen andre.

Og klart hadde det vært kjekt å få gutt neste gang, en av hvert kjønn, men blir det jente blir vi glad da og. Det er jo ikke kjønnet det kommer an på.

''og tenk så kjekt når de blir eldre og kan hjelpe til med "manneting" i huset''

Jeg lurer på hvordan folk hadde reagert hvis du hadde skrevet det var kjekt når jentene blir eldre og kan hjelpe til med "kvinneting" i huset.

[Sofline]

Selv har jeg fire, tre gutter og en jente. Guttene kom tett, to år mellom hver. Jeg syns jeg hadde fått mine tre, og innstilte meg på tre gutter. Savnet etter ei jente var ikke tilstede. Så når "velmenede" tanter sa at det var jo synd at den siste ikke ble ei jente ble jeg ganske sinna. Følte det nesten som om gutten min var mindre verdt fordi han ikke var jente. Personlig tenkte jeg at det kunne jo vært moro med ei jente også, men det var ikke noe savn.

Plutselig, og helt uventet (skjønner fremdeles ikke helt hvordan det skjedde) ble jeg gravid igjen, ti år etter sistemann. Da var det guttene mine som insistete på at jeg fikk få ei jente denne gangen for de syns de hadde nok brødre.

Sistemann ble ei jente og nå kom de gamle tantene på besøk igjen og sa at nå er du vel ferdig siden det endelig ble en jente. Da ble jeg ganske provosert igjen, som om jenta mi var blitt til bare for å oppfylle et ønske jeg ikke hadde. Denne gangen sa jeg i fra og en av tantene snakker fortsatt ikke med meg (uten at det er noe stort savn!!).

Kos deg med de tre guttene dine. Tror ikke du vil føle noe savn etter ei jente, botsett fra i små glimt lure på hvordan ei jente hadde sett ut, ut fra nysgjerrighet.

Det er fryktelig irriterende med sånne kommentarer. Jeg har bare ett barn selv, så jeg har ikke opplevd det direkte, men da sønnen min ble født var det mange som spurte svigerforeldrene mine (som hadde tre gutte-barnebarn i forveien og ingen jenter) om de ikke heller hadde ønsket vi fikk en jente.

[Sofline]

Jeg har en gutt og 3 jenter. Må si det har vært mye enklere med en gutt i tenårene enn jentene, mye mer komplisert med jenter ut i fra min erfaring. Den minste er også å jente, men er bare 9 år. Gruer meg litt allerede.

Det går ikke an å generalisere slik. Jeg vet at moren min ville underskrive på at jenter er lettere enn gutter i tenårene.

[Sofline]

Disse jentene er ikke alltid like nusselige de heller!

Jeg gledet meg stort over å skulle få en jente, og kjøpe søte jenteting og klær med prinsesser og dall. Men tror du hun vil ha det? Neida, fra før hun kunne snakke så vred hun seg av sinne når jeg hadde på henne søte bambi, prinsesse og figurantrekk!

Skjønte ikke hvorfor hun var så sinna! Hun er fortsatt slik, nå er hun snart 6.

Hun vil rett og slett ikke ha klær med figurer overhodet, og jeg vet fortsatt ikke hvorfor!

Smellingen med dører kommer forresten lenge før tenårene

Kos deg med guttene dine i stedet.

Sånn var jeg også da jeg var liten. Dukker, prinsesseting og andre jente-greier skydde jeg som pesten. Men jeg er da jente allikevel... :-)

[Gjest Mirakelet]

''og tenk så kjekt når de blir eldre og kan hjelpe til med "manneting" i huset''

Jeg lurer på hvordan folk hadde reagert hvis du hadde skrevet det var kjekt når jentene blir eldre og kan hjelpe til med "kvinneting" i huset.

Får du jenter så får du håpe du får noen kjekke svigersønner som kan hjelpe deg med manneting

[Sofline]

Får du jenter så får du håpe du får noen kjekke svigersønner som kan hjelpe deg med manneting

Jeg har allerede en mann og en sønn til det. :-)

[Gjest allegodetingertre]

Jeg var i din situasjon helt frem til ultralyden. Hadde to supre gutter og regnet med at den tredje også ville være gutt, selv om jeg ønsket meg jente inderlig. Jeg kom til den konklusjonen at det var selvfølgelig helt greit med en gutt til, det viktigste var at alt var i orden med barnet. Jeg skjøv alle datter-drømmer til side og ventet å få se lille Andreas.

I vårt tilfelle ble det en jente til slutt. Jeg ble sjokkert og kjente et stikk av savn over Andreas som aldri kom. Men så kom gleden, og jeg er nesten skamfull over hvor intens den er. Alle kommenterer at det var vel hyggelig med en jente til slutt. Jeg er jo enig, men jeg demper gleden utad, for det blir liksom dårlig gjort overfor guttene å skulle være ekstra glad nå.

For meg er det ikke rosa klær og musefletter som er lykken. Mine ønsker for en datter ligger flere år frem i tid: kvinnefellesskapet, muligheten til å bli mormor, det å kunne føre kvinnelinjen videre og la ting som har gått i arv fra kvinne til kvinne også kunne gå minst en generasjon videre.

Det er ikke en som meg du ber om svar fra, men jeg har nesten vært "der" og vet at jeg måtte svart ja. Jeg ville alltid savnet en datter, hvis jeg ikke hadde fått det. Jeg ville skjult den følelsen for alle, spesielt for guttene, og jeg ville selvfølgelig vært enormt takknemlig for å ha fått tre flotte gutter. Det er jeg overbevist om at du også blir/er.

De som kommenterer er utrolig frekke. Overse dem eller svar tilbake så de skammer seg.

[Gjest 3-barns mamma, men vil bli 4 barns mamma]

Jeg var i din situasjon helt frem til ultralyden. Hadde to supre gutter og regnet med at den tredje også ville være gutt, selv om jeg ønsket meg jente inderlig. Jeg kom til den konklusjonen at det var selvfølgelig helt greit med en gutt til, det viktigste var at alt var i orden med barnet. Jeg skjøv alle datter-drømmer til side og ventet å få se lille Andreas.

I vårt tilfelle ble det en jente til slutt. Jeg ble sjokkert og kjente et stikk av savn over Andreas som aldri kom. Men så kom gleden, og jeg er nesten skamfull over hvor intens den er. Alle kommenterer at det var vel hyggelig med en jente til slutt. Jeg er jo enig, men jeg demper gleden utad, for det blir liksom dårlig gjort overfor guttene å skulle være ekstra glad nå.

For meg er det ikke rosa klær og musefletter som er lykken. Mine ønsker for en datter ligger flere år frem i tid: kvinnefellesskapet, muligheten til å bli mormor, det å kunne føre kvinnelinjen videre og la ting som har gått i arv fra kvinne til kvinne også kunne gå minst en generasjon videre.

Det er ikke en som meg du ber om svar fra, men jeg har nesten vært "der" og vet at jeg måtte svart ja. Jeg ville alltid savnet en datter, hvis jeg ikke hadde fått det. Jeg ville skjult den følelsen for alle, spesielt for guttene, og jeg ville selvfølgelig vært enormt takknemlig for å ha fått tre flotte gutter. Det er jeg overbevist om at du også blir/er.

De som kommenterer er utrolig frekke. Overse dem eller svar tilbake så de skammer seg.

ærlig talt, selv om du fryder deg over å ha fått en datter, så må du ikke si at de andre som svarer her er frekke fordi de vet at man blir glad for å få sønner. Jeg har vel ikke mye jeg skulle ha sagt, siden jeg har 3 døtre...Tror du jeg er 3 ganger så lykkelig som du da?

Når man ønsker å sette et barn til verden,så er faren for at det blir jente eller gutt 50 prosent... Vet ikke om jeg hadde tatt den sjangsen om kjønnet betyr SÅ mye..

Når vi har satt i gang en ny adopsjon,så er det for å få et BARN kjekt er det om det blir gutt,men jeg vil aldri bli skuffet om det blir jente- for de jeg har er så flotte. Må tilføye at vi har lov å "ønske" kjønn, men det er virkelig ikke viktig for oss. Hvorfor skulle vi det??

naboen min har 2 gutter, og da ho gikk gravid tredje gang,haglet kommentarene om hvor koselig det hadde vært om de fikk jente denne gangen...Ho var så skuffet over vennene sine som mente at "jenter er bedre enn gutter"...Jeg ønsker meg et velskapt barn sa ho - og det ble en flott gutt!!! Ho synes det er litt vanskelig å forholde seg til de som mente det var på tide med ei jente....siden de nok måtte bli litt "skuffet" over gutten...

kjenner jeg blir irritert over at du skriver du alltid ville ha savnet ei datter... man kan ikke savne noe man aldri har hatt. Sønner er på lik linje med døtre. Mine er 3 forskjellige. Første er guttejente, alltid bukser ,skruer bil,spikrer,kjører traktor,fisker osv. nr 2 er opptatt av kjoler og dukker og "mote osv. nr 3 er totalt ROSA...- men utrolig oppfinnsom.

De er forskjellige som natt og dag, og gir meg både gleder og vreder. Jenter i trassalderen er noe fælt noe, sammenlignet med det jeg har sett av guttene til naboen...

Jeg er i alle fall glad for de jeg har, og er glad de er friske.

[Helmi]

Jeg har tre gutter og en jente. Jenten er yngst i flokken.

Med hånden på hjertet kan jeg si at kjønn ikke har hatt noen betydning for meg - det å få et friskt, levende barn har vært det eneste som har betydd noe.

Jeg kan ikke huske noen gang da vi kun hadde gutter, å ha fått en eneste sårende bemerkning. Heller typen "wow!" da jeg sa at vi hadde 3 barn av samme kjønn.

Når du snakker om å savne noe en aldri har hatt, blir det veldig søkt og fremmed for meg.

Jeg, og mange andre, har opplevd å miste et barn - da kan vi snakke om savn.

[morsan]

''og tenk så kjekt når de blir eldre og kan hjelpe til med "manneting" i huset''

Jeg lurer på hvordan folk hadde reagert hvis du hadde skrevet det var kjekt når jentene blir eldre og kan hjelpe til med "kvinneting" i huset.

Det er nå så, men fra et innlegg som inneholdt såpass mye fint, var det nesten litt unødvendig å trekke frem denne ene...;-/

[Gjest togli]

Kan det være at folk fornemmer at du er litt skuffet over å få en sønn igjen? Da vil det lett komme kommentarer....

Jeg har tre døtre og har hele tiden fokusert på at det var akkurat disse tre døtrene jeg ville ha (og det var det jo også )

Når jeg var på UL siste gang, spurte folk meg hvilket kjønn det var. Da smilte jeg stort og sa at det så ut som ei flott jente og at storesøstrene var kjempeglade for å få ei lillesøster. Jeg mente det heldigvis oppriktig også Når jeg svarte slik, så fikk jeg heller ingen tankeløse kommentarer om kjønnet.

Nå er jeg ferdig med å få de ungene jeg skal ha, og noen ganger lurer jeg på hvordan en sønn ville sett ut - men noe mer enn det tenker jeg ikke på. Jeg er bare litt nysgjerrig

Det viktige for deg blir å fokusere på hvor heldig du er som har tre friske, flotte sønner Man velger selv sine tanker, avhengig av hva man fokuserer på

[laban]

ærlig talt, selv om du fryder deg over å ha fått en datter, så må du ikke si at de andre som svarer her er frekke fordi de vet at man blir glad for å få sønner. Jeg har vel ikke mye jeg skulle ha sagt, siden jeg har 3 døtre...Tror du jeg er 3 ganger så lykkelig som du da?

Når man ønsker å sette et barn til verden,så er faren for at det blir jente eller gutt 50 prosent... Vet ikke om jeg hadde tatt den sjangsen om kjønnet betyr SÅ mye..

Når vi har satt i gang en ny adopsjon,så er det for å få et BARN kjekt er det om det blir gutt,men jeg vil aldri bli skuffet om det blir jente- for de jeg har er så flotte. Må tilføye at vi har lov å "ønske" kjønn, men det er virkelig ikke viktig for oss. Hvorfor skulle vi det??

naboen min har 2 gutter, og da ho gikk gravid tredje gang,haglet kommentarene om hvor koselig det hadde vært om de fikk jente denne gangen...Ho var så skuffet over vennene sine som mente at "jenter er bedre enn gutter"...Jeg ønsker meg et velskapt barn sa ho - og det ble en flott gutt!!! Ho synes det er litt vanskelig å forholde seg til de som mente det var på tide med ei jente....siden de nok måtte bli litt "skuffet" over gutten...

kjenner jeg blir irritert over at du skriver du alltid ville ha savnet ei datter... man kan ikke savne noe man aldri har hatt. Sønner er på lik linje med døtre. Mine er 3 forskjellige. Første er guttejente, alltid bukser ,skruer bil,spikrer,kjører traktor,fisker osv. nr 2 er opptatt av kjoler og dukker og "mote osv. nr 3 er totalt ROSA...- men utrolig oppfinnsom.

De er forskjellige som natt og dag, og gir meg både gleder og vreder. Jenter i trassalderen er noe fælt noe, sammenlignet med det jeg har sett av guttene til naboen...

Jeg er i alle fall glad for de jeg har, og er glad de er friske.

Jeg tror ikke hun mente at vi som har svart / kommentert i tråden, er frekke. Jeg tror hun sikter til de som kommer med kommentarer av typen "jaja, da får dere vel prøve enda en gang", når de hører om minstegutten.

[Gjest Elextra]

Da jeg ventet barn nr. to, som jeg mer eller mindre visste var siste barnet, kjente jeg et ørlite stikk av skuffelse da jeg fikk vite at det ble en gutt til.

Men gleden over å ha to friske barn overskygger totalt den eventuelle lille skuffelsen over ikke å få en jente.

Dessuten er det, som andre nevner, mange fordeler ved å ha barn av samme kjønn.

[Gjest Elextra]

En utfordring er det, både for svigermor og svigerdatter, for det kommer jo også an på svigerdatteren om hun er villig til å inkludere svigermoren eller om hun bare fokuserer på det som i hennes øyne gjøres på feil måte.

Min svigerdatter er veldig opptatt av at vi skal få et like godt forhold til barnebarnet vårt, som det hennes foreldre har, og de unge kjører i ca 10 timer hver vei, for å kunne være her i to dager, slik at vi kan følge med i utviklingen på barnebarnet. De kommer ca en gang i måneden.

Og det er jeg glad for, og kontakten med svigerdatteren blir bedre og bedre.

''de unge kjører i ca 10 timer hver vei, for å kunne være her i to dager, slik at vi kan følge med i utviklingen på barnebarnet. De kommer ca en gang i måneden.''

Oi, det var imponerende! Du bør være glad for at ikke jeg er svigerdatteren din .

[Gjest høstløv]

''de unge kjører i ca 10 timer hver vei, for å kunne være her i to dager, slik at vi kan følge med i utviklingen på barnebarnet. De kommer ca en gang i måneden.''

Oi, det var imponerende! Du bør være glad for at ikke jeg er svigerdatteren din .

Ja, jeg har funnet ut at hun er en perle av de sjeldne.

[Gjest Elextra]

Ja, jeg har funnet ut at hun er en perle av de sjeldne.

Antakelig er du en fin svigermor også, ellers hadde de nok ikke kommet så ofte.

Har selv en fin svigermor, men tviler meget sterkt på at jeg hadde orket reise så langt så ofte likevel.

[morsan]

Antakelig er du en fin svigermor også, ellers hadde de nok ikke kommet så ofte.

Har selv en fin svigermor, men tviler meget sterkt på at jeg hadde orket reise så langt så ofte likevel.

''Har selv en fin svigermor, men tviler meget sterkt på at jeg hadde orket reise så langt så ofte likevel.''

Enig;-) Jeg har kortere vei enn som så til min egen fantastiske mor, men er heller ikke der én gang i måneden. Hverdagen er altfor slitsom til at vi orker det. Heldigvis er hun pensjonist og kan ta seg noen turer til oss også:-)

[Gjest høstløv]

''Har selv en fin svigermor, men tviler meget sterkt på at jeg hadde orket reise så langt så ofte likevel.''

Enig;-) Jeg har kortere vei enn som så til min egen fantastiske mor, men er heller ikke der én gang i måneden. Hverdagen er altfor slitsom til at vi orker det. Heldigvis er hun pensjonist og kan ta seg noen turer til oss også:-)

Desverre har jeg problemer ift å reise til dem, jeg bruker rullestol og de har toalett og soverom i 2. etasje.