Livet er slitsomt

[Orio]

Og det ser ikke ut til å bli bedre.

Hver gang jeg prøver å ta tak i ting og få orden på livet mitt virker det som det dukker opp ti nye problemer jeg må ta tak i. Kanskje det er like greit å gi opp med en gang.

Og så lurer jeg på en ting. Jeg tror hele tiden folk misliker meg, hater meg, ønsker å skade meg og gjøre livet mitt vanskelig. Hvordan vet jeg om dette er tvangstanker/paranoide tanker eller virkelighet?

[FGT]

Har du fått noen diagnose på dine plager ?

[Orio]

Har du fått noen diagnose på dine plager ?

Opptil flere. "Hoveddiagnosen" er vel tilbakevendende depresjoner.

[FGT]

Opptil flere. "Hoveddiagnosen" er vel tilbakevendende depresjoner.

Dette høres ut som om det er mer inn i bildet en depresjon. Tror ikke at det kan ha med virkeligheten å gjøre, hvis du ikke da bare omgårs med folk du har såret eller har oppført deg dårlig mot ?

[Gjest Vinita]

Det er best å ta en ting av gangen,kan være vanskelig når det er flere problemer å ta tak i,men man må prioritere litt og legge til side det som er minst viktig.

Og når det gjelder tanker på at andre vil skade deg,du kan se deg tilbake..har disse menneskene skadet deg tidligere?

Hvis ikke,hvor realistisk er det at de skal gjøre det nå?

[Gjest xbellax]

"Og det ser ikke ut til å bli bedre.

Hver gang jeg prøver å ta tak i ting og få orden på livet mitt virker det som det dukker opp ti nye problemer jeg må ta tak i. Kanskje det er like greit å gi opp med en gang."

Det er merkelig det der egentlig, man kan være skråsikker på at dersom man sliter med et eller annet så bare baller det på seg. Ikke gi opp Orio, det går over. Du kommer deg gjennom det, men det er et rent helvete når det står på. Tenk (vel forsøk) at du også får noe igjen av dette, disse smellene, fallene, du lærer noe om deg selv, om livet, om relasjoner. Det er en forbannet brutal måte å lære på, men på en egen måte vil du romme mer enn hva du gjorde før. Hang in there.. Gi deg selv pause, krev av deg selv at du tar pauser.

"Og så lurer jeg på en ting. Jeg tror hele tiden folk misliker meg, hater meg, ønsker å skade meg og gjøre livet mitt vanskelig. Hvordan vet jeg om dette er tvangstanker/paranoide tanker eller virkelighet?"

Konfrontere. Konfrontere. Konfrontere. Og tvihold på din sunne fornuft som vi begge vet at du har rikelige mengder av.

[Orio]

"Og det ser ikke ut til å bli bedre.

Hver gang jeg prøver å ta tak i ting og få orden på livet mitt virker det som det dukker opp ti nye problemer jeg må ta tak i. Kanskje det er like greit å gi opp med en gang."

Det er merkelig det der egentlig, man kan være skråsikker på at dersom man sliter med et eller annet så bare baller det på seg. Ikke gi opp Orio, det går over. Du kommer deg gjennom det, men det er et rent helvete når det står på. Tenk (vel forsøk) at du også får noe igjen av dette, disse smellene, fallene, du lærer noe om deg selv, om livet, om relasjoner. Det er en forbannet brutal måte å lære på, men på en egen måte vil du romme mer enn hva du gjorde før. Hang in there.. Gi deg selv pause, krev av deg selv at du tar pauser.

"Og så lurer jeg på en ting. Jeg tror hele tiden folk misliker meg, hater meg, ønsker å skade meg og gjøre livet mitt vanskelig. Hvordan vet jeg om dette er tvangstanker/paranoide tanker eller virkelighet?"

Konfrontere. Konfrontere. Konfrontere. Og tvihold på din sunne fornuft som vi begge vet at du har rikelige mengder av.

Konfronter, sier du. Hvem skal jeg konfrontere? Med hva? Jeg kan da ikke gå rundt og spørre "hva mente du med det?" "gjorde du det for å såre meg?". Eller for å være mer konkret: Du har ikke svart på spørsmålet mitt om psykose. Er det fordi du hater meg?

Det er sånne tanker som dukker opp hele tiden, noen ganger lar de seg påvikre av fornuft, men hvis jeg er utmattet er ikke fornuften sterk nok. Hvis folk ikke ønsker meg dit peppern gror allerede vil de garantert gjøre det hvis jeg spør om alle mine merkelige tanker er riktige.

[Orio]

Det er best å ta en ting av gangen,kan være vanskelig når det er flere problemer å ta tak i,men man må prioritere litt og legge til side det som er minst viktig.

Og når det gjelder tanker på at andre vil skade deg,du kan se deg tilbake..har disse menneskene skadet deg tidligere?

Hvis ikke,hvor realistisk er det at de skal gjøre det nå?

Jeg er helt elendig til å prioritere, i alle fall noen ganger. Alt føles livsviktig. Tror evnen til å prioritere også krever et minimum av overskudd, først da går det an å se realistisk på ting. Men for å få overskudd er det nødvendig å klare å prioritere.

Når det gjelder sannsynligheten for at folk som enda ikke har skadet meg kommer til å gjøre det i fremtiden har min ikke helt rasjonelle side et klart svar: De har ikke gjort noe enda fordi de vil lure meg til å føle meg trygg. Da blir angrepet 100 ganger verre når det kommer.

[Gjest xbellax]

Konfronter, sier du. Hvem skal jeg konfrontere? Med hva? Jeg kan da ikke gå rundt og spørre "hva mente du med det?" "gjorde du det for å såre meg?". Eller for å være mer konkret: Du har ikke svart på spørsmålet mitt om psykose. Er det fordi du hater meg?

Det er sånne tanker som dukker opp hele tiden, noen ganger lar de seg påvikre av fornuft, men hvis jeg er utmattet er ikke fornuften sterk nok. Hvis folk ikke ønsker meg dit peppern gror allerede vil de garantert gjøre det hvis jeg spør om alle mine merkelige tanker er riktige.

Ja, jeg ser den. Det jeg tenker er at kanskje (bare kanskje) kan en konfrontasjon på emner som handler om din sikkerhet, din trygghet, hjelpe deg til å bevare fornuften. Jeg tenker at ovenfor dine nærmeste, dine aller nærmeste venner og/eller familie, samt behandler. Dersom du tar fatt i tanken du har og forteller din venn/venner at du sliter, at du er redd og at du derfor trenger deres forsikringer i blant, kanskje vil dette gjøre det enklere for dem å forstå hvor du befinner deg og samtidig støtte deg i dette helvete du opplever.

Vondt å lese det du skriver Orio, håper du får en rolig natt.

[Gjest Vinita]

Jeg er helt elendig til å prioritere, i alle fall noen ganger. Alt føles livsviktig. Tror evnen til å prioritere også krever et minimum av overskudd, først da går det an å se realistisk på ting. Men for å få overskudd er det nødvendig å klare å prioritere.

Når det gjelder sannsynligheten for at folk som enda ikke har skadet meg kommer til å gjøre det i fremtiden har min ikke helt rasjonelle side et klart svar: De har ikke gjort noe enda fordi de vil lure meg til å føle meg trygg. Da blir angrepet 100 ganger verre når det kommer.

Virker jo umulig da,begynne å ta AP?

Det hjelper jo på slike ting.