Hvor ofte fritidsaktiviteter på foreldrene?

[Gjest Gift med idrettslaget]

Mannen min sparker fotball, noe som er supert da han har en inaktiv jobb og dessuten sliter en del med at han lett legger på seg og ikke har den beste ryggen. De har treninger to dager i uka. I snitt er det en kamp i uke, gjerne på helg. Av og til er det kamp både lørdag og søndag, men da er som regel neste helg ledig.

Dette er vel og bra, men i tillegg er det hele tiden noe ekstra med dette idrettslaget. Dugnader, møter, loddsalg, arrangering av cuper. Mye av dette kommer barneidretten til gode, og det er supert. Men jeg synes det blir mye da det i snitt stjeler fire dager i uka. I tillegg kommer alle telefoner, og dessuten merarbeid da folk trekker seg fra kioskvakt eller billettvakt og noen må ta over.

Jeg ønsker ikke å være kjip kone som nekter mannen å delta på noe, men det blir i meste laget synes jeg. Eldstebarnet vårt har ofte besøk eller skal i bursdag eller noe, og yngste må fortsatt passes på hele tiden. Mannen er ingen latsabb på hjemmebane, han er flink med både hus og barn. Han kompenserer så absolutt for tiden han er borte, så det er ikke slik at alt faller på meg. Men jeg føler at dette stjeler fryktelig mye av familietiden. For eksempel har svigers en hytte vi kan låne i helgene, og jeg ville gjerne ha brukt den mer før barna blir enda større og synes hyttetur med mamma og pappa er kjedelig, eller at de har mer fast program.

Hva tenker dere? Hvor mye tid synes dere er greit å bruke til fritidsaktiviteter?

[Gjest uten ildsjeler stopper Norge]

Så du snuttene im "ildsjelene" på TV før idrettsgallaen? Det re disse ildsjelene som gjør at organisasjonsnorge går rundt.

Uten disse ildsjelene hadde vi ingen skolekorps, idrettslag, teaterlag, turistforeninger, naturverngrupper etc etc. Ingen skiløyper ble oppkjørt, ingen alpinanlegg preparert, ingen skøyteis lagt.

La du merke til hva de sa var den begrensende faktor/bøygen: Kona.

Jeg var en slik en. Dirigent i korpset en kveld, korpsleder i skolekorpset to kvelder, fotballoppmann fire kvelder. I tillegg kamper for guttene, korpstreff, en fotballkamp som måtte dømmes osv osv. Tross utelukkende misnøye og kritikk på hjemmebane, ville jeg gjort det igjen. Noen må stille opp for barna og ungdommen. Jeg vet ikke hvem det har reddet, men jeg vet at blant de flere hundre jeg møtte, er det i hvert fall en rusmisbruker mindre enn det ville ha vært. Det var verdt det :-) !

[Gjest Gift med idrettslaget]

Så du snuttene im "ildsjelene" på TV før idrettsgallaen? Det re disse ildsjelene som gjør at organisasjonsnorge går rundt.

Uten disse ildsjelene hadde vi ingen skolekorps, idrettslag, teaterlag, turistforeninger, naturverngrupper etc etc. Ingen skiløyper ble oppkjørt, ingen alpinanlegg preparert, ingen skøyteis lagt.

La du merke til hva de sa var den begrensende faktor/bøygen: Kona.

Jeg var en slik en. Dirigent i korpset en kveld, korpsleder i skolekorpset to kvelder, fotballoppmann fire kvelder. I tillegg kamper for guttene, korpstreff, en fotballkamp som måtte dømmes osv osv. Tross utelukkende misnøye og kritikk på hjemmebane, ville jeg gjort det igjen. Noen må stille opp for barna og ungdommen. Jeg vet ikke hvem det har reddet, men jeg vet at blant de flere hundre jeg møtte, er det i hvert fall en rusmisbruker mindre enn det ville ha vært. Det var verdt det :-) !

Jeg er veldig klar over verdien i det han gjør - noe av problemet ligger da også i de som sier at jada, de kan selge billetter en søndag, men vips, så gidder de ikke likevel. Og det stjeler fra andre verdifulle ting. Hytteturer, skiturer med egne barn osv. Jeg er støttemedlem på treningssenteret pga at tiden jeg egentlig kunne brukt der som regel blir spist opp av idrettslaget. Ironisk nok har vi i familien innsett at vi ikke har tid til at eldstebarnet kaster håndball, kabalen gikk ikke opp i helgene.

Desssverre er han også en som aldri sier nei. Det hender at han i begynnelsen av sesongen sier ja til å jobbe med a og b, men så svikter de som skal gjøre c og d, og noen må jo gjøre det. Det burde være mulig å jobbe gratis en dag i uka f.eks, hvilket er langt mer overkommelig. Nå er det noen få som må gjøre alt.

[Tinkebøtta]

Jeg hadde ikke funnet meg i at mannen min brukte 4 kvelder i uka pluss nesten hver helg på egne aktiviteter, uansett eventuelt samfunnsnyttig motiv.

Særlig ikke dersom dette gikk på bekostning av tid med egne barn, oppfølging av barnas aktiviteter og ikke minst familiesamvær.

Hvor mye som er "passe" egenaktivitet tror jeg ikke det går an å svare generelt på. Kommer vel an på begge foreldrenes arbeidssituasjon, hvor mange barn og alder på barna, toleranseevne til ektefelle i forhold til å være "alene" mm.

[Gjest Gift med idrettslaget]

Jeg hadde ikke funnet meg i at mannen min brukte 4 kvelder i uka pluss nesten hver helg på egne aktiviteter, uansett eventuelt samfunnsnyttig motiv.

Særlig ikke dersom dette gikk på bekostning av tid med egne barn, oppfølging av barnas aktiviteter og ikke minst familiesamvær.

Hvor mye som er "passe" egenaktivitet tror jeg ikke det går an å svare generelt på. Kommer vel an på begge foreldrenes arbeidssituasjon, hvor mange barn og alder på barna, toleranseevne til ektefelle i forhold til å være "alene" mm.

Nei, det er i grunnen dette jeg tenker også. Arbeidet han gjør er viktig, men det kan likevel bli for mye. Jeg gjør en del nyttig for vanskeligstilte barn i jobben min, men jeg ville ikke jobbet 60 timer i uka likevel. Balansen blir feil.

[Tinkebøtta]

Nei, det er i grunnen dette jeg tenker også. Arbeidet han gjør er viktig, men det kan likevel bli for mye. Jeg gjør en del nyttig for vanskeligstilte barn i jobben min, men jeg ville ikke jobbet 60 timer i uka likevel. Balansen blir feil.

.... og jeg skulle likt å se den pappaen som fant seg i like mye ansvar alene for at kona skulle dyrke sin og andres interesser på fritiden.

Her hjemme prøver vi å fordele det noenlunde likt. Vi trener begge et par morgener eller ettermiddager i uken, forsøker så langt det lar seg gjøre å sette av helgene til aktiviteter som inkluderer hele familien.

[Gjest vi gjør ting sammen!]

Jeg har ingen faste fritidsaktiviteter. Og det er bevisst valg for både mannen min og meg.

Istedenfor prioriterer vi familieaktiviteter isammen med barna. Det kan være å gå på ski, skøyter, turer i skog og mark osv.

Vi får masse frisk luft og mosjon av dette også og ikke minst vi har flott familietid og jeg og min mann kommer tettere innpå hverandre når vi lager felles minner og kan dele gledene over opplevelsene med hverandre.

Det er sunt for barn og ekteskap. Ikke minst så er det bare noen få år til vårt eldste barn blir en aktiv tenåring som vi ikke kommer til å se snurten av til tider. Så vi vil ta vare på kosen sammen så lenge som mulig. Og gir også sunne interesse videre til ungdommen som blir vant til gode vaner.

Oss selv kan prioriteres når ungene er flyttet hjemmefra. Hobbyer tåler perioder i livet med avbrekk!

[Gjest vi gjør ting sammen!]

Så du snuttene im "ildsjelene" på TV før idrettsgallaen? Det re disse ildsjelene som gjør at organisasjonsnorge går rundt.

Uten disse ildsjelene hadde vi ingen skolekorps, idrettslag, teaterlag, turistforeninger, naturverngrupper etc etc. Ingen skiløyper ble oppkjørt, ingen alpinanlegg preparert, ingen skøyteis lagt.

La du merke til hva de sa var den begrensende faktor/bøygen: Kona.

Jeg var en slik en. Dirigent i korpset en kveld, korpsleder i skolekorpset to kvelder, fotballoppmann fire kvelder. I tillegg kamper for guttene, korpstreff, en fotballkamp som måtte dømmes osv osv. Tross utelukkende misnøye og kritikk på hjemmebane, ville jeg gjort det igjen. Noen må stille opp for barna og ungdommen. Jeg vet ikke hvem det har reddet, men jeg vet at blant de flere hundre jeg møtte, er det i hvert fall en rusmisbruker mindre enn det ville ha vært. Det var verdt det :-) !

Ekteskap uten barn eller voksne barn tåler slike ildsjeler. De som var på tv var jo ganske gamle...ikke sant?

Her er det snakk om sin egen barnefamilie som ikke ser pappa så mye som de kanskje ønsker og burde. Et ekteskap som kanskje blir dårligere på sikt og ender i den halve delen som glir fra hverandre og skilles. Er det bedre?

Det er en tid for alt er det noe som heter og det er det mye sant i.

[laban]

Dilemmaet ligger jo i at de som er "flinkere" til å prioritere familien, kanskje er nettopp de som melder forfall og dropper ut fra oppgaver de har tatt på seg. Konene deres sier at det blir for mye, og så må du og familien ta støyten.

Den beste løsningen er vel at han strammer inn slik at ting blir mer forutsigbare, men det er vanskelig. Dvs. at han tar de oppgavene som er avtalt, men slutter å være evig reserve. Det krever at han tar tak i de andre ressurspersonene og får opp administrasjonsnivået. Det må være et annet system enn at han alltid overtar hvis noen svikter, med faste reserver eller noe annet som legger ansvaret på de som faktisk svikter, ikke på ham. Dessuten må det være høyere terskel for å droppe ut i siste liten, og han må være flinkere til å si nei når noen gjør det allikevel.

Det er enklere når man vet hvilke kvelder / helger som er ledige og hvilke som er opptatt. Sett dere sammen når terminlistene kommer (for kamper og cuper) og definér noen "blanke" helger som skal forbli ledige, uansett hva de mindre ansvarlige måtte finne på.