NHD og andre-forferdelig reaksjon

[florista]

Hva kan det tyde på når en reagerer ganske kraftig på ting, som normale mennesker ikke reagerer på?

Et eksempel: Hvis noen sier noe til meg, som jeg i ettertid, hvis jeg bruker fornuften min, ser at de ikke mente noe vondt med det, så kan jeg bli helt fortvilet og gå over til selvskading for å "løse opp" det som herjer inni meg...

Har tenkt på borderline, men jeg viser det ikke til noen... jeg blir sint på meg selv, og løser det med selvskading... Det holder med et blikk, så tyder jeg det på min måte, blir redd og usikker og "roer meg ned" med selvskading...

Jeg vet det er fryktelig umodent av meg, men jeg klarer ikke å la være... og jeg skammer meg så fryktelig...

Mvh

[Gjest J31!]

Jeg kjenner til det der..

Jeg driver ikke med selvskading, bortsett fra at jeg blir så sliten og fortvilet at den eneste måten jeg makter å takle det på er å sove..

Nå er det jo enkelte her inne som mener jeg burde få eupf diagnosen, men det har jeg ikke.

Jeg har sett nhd skrive at det ikke er noe som heter "borderline inni seg" og at diagnosekriteriene tar utgangspunkt i adferd/handlinger.

Jeg synes ikke du skal skamme deg over at du skader deg selv. Jeg synes tvert om det er modig gjort av deg å ta det opp. Jeg mener å ha lest at det går an å få hjelp til det, ved å finne andre måter å takle den indre smerten på.

Har du snakket med noen om dette, en behandler?

[jasåsånnerdet]

Kanskje det er angst du har..Har det selv, og jeg slet veldig med at jeg overanalyserte og feiltolket (før jeg begynte med medisin). Det var utrolig slitsomt.

Kanskje det hadde vært aktuelt med behandling for deg (psykolog, etc.)? Du kan jo ta det opp med fastlegen din.

[Gjest J31!]

Kanskje det er angst du har..Har det selv, og jeg slet veldig med at jeg overanalyserte og feiltolket (før jeg begynte med medisin). Det var utrolig slitsomt.

Kanskje det hadde vært aktuelt med behandling for deg (psykolog, etc.)? Du kan jo ta det opp med fastlegen din.

Kan jeg spørre hvordan du fungerte da du hadde det slik?

[florista]

Jeg kjenner til det der..

Jeg driver ikke med selvskading, bortsett fra at jeg blir så sliten og fortvilet at den eneste måten jeg makter å takle det på er å sove..

Nå er det jo enkelte her inne som mener jeg burde få eupf diagnosen, men det har jeg ikke.

Jeg har sett nhd skrive at det ikke er noe som heter "borderline inni seg" og at diagnosekriteriene tar utgangspunkt i adferd/handlinger.

Jeg synes ikke du skal skamme deg over at du skader deg selv. Jeg synes tvert om det er modig gjort av deg å ta det opp. Jeg mener å ha lest at det går an å få hjelp til det, ved å finne andre måter å takle den indre smerten på.

Har du snakket med noen om dette, en behandler?

Takk for svar begge to.

Jeg går til en psykiater, og fått diagnosen PTSD. Men jeg lurer på hvorfor jeg reagerer så sterkt på så "små" ting...

Borderline pasienter er jo mer utadvente, er de ikke? Jeg er en stille og rolig person som gjør veldig lite ut av meg... jeg tar det kun utover meg selv...

[Gjest Dalek]

Jeg kjenner til det der..

Jeg driver ikke med selvskading, bortsett fra at jeg blir så sliten og fortvilet at den eneste måten jeg makter å takle det på er å sove..

Nå er det jo enkelte her inne som mener jeg burde få eupf diagnosen, men det har jeg ikke.

Jeg har sett nhd skrive at det ikke er noe som heter "borderline inni seg" og at diagnosekriteriene tar utgangspunkt i adferd/handlinger.

Jeg synes ikke du skal skamme deg over at du skader deg selv. Jeg synes tvert om det er modig gjort av deg å ta det opp. Jeg mener å ha lest at det går an å få hjelp til det, ved å finne andre måter å takle den indre smerten på.

Har du snakket med noen om dette, en behandler?

Jeg har EUPF og kan slite med lignende ting men tar det ikke ut som regel på noen. Likefullt er det vist borderline. Skulle ønske disse legene kunne bli enige med seg selv. Feks bli dypt såret av en bagatell og ustabil på den måten selv om en ikke tar det ut. En forstyrret identitetsfølelse. Synes nære relasjoner er veldig vanskelig etc. Så kan det være impulsivitet på andre områder enn akkurat selvskading. Feks stort matintak og lignende. Jeg synes EUPF diagnosen er vanskelig å svelge men synes jeg i terapien får jobbe med jeg sliter med uavhengig av diagnose. Og endel av det jeg sliter med minner nok om borderline som trådstarter her snakker om slik at diagnosen ikke er tatt helt ut av det blå. Selv om jeg mye heller skulle hatt en annen diagnose fordi det er så mye stigma rundt det. Men det er viktig å huske at borderline diagnosen dreier seg om mer enn akkurat dette med utagering av følelser å gjøre og mine behandlere er således uenig med NHD slik jeg har forstått det at PF primært diagnostiseres på bakgrunn av adferd.

[Gjest J31!]

Takk for svar begge to.

Jeg går til en psykiater, og fått diagnosen PTSD. Men jeg lurer på hvorfor jeg reagerer så sterkt på så "små" ting...

Borderline pasienter er jo mer utadvente, er de ikke? Jeg er en stille og rolig person som gjør veldig lite ut av meg... jeg tar det kun utover meg selv...

Jeg tør ikke uttale meg om diagnose. Vet bare at ptsd er en angstlidelse. Kan det ikke ha en sammenheng med det da tror du?

Jeg har levd med en borderliner i mange år, og har veldig vanskelig for å tro at det er det det dreier seg om iallefall (men så finnes det jo grader av denne lidelsen også).

Selv er jeg forsiktig med å tenke diagnose, er lett for å bli farget av det og.

Synes du skal bringe det frem for din behandler så du får hjelp for det og lære deg å takle det annerledes. Er vondt å ha det sånn..

[Gjest J31!]

Jeg har EUPF og kan slite med lignende ting men tar det ikke ut som regel på noen. Likefullt er det vist borderline. Skulle ønske disse legene kunne bli enige med seg selv. Feks bli dypt såret av en bagatell og ustabil på den måten selv om en ikke tar det ut. En forstyrret identitetsfølelse. Synes nære relasjoner er veldig vanskelig etc. Så kan det være impulsivitet på andre områder enn akkurat selvskading. Feks stort matintak og lignende. Jeg synes EUPF diagnosen er vanskelig å svelge men synes jeg i terapien får jobbe med jeg sliter med uavhengig av diagnose. Og endel av det jeg sliter med minner nok om borderline som trådstarter her snakker om slik at diagnosen ikke er tatt helt ut av det blå. Selv om jeg mye heller skulle hatt en annen diagnose fordi det er så mye stigma rundt det. Men det er viktig å huske at borderline diagnosen dreier seg om mer enn akkurat dette med utagering av følelser å gjøre og mine behandlere er således uenig med NHD slik jeg har forstått det at PF primært diagnostiseres på bakgrunn av adferd.

''Selv om jeg mye heller skulle hatt en annen diagnose fordi det er så mye stigma rundt det.''

Jeg synes det er så utrolig leit at det er sånn :-(

[Gjest xbellax]

Du klarer å la være om du vil, å skade seg er et valg du har; et vanskelig valg er det nok helt sikkert i din situasjon fordi jeg vil tro dette ikke bare har med følelser å gjøre men og at det er blitt et destruktivt mønster og desverre har vi en tendens til å tviholde på det som fungerer selv om det er destruktivt, -men altså det er likefullt et valg. Hva skjer dersom du ikke skader deg? Det må være et rent helvete å være så emosjonell og reagere så kraftig på hva andre ser på som småting men er der andre måter du kan håndtere dette på enn å skade deg? Medisiner kan og være med på å gjøre deg mer stabil og litt mer tykkhudet, har du forsøkt noe?

[Gjest J31!]

Jeg kom til å tenke på noe.. har du det alltid sånn, at du reagerer på denne måten, eller bare av og til? Tror du at andre mener det vondt?

For meg har det hjelpa med kognitiv og metakognitiv terapi. Selvtilliten er blitt styrket med det. Det gjelder å jobbe for å koble inn fornuften i det det skjer, tenke alternativt ("det var sikkert ikke sånn h*n mente det" osv).

For meg funker det. Mem trening gjelder også her ;o)

[florista]

Du klarer å la være om du vil, å skade seg er et valg du har; et vanskelig valg er det nok helt sikkert i din situasjon fordi jeg vil tro dette ikke bare har med følelser å gjøre men og at det er blitt et destruktivt mønster og desverre har vi en tendens til å tviholde på det som fungerer selv om det er destruktivt, -men altså det er likefullt et valg. Hva skjer dersom du ikke skader deg? Det må være et rent helvete å være så emosjonell og reagere så kraftig på hva andre ser på som småting men er der andre måter du kan håndtere dette på enn å skade deg? Medisiner kan og være med på å gjøre deg mer stabil og litt mer tykkhudet, har du forsøkt noe?

Takk for svar og tanker...

Jeg går på efexor, men det har ikke gitt mye effekt.

Jeg reagerer ikke slik hver gang, men ganske ofte. Jeg forstår at selvskading ikke er løsningen. Og vet jeg klarer å slutte - har i alle fall klart meg uten i flere år... inntil for 5måneders tid siden...

:-(

Det er så slitsomt, og jeg vet at reaksjonen er "unødvendig og dum"...

Mvh

[jasåsånnerdet]

Kan jeg spørre hvordan du fungerte da du hadde det slik?

Jeg var svært vanskelig å forholde meg til. Jeg slet ut vennene mine fordi jeg var så mistroisk og skeptisk. Overanalyserte alt som ble sagt.

Det var slitsomt for både meg og dem rundt meg. Jeg holdt meg mye for meg selv. Tenkte alt for mye, grublet på alt og ingenting.

[jasåsånnerdet]

Jeg har EUPF og kan slite med lignende ting men tar det ikke ut som regel på noen. Likefullt er det vist borderline. Skulle ønske disse legene kunne bli enige med seg selv. Feks bli dypt såret av en bagatell og ustabil på den måten selv om en ikke tar det ut. En forstyrret identitetsfølelse. Synes nære relasjoner er veldig vanskelig etc. Så kan det være impulsivitet på andre områder enn akkurat selvskading. Feks stort matintak og lignende. Jeg synes EUPF diagnosen er vanskelig å svelge men synes jeg i terapien får jobbe med jeg sliter med uavhengig av diagnose. Og endel av det jeg sliter med minner nok om borderline som trådstarter her snakker om slik at diagnosen ikke er tatt helt ut av det blå. Selv om jeg mye heller skulle hatt en annen diagnose fordi det er så mye stigma rundt det. Men det er viktig å huske at borderline diagnosen dreier seg om mer enn akkurat dette med utagering av følelser å gjøre og mine behandlere er således uenig med NHD slik jeg har forstått det at PF primært diagnostiseres på bakgrunn av adferd.

EUPF?

[Gjest Dalek]

EUPF?

Emosjonelt Ustabil personlighetsforstyrrelse

[florista]

Emosjonelt Ustabil personlighetsforstyrrelse

Men slik jeg har forstått det, er du, når du har EUPF, veldig ustabil og en vanskelig person å forholde seg til. Med store raseriutbrudd, etc.

Jeg er en veldig stille person, som helst ikke vil være i nærheten av folk, men når jeg først er det, og jeg blir usikker på hva de mener, etc, kan jeg reagere med å bli sint på meg selv, men viser det aldri for de. Så de kan ikke se noe på meg...

Eller?

[Gjest Dalek.]

Men slik jeg har forstått det, er du, når du har EUPF, veldig ustabil og en vanskelig person å forholde seg til. Med store raseriutbrudd, etc.

Jeg er en veldig stille person, som helst ikke vil være i nærheten av folk, men når jeg først er det, og jeg blir usikker på hva de mener, etc, kan jeg reagere med å bli sint på meg selv, men viser det aldri for de. Så de kan ikke se noe på meg...

Eller?

Jeg er egentlig sånn også. De aller fleste oppfatter meg som vennlig og hyggelig. Men når jeg er usikker blir jeg sårbar og grubler mye og derfor så unngår jeg nære relasjoner. Hvis jeg blir usikker og redd trekker jeg meg heller tilbake. Jeg gjør heller ikke desperate anstrengelser for å ikke bli forlatt etc.

Jeg er verken voldelig eller har ustabilt sinne eller noe sånt og tar det ikke utover andre. Så jeg kjenner meg heller ikke igjen i den beskrivelsen. Tror det finnes veldig mange varianter av den diagnosen egentlig. Jeg kan reagere ved å hive i meg masse mat feks hvis jeg blir veldig følelsesmessig stressa.

[Gjest Har noen trekk, slitsomt det!]

Jeg er egentlig sånn også. De aller fleste oppfatter meg som vennlig og hyggelig. Men når jeg er usikker blir jeg sårbar og grubler mye og derfor så unngår jeg nære relasjoner. Hvis jeg blir usikker og redd trekker jeg meg heller tilbake. Jeg gjør heller ikke desperate anstrengelser for å ikke bli forlatt etc.

Jeg er verken voldelig eller har ustabilt sinne eller noe sånt og tar det ikke utover andre. Så jeg kjenner meg heller ikke igjen i den beskrivelsen. Tror det finnes veldig mange varianter av den diagnosen egentlig. Jeg kan reagere ved å hive i meg masse mat feks hvis jeg blir veldig følelsesmessig stressa.

256 varianter, har jeg hørt....

Veldig stigmatiserende, ja.

[Gjest J31!]

Jeg var svært vanskelig å forholde meg til. Jeg slet ut vennene mine fordi jeg var så mistroisk og skeptisk. Overanalyserte alt som ble sagt.

Det var slitsomt for både meg og dem rundt meg. Jeg holdt meg mye for meg selv. Tenkte alt for mye, grublet på alt og ingenting.

Jeg har det ikke så ille som dette..

Det må være grusomt å ha det sånn.:-(

[jasåsånnerdet]

Jeg har det ikke så ille som dette..

Det må være grusomt å ha det sånn.:-(

Jeg _hadde_ det sånn for ca 5 år siden...