hjemme fra jobben og psyk...

[Gjest Absolutt anonym]

Det har vært ekstremt mye press på meg en lang stund nå, og det har gjort at jeg er blitt sliten i "nervene". I går kveld besluttet jeg at jeg ikke orket å gå på jobb i dag. Har en svært krevende jobb hvor man er nødt til å fungere skikkelig for å klare jobben. Har mye med mennesker og gjøre. I dag er jeg altså hjemme fordi jeg har vondt i sjela, kan man vel si. Egentlig hadde jeg hatt godt av å gå en tur, men så er jeg redd for å bli observert og mistenkt for å skulke, hvilket jeg ikke gjør! Jeg bor på et lite sted... Hva sier dere andre, er det lov til å vise seg utendørs når man ikke har vært på jobb? Jeg har ikke sagt noe om hva som feiler meg, bare at jeg er syk...

[Gjest J31!]

Jeg mener det er lov, og gjør det faktisk selv, nettopp fordi det å være ute av heimen og/eller ute i frisk luft er god medisin.

[Gjest kizi]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet på noen måter. Det er lov å ta vare på seg selv. Vi lever dessverre i et samfunn som krever mye av oss, også at en skal takle det meste. Kjenner godt igjen det du beskriver etter å ha jobbet i helsevesenet over tid. Det er ingen som takker deg uansett. Å lytte til sin sjel når den strever er viktig, Ellers kan problemene bli så store, at det krever lang tid å komme tilbake. For å gi andre mennesker omsorg, må man sørge for å gi til seg selv, for å ha noe å gi andre.

Å gå tur for meg, er den beste medisin når jeg har vondt i sjelen. Gjør det du også med god samvittighet. Ikke la andre stoppe deg, fordi du lurer på hva de tenker. Det er kun du som vet hvordan du har det nå.

Lykke til

[Onsdag1365380628]

Det er fullt lov å være hjemme fra jobben og psyk. Da har man godt av å gå en tur og få frisk luft. Likevel ville jeg personlig ikke gjort det. Ihvertfall hadde jeg ventet til ettermiddagen og gjort turen litt diskre på et vis. Jeg hadde følt det ubehagelig å kanskje treffe noen fra jobb, og jeg hadde sikkert følt at jeg ble snakket om. De har ingenting med det, greit nok, men dette har med mine følelser å gjøre. Og så lenge man ikke har sagt noe om årsaken til sykefraværet blir det kanskje enda mer å snakke om.

Vi har forøvrig snakket litt om akkurat dette på jobben, da en av mine kollegaer hadde truffet sin overordnede på kjøpesenteret en ettermiddag hun hadde vært borte fra jobb. Hun synes det var pinlig og nettopp derfor kom samtalen igang. Det kom fram av samtalen at vi alle kunne ha behov for¨å gjøre ærender i byen selv om vi ikke var på jobb. Det kunne feks være nødvendig ærend på apotek eller at vi hadde vært hos legen. Vi skulle ikke føle oss uglesett av den grunn mente vår trivelige overordnede.

Jeg ville likevel ikke gådd tur midt på lyse formiddagen.

[Gjest fibrodama]

Jeg ville ikke gjort det, f ordi jeg vet at det er bare folk som selv har vært syke og psyke som skjønner den greia der. Folk som ikke sliter med verken fysiske eller psykiske skavanker, de vil ta det som skulking. Og da er slarva i gang. Så selv har jeg alltid holdt meg innendørs når jeg har vært borte fra jobb. Nå var jeg riktignok aldri hjemme fra jobb om jeg ikke lå til sengs forresten, og det er vel nettopp noe av grunnen til at jeg er uføretrygdet i dag. Med den 'artige' diagnosen fibromyalgi. Men heller for ansvarsfull enn å være en unnasluntrer, selv om en ikke får takk for førstnevnte heller.