Hva er det med han?

[Gjest J31!]

Jeg begynner å bli sånn passelig fortvilet over hvordan faren min oppfører seg mot moren min. Igjen har han en dårlig periode, hvor han sitter oppe om natta, hetser mamma, grubler over fortid, snakker om fortid osv osv. Alt er alle andres skyld. Han er feilfri.

Jeg vet at jeg kan ta ansvar for dette ved å holde meg unna, overse o.l og at _hun_ må ta et valg. Men det er vanskelig når det blir så nærme. Sånn sett blir dette syting fra min side.

Men tror ikke hun er sterk nok til å befri seg fra han. Han har henne i sitt grep. Vi barna gir henne vår fulle støtte, men nei... jeg tror ikke på henne lenger.

Igår ble viste jeg igjen mamma tydelig hva jeg mente, for jeg synes hun klager veldig mye. Det gjør meg vondt å si det, men.. Hun er som en åpen bok, og kan ikke holde på _noe_. Som om hun er helt gjennomsiktig. Det gjør hun også til pappa, forteller han alt mulig. SELV om hun vet at det kan gi henne problemer senere, altså at han vil bruke det imot henne. Jeg sa det rett ut til henne at hun er dum som gjør det. Jeg så hun ble lei seg.

Idag forteller hun meg at hun ikke orker mer. Og det er ikke første gang. Jeg ser hvor sliten hun er. Hun er virkelig tålmodigheten selv. Verdens snilleste menneske. Jeg har sett henne sint kun en gang i løpet av livet, og jeg har sett henne grått kansje to ganger. Men hun er som en dørmatte for pappa. Tror dere ville fått sjokk om jeg fortalte dere alt jeg vet om han og hva han har gjort mot henne. Jeg vet mange ting som jeg skulle ønske jeg hadde vært foruten. Det er helt sykt. Og vi ungene har vært psykolog for mamma i all tid. Tro meg, for den som "kjenner" meg her inne, så har jeg hatt et meget godt liv/ekteskap om man sammenligner.

Han har igjen en dårlig periode. Alt dreier seg om han. Sitter opp hele natta, og holder mamma våken. Beskylder henne for alt mulig rart, at hun har et forhold til en ung mann på jobben, at hun kun er ute etter pengene til pappa osv osv.

Moren hans var psykotisk i perioder. Og dette minner om det samme. Hun var rett og slett ond i slike perioder. Det er pappa også. Men kun mot mamma.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette innlegget. Kansje bare skrive det av meg. Føler meg så maktesløs, fordi jeg ikke kan gjøre noe.

Jeg synes dette er forferdelig, og vanskelig å forholde seg til. Har jo nok med meg selv. Men det er ikke så enkelt å bare overse heller.. Det var det når jeg bodde titalls mil unna. Men ikke nå, det blir for tett.

[Gjest Geir]

Du kan ikkje leve mor di sitt liv, du kan heller ikkje ta hennes valg, det er ene og alene hennes ansvar.

Spesielt DU burde prøve å ikkje innvolvere deg følelsesmessig i dette (du har nok med deg sjøl som du skriver), i den fasen du er nå så må du søke mot det som bygger deg opp og ikkje det som bryter deg ned.

Om du ligger å grubler på dette så hjelper det ikkje din mor, snarere tvetrt imot for da vil ho bekymre seg over åssen du har det i tillegg.

Men, eg vet...

Dette er vanskelig, når det gjelder mennesker vi er glad i.

[meira]

Du kan ikkje leve mor di sitt liv, du kan heller ikkje ta hennes valg, det er ene og alene hennes ansvar.

Spesielt DU burde prøve å ikkje innvolvere deg følelsesmessig i dette (du har nok med deg sjøl som du skriver), i den fasen du er nå så må du søke mot det som bygger deg opp og ikkje det som bryter deg ned.

Om du ligger å grubler på dette så hjelper det ikkje din mor, snarere tvetrt imot for da vil ho bekymre seg over åssen du har det i tillegg.

Men, eg vet...

Dette er vanskelig, når det gjelder mennesker vi er glad i.

Det virker som om din far er syk med vrangforstillinger . Ser din mor dette? At dette er sykdom/vrangforestillinger, og samme hvor hensynsfull hun er,så vil han ikke slutte å projosere sitt over på henne.At han selv tror på sine vrangforestillinger, og vil straffe din mor på sine sannheter som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, er nok en veldig tung situasjon for din mor.

Hvor gammel er din far?

Har du søsken som ser dette, som kan støtte din mor oppi dette,siden du har mye å stå i selv for tiden..

Mvh

[Gjest J31!]

Du kan ikkje leve mor di sitt liv, du kan heller ikkje ta hennes valg, det er ene og alene hennes ansvar.

Spesielt DU burde prøve å ikkje innvolvere deg følelsesmessig i dette (du har nok med deg sjøl som du skriver), i den fasen du er nå så må du søke mot det som bygger deg opp og ikkje det som bryter deg ned.

Om du ligger å grubler på dette så hjelper det ikkje din mor, snarere tvetrt imot for da vil ho bekymre seg over åssen du har det i tillegg.

Men, eg vet...

Dette er vanskelig, når det gjelder mennesker vi er glad i.

Takk for gode tanker :-) Det hjalp faktisk.. selv om jeg har skrevet om det før. Og, du har helt rett.

Jeg prøver å ta avstand, ikke tenke på det. Sier til meg selv at jeg ikke kan gjøre noe med det. Jeg vil ihvertfall ikke ta det opp med han. Det er jeg for feig til. Orker ikke ta den "kampen", det blir et helvete bare. Dessuten er mannen syk (somatisk) i tillegg.

Det er vanskelig, for det er to voksne mennesker det er snakk om. Ingen av dem tar noe ansvar hva dette gjelder.

Tok med meg ungene ut i sted. Fikk det litt på avstand på den måten også.

[Gjest J31!]

Det virker som om din far er syk med vrangforstillinger . Ser din mor dette? At dette er sykdom/vrangforestillinger, og samme hvor hensynsfull hun er,så vil han ikke slutte å projosere sitt over på henne.At han selv tror på sine vrangforestillinger, og vil straffe din mor på sine sannheter som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, er nok en veldig tung situasjon for din mor.

Hvor gammel er din far?

Har du søsken som ser dette, som kan støtte din mor oppi dette,siden du har mye å stå i selv for tiden..

Mvh

Det kan være noe i det du sier.. Ikke så lett å vite egentlig. Han virker klar og "normal" ellers. Det er kun mot henne han er sånn, tar seg sammen når vi er i nærheten.

Søsknene mine er like maktesløse. Han er passert 60.

Takk for tanker rundt dette :-)

[Gjest Vinita]

Vi kan aldri forandre andre eller leve livet for andre!

Dette er livet til din mor og far,hva de velger å gjøre med det er opp til dem. Du kan leve ditt liv,for deg selv og dine barn.

[Gjest J31!]

Vi kan aldri forandre andre eller leve livet for andre!

Dette er livet til din mor og far,hva de velger å gjøre med det er opp til dem. Du kan leve ditt liv,for deg selv og dine barn.

Jo, jeg er helt enig med deg i det.. og det er heller ikke min oppgave å fikse dette for dem. Jeg vet det så inderlig vel.

Men jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det. Hva jeg skal gjøre.

Ville det ikke vært egoistisk av meg å bare la mamma i stikken, om du skjønner hva jeg mener?

Det gjør meg vonndt.

[Lillemus]

Jo, jeg er helt enig med deg i det.. og det er heller ikke min oppgave å fikse dette for dem. Jeg vet det så inderlig vel.

Men jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det. Hva jeg skal gjøre.

Ville det ikke vært egoistisk av meg å bare la mamma i stikken, om du skjønner hva jeg mener?

Det gjør meg vonndt.

Jeg skjønner deg utmerket godt. De færreste klarer vel å sitte og se på at en de har nær og kjær blir mishandlet fysisk eller psykisk av partneren sin og bare trekke på skuldene og si:"Nei, du er voksen, dette får du ordne opp i selv, jeg gidder ikke bry meg."

[Gjest J31!]

Jeg skjønner deg utmerket godt. De færreste klarer vel å sitte og se på at en de har nær og kjær blir mishandlet fysisk eller psykisk av partneren sin og bare trekke på skuldene og si:"Nei, du er voksen, dette får du ordne opp i selv, jeg gidder ikke bry meg."

Fornuften vet at jeg ikke kan gjøre noe, og at jeg bør la være å bruke energi på det. Mens følelsene derimot.. Nei, jeg vingler.

[Gjest Vinita]

Jo, jeg er helt enig med deg i det.. og det er heller ikke min oppgave å fikse dette for dem. Jeg vet det så inderlig vel.

Men jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det. Hva jeg skal gjøre.

Ville det ikke vært egoistisk av meg å bare la mamma i stikken, om du skjønner hva jeg mener?

Det gjør meg vonndt.

Forstår at det er vanskelig ja,har en far selv som ikke alltid har vært så "stabil" for å si det sånn,og en mor som er snill som dagen er lang.

Ble sprø av å tenke på hvordan hun hadde det,og at hun i det hele tatt holdt ut. Men måtte jo bare lære meg å tenke at,hun er et voksent menneske og må ta sine valg her i livet.

[Gjest J31!]

Forstår at det er vanskelig ja,har en far selv som ikke alltid har vært så "stabil" for å si det sånn,og en mor som er snill som dagen er lang.

Ble sprø av å tenke på hvordan hun hadde det,og at hun i det hele tatt holdt ut. Men måtte jo bare lære meg å tenke at,hun er et voksent menneske og må ta sine valg her i livet.

Ja.. det er vel kansje det det handler om.. å bare lære seg å godta at det er sånn.. får jo ikke gjort stort med det likevel.

Så idag har jeg gjort alt annet enn å tenke på det. Dvs, jeg har forsøkt å ha et ytre fokus. Bl.a ved å delta i tråder her på dol..

Takk for at du delte din erfaring :-)

[Gjest Vinita]

Ja.. det er vel kansje det det handler om.. å bare lære seg å godta at det er sånn.. får jo ikke gjort stort med det likevel.

Så idag har jeg gjort alt annet enn å tenke på det. Dvs, jeg har forsøkt å ha et ytre fokus. Bl.a ved å delta i tråder her på dol..

Takk for at du delte din erfaring :-)

Bare hyggelig : )

Håper du får en fin kveld uten bekymringer!

[Gjest J31!]

Bare hyggelig : )

Håper du får en fin kveld uten bekymringer!

Like måte )